Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

onsdag 31. oktober 2012

1803–7 Marie Elisabeth Larsdatter


Hverken Marie Elisabeth eller mannen hennes, Samuel Olsen[i] er aa finne i folketellingen av 1801.

Da de trolovet[ii] seg nesten tre aar tidligere var Samuel bosatt i Sandefjord, og ved vielsen[iii] 2 november 1798 var ogsaa Marie Elisabeth dér.

Dersom man gjör den forholdsvis sterke antagelsen at Marie Elisabeth var hjemmehörende i Sandeherred finner man en passende kandidat til hennes rolle i en pike med nesten det navnet – denne heter Maren - og som ble födt 18 november 1780 som datter av Lars Johannesen Gressberg og Cathrine Pedersdatter i Sandefjord.

Dette kandidaturet blir en anelse styrket ved at man observerer at en  fadrene ved Marie Elisabeth’s datters – Karen Anne – daap[iv] 19 oktober 1803 var Anders Pettersen Gressberg fra Sandefjord.

Datteren til Lars Johannesen Gressberg og Cathrine Pedersdatter - Maren Elisabeth, med andre ord - ble selv döpt[v] 25 november 1780 og fikk da fadrene Inger, Lars Jensens; Marthe Olsdatter; Andräas Giertsen; Peter Gresberg; og Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Paa den annen side: kandidaturet svekkes en anelse ved at det ikke er funnet noen konfirmasjon som passer. Og, for den saks skyld, noen ytterligere opplysninger, overhodet. Inntil videre.


[i] Se 1803-6 Samuel Olsen
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1798, Ekteviede 1798, Fødte og døpte 1799, side 85.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1798, Ekteviede 1798, Fødte og døpte 1799, side 85.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1803, side 115.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1780, Konfirmerte 1734-1738, side 134.

tirsdag 30. oktober 2012

1803 – 6 Samuel Olsen


Samuel Olsen og konen Marie Elisabeth Larsdatter er ikke med i folketellingen av 1801 for Sandherred. Ikke noe annet sted i landet, heller, ser det ut til.

Paa den annen side, da de trolovet[i] seg 29 juni 1798 var det klart at Samuel var bosatt i Sandefjord, selv om det ikke er sagt noe eksplisitt om hvor Marie Elisabeth bodde. Minst en av kausjonistene var ogsaa knyttet til Sandefjord: Christen Baalsen, mens det av sammenhengen kan gjettes at den andre ogsaa var derifra: Christen Larsen.

Ved vielsen[ii] 2 november samme aar er det imidlertid klart at ogsaa Marie Elisabeth var fra byen.

Da de fikk en datter, Karen Anne, i 1803 er det ogsaa utvilsomt at de da - og klart - ble satt i forbindelse med Sandefjord. Hun ble födt 11 oktober og döpt[iii] 19 samme maaned. Ved daapen fikk hun fadrene Mari Larsdatter Rukla; Katrine [NN]sdatter; Anders Larsen Botten, Sandefjord; Johan Nielsen, Sandefjord; og Anders Pettersen Gressberg, Sandefjord: listen motsier ikke tanken om tilhörighet i byen.

Matros Samuel Olsen döde i Sandefjord i 1814 og ble begravet[iv] den 24 april det aaret. Han ble 36 aar gammel.

[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1798, Ekteviede 1798, Fødte og døpte 1799, side 85.
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1798, Ekteviede 1798, Fødte og døpte 1799, side 85.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1803, side 115.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1814, side 206.

mandag 29. oktober 2012

1803-5 Frideriche Sophie Baltzersdatter Hageman


Frideriche Sophie var annen datter av Balthazar Kristian Hagemann[i] og Anne Margrete Falck[ii] som hadde giftet seg paa Nötterö to aar i forveien og flyttet raskt til Sandefjord der de fikk datteren Anthonette[iii] som kom til verden straks för jul i 1801.

Efterhvert fikk Friedrich Sophie flere sösken: Peter Fredrik i 1806; Töger i 1807; Charlotte Emilie i 1808; Karl Fredrik i 1810; Barthea Christiane i 1816 og Caspar Fredrik i 1817 – for a regne opp de av barna som er funnet saa langt.

Hun ble konfirmert[iv] 20 september – 18 söndag efter trefoldighet - 1818 og ble rangert som nummer 2 av 35 piker – efter storesösteren Anthonette. Begge fikk karakteren „udmerket”. Mens Anthonette er notert aa ha hatt naturlige kopper, var Frideriche vaksinert „v. T”  dvs, av Tveten.

26 juni 1825 ble det lyst for Frideriche Sophie og Hr Candidat. Theol. Wilhelm Hvidt Schröeter, sönn av sogneprest Schröeter i Sandar. Vielsen[v] fant sted noen uker senere, den 15 juli. Kausjonistene var Sognepresten selv og brudens far; ved vielsen var vitnene Anton Grön og Peder [NN][vi].

Samme aar var – eller ble - Wilhelm Schröeter utnevnt til sogneprest i Bindalen i Nordland[vii]. Det er forelöbig ikke funnet noen barn av ekteparet födt der för Wilhelm fikk et fetere kall som „Residerende Kapellan til Næs paa Romerike” i 1828[viii].

Efter noen aar paa Näs fikk paret datteren Julie Beathe Fredrikke som ble födt 13 september 1834 – dette i fölge Johan Frederik Schroeter's samlede Descendens, men ikke verifisert i primärkilder.

Derimot blir födsel og daap for Vilhelm Frederik Sofus bekreftet: han kom til verden 20 juli 1836 og ble döpt[ix] 26 desember samme aar, ved den anledning fikk han fadrene Frue Maria Werner; Fröken Lehna Grönvold; Jomfru Lise Juul, Pastor Rolf Olsen; Kjöbmand, Lieutenant Werne; Kjöbmand Jacob Juul; Landhandler Bergh; Student Wilhelm Koren; og Wilhelm Schöeter. För kirkehandlingen var barnet blitt hjemmedöpt av faren.

Neste barn var ogsaa födt paa Romerike, han saa dagens lys  19 februar 1841 og ble döpt[x] 24 juni samme aar. I den forbindelse fikk han navnet Johan Vilhelm Konstantin og fadrene Madame G: Mosen; Jomf B: Hagemann; D: Christie; Sogneprest Christie; [NN] O:P: Olsen; Stud Theol Quigstad; [NN] Pedersen; og [NN][NN].

Ikke lenge efter at Johan var döpt flyttet familen til Drammen, for det var der neste barn ble födt paa Strømsø 4 desember 1842. Dette var datteren Karoline Margrete Marie; hun ble döpt[xi] 1 juni 1843 og i den anledning fikk hun fadrene Fru Rebekka Lange; H Langes Kone paa Bragernes; Fröken Julie Dietrichsen; Sogneprest Arup; [N] Borch; Kaptein Jens Schröeder; Mägler [NN] Bang; og [NN] [NN]. I forbindelse med daapen finner man at ved siden av aa väre residerende kappelan til Strömsö og Bragernes er Wilhelm naa ogsaa sogneprest til Tangen.

To og et halvt aar senere kom Jenny Therese den 25 mars 1845, hun ble döpt 13 juli samme aar. Ved daapen ble hun sett efter av fadrene Frue Johanne fas. Petersen; Jomfru Thea Arup; Byfoged Dahl; Kaptein H:N: Lange; [NN] N. Bache; [NN] Fredriksen; [NN] Wilhelm [NN]; og Kjöbmand  Fr Wöhler. I denne innförselen er Wilhelm oppfört som „Sogneprest” men ut at kallet blir angitt.

Muligens det siste barnet var Sofie Kristine som kom til verden 6 september 1847. Hun ble döpt[xii] 16 april aaret efter, 1848 og fikk da fadrene Mad Olava Nielsen; Jomfru Wilhelmine Bang; Kjöbmand Hans Kjär; Overlärer Olsen; Procurator Midelfart; Pastor Dietrichson; og Köbmand CK Blom.

Fredriches mann, sognepresten til Strömsö og Tangen, döde 28 mars 1863 og ble begravet[xiii] 4 April 1863, dödsaarsaken ble angitt som „Nervefeber” – altsaa tyfoid.

Fredriche ble värende pa Strömsö i Drammen efter at hun ble enke. I 1865[xiv] finner man henne gaard nummer 31 – muligvis eiet av skipsrederen Jens Henrich Grauer – der hun bor sammen med yngstedatteren Sophie og en tjenestepike paa 25 aar som het Else Larsdatter og kom fra Eiker.

Ved folketellingen i Drammen i 1885[xv] bodde Fredriche i gaard nummer 38f 190d i bydelen Mellem Bragernes; hun hadde en leilighet i annen etasje, og sammen med henne bodde ogsaa noen barnebarn, saa som Jens Fredrik som var assistent ved Meteorologiske Institutt, pikene Dorthea Maria og Fredrikke Sophie, en tjenestepike og noen leieboere fra Aalesund.

Der ikke lykkes aa slaa fast hvornaar Fredriche Sophie döde, men hun er ikke med i folketellingen for Drammen i 1900.


[i] Se 1801-9 Balthazar Kristian Hagemann
[ii] Se 1801-10 Anne Margrete Falck
[iii] Se 1801-11 Anthonette Balzersdatter Hageman
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Konfirmerte 1818, side 251.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1825, side 210.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Ekteviede 1825, side 212.
[vii] Denne opplysningen kommer fra http://www.dialektika.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1326&tree=01, som igjen siterer „Byskriver i Rudkøbing Johan Frederik Schroeter's samlede Descendens”, H.R. Hiorth-Lorentzen, Haderslev, 1878, held by Per Brahde, Myrdalstræde 153, Aalborg Øst 9220, Denmark, brahde@gmail.com
[viii] Denne opplysningen kommer fra http://www.dialektika.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1326&tree=01, som igjen siterer „Byskriver i Rudkøbing Johan Frederik Schroeter's samlede Descendens”, H.R. Hiorth-Lorentzen, Haderslev, 1878, held by Per Brahde, Myrdalstræde 153, Aalborg Øst 9220, Denmark, brahde@gmail.com
[ix] Kildeinformasjon: Akershus fylke, Nes, Ministerialbok nr. I 6 (1833-1845), Fødte og døpte menn 1836, side 24.
[x] Kildeinformasjon: Akershus fylke, Nes, Ministerialbok nr. I 6 (1833-1845), Fødte og døpte menn 1841, side 52.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=533&idx_id=533&uid=ny&idx_side=-55
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060307020055.jpg
[xi] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 12 (1830-1847), Fødte og døpte 1843, side 120.
[xii] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 14 (1848-1858), Fødte og døpte 1848, side 4.
[xiii] Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Strømsø, Ministerialbok nr. I 15 (1859-1868), Døde og begravede 1863, side 343.

1803-4 Magrete Marie Caspersdatter Asmuss


Magrete Marie var annet barn og förste datter av Skovrider Caspar Bernhard Asmuss[i] og konen Maria Muulen[ii]. Det förste barnet var Johan Bernhard Asmuss[iii] som ble födt i Sandefjord i januar 1801.

Hun ble födt 26 mars 1803 og ble döpt[iv] 28 april samme aar og fikk fadrene Madame Ole Thorsen Gogstad; Jomfru Katrine Schröeter; Herr Olsen; Herr Waale; Carl Grön; og Procurator Herr Hoppe.

Noe mer er ikke funnet om Magrete Marie.


[i] Se 293 Caspar Bernhard Asmuss
[ii] Se 294 Maria Muulen
[iii] Se 295 Johan Bernhard Asmuss
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1803, side 113.

søndag 28. oktober 2012

1803- 3 Thor Jeremiasen


Jeremias Andreasen Reiner[i] og Andrea Kristine Nord[ii] hadde allerede fire barn[iii] da Thor ble födt 11 februar 1803. Han ble döpt[iv] en maaned senere, den 12 mars. Ved den anledningen fikk han fadrene Ellen Marie, Engvold Johansens; Sövrine Bylovsdatter, Sandefjord; Mathias Guttormsen Berg; Peder Bylovsen; og Kristen Nielsen, Sandefjord.

De barna paret allerde hadde da de bodde i hus 18 i Vestre Gate der de drev, i 1801[v], smie og vertshus. Det var et temmelig stort hushold: foruten ekteparet og barna fant man Jeremias’ 82 aar gamle mor, to tjenestepiker og tre smedsvenner der.

Thor Jeremiasen Rejnert fikk ikke leve opp, han döde knappe to aar gammel, oppunder jul, og ble begravet[vi] 5 desember 1804.

                                               






[i] Se 269 Jeremias Andreasen Reiner
[ii] Se 270 Andrea Kristine Norr
[iii] Se 271 Andreas Reiner; 272 Hendrik Jörgen Reiner; 273 Abraham Reiner og 274 Maren Reiner.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1803, side 113.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1805, side 195.

lørdag 27. oktober 2012

1803-2 Anne Johanne Berg


Anne Johanne var datter av Johannes Jakobsen Berg[i] og Giöe Larsdatter[ii] som bodde i Sandefjord, i hus 15 i Östre Gate, i 1801[iii]. Johannes Berg var tobaksspinner av yrke, og hadde drevet med det i Larvik för han kom til Sandefjord der han muligvis arbeidet for Abraham Böckman. Det er usikker hvor Johannes kom fra, men Giöe var Sandefjordspike: foreldrene var velstaaende nok til at det maatte betale skatt i 1762.

Anne Johanne kom til verden 12 februar 1803 og ble döpt[iv] 3 mars; ved den anledningen fikk hun fadrene Petrine Berg; Anne Marie Waale; Petter Jakobsen fra Laurvig;           Ole Thommesen Paust; og Peder Christensen [?], Sandefjord.

Da hun ble döpt hadde Anne Johanne allerede fem eldre sösken[v]: Jacob (11); Thor (9); Anne Helvig (6) Preben (3); og Peder (1). To aar efter at hun selv ble födt fikk foreldrene nok en sönn, Peter, som saa dagens lys 13 mai 1805 og ble döpt[vi] 5 juni samme aar med fadrene Kristine Marie, Jakob Osmundsens Kone i Sandefjord; Anne Thorsdatter, Sandefjord; Ole Joahnnesen Grön; Hans Johannesen Grön[vii]; og Hendrick [NN].

21 juli 1805 ble Anne Johanne vaksinert[viii] mot kopper av Tveten i Sandefjord.

Et par aar senere flyttet familien til Larvik hvor faren etter hvert opparbeidet et betydelig tobakksspinneri nede i Kongegata[ix]. Om dette hadde noe forbindelse med vanskeligehtene til Abraham Böchman – han mistet alt han eiet omtrent paa disse tider.

Anne Johanne ble konfirmert[x] i Larvik i 1817, närmere bestemt den 13 April, som nummer én av 14 piker i kullet, og med „Dom andgaaende Kundskab og Opförsel” paa „5” og „5”.

Faren döde av nervefeber 1 november 1819 og ble begravet[xi] aatte dager senere, den 9 november, av „nervefeber” – eller som det kalles i moderne tid, Tyfoidfeber[xii].

En eller annen gang mellom 1819 og 1825 er familien flyttet ut av Larvik, for de er ikke med folketellingen for Larvik i 1825.

Fire aar senere gifter Anne Johanne seg i Larvik. Den utvalgte var Kjöpmann Otter Daniel Steen, 26 aar gammel og fra Fredrichsvern og bryllupet[xiii] stod 12 februar 1829. Forloverne var Kjöpmann Otter Steen i F:Värn og Tobakssp: J: Berg i Sandefjord.

Otter og Anne Johanne skulle ha fatt sitt förste barn senere samme aar, men 3 oktober fikk hun en dödfödt pike[xiv].

To aar senere, 17 januar 1831, gikk det bedre for den dagen ble sönnen Otter födt. Han ble döpt[xv] 10 uker senere, den 3 april og fikk da fadrene Madame Berg; Jomfru Steen; Kjöbmand Otter Steen i Fredriksvern; Daniel Steen; J. Berg i Sandefjord; Handelsmand [?] Preben Berg; og Barnets Fader.

Nestemann var ogsa en gutt, Hans Thorvald, som ble födt 4 november 1834 og döpt[xvi],[xvii] 22 februar aaret efter, altsaa i 1835. Denne gangen ble fadrene Madame Falckenberg; Jomfru Solan [?] fra Sandefjord; Kjöbmand H.P.Berg; Kjöbmand Simonsen; Köbmand Pettersen fra Colding; Kjöbmand Otter Steen fra Fredriksvärn; Kjöbmand Peter Berg; og og C.E Bruun.

Derefter fulgte Johannes, han ble födt 15 august 1836 og döpt[xviii],[xix] 13 november samme aar, og fikk fadrene Madame Berg fra Sandefjord; Jomfru Marie Steen fra Fredriksvern; Kjobmand Peder Berg; Kjöbmand O:D: Steen; Handelsbetjent Bertel Steen; og Handelsbetjent Prebensen.

Tilslutt fikk paret en pike: Hilda Marie. Hun ble födt 30 april 1838 og döpt[xx] 2 september samme aar. Ved daapen fikk hun fadrene Madam Thommesen; Jomfru Marie Berg; Kjöbmand C:L: Sörensen; Kjöbmand O: Steen; Kjöbmand P: Steen og [NN] Christiansen.

Ektemannen Otter Daniel Steen döde för sin kone, men det er ikke kjent naar. Antagelig var det efter 1840, for Tor Björvik forteller at „I 1840 kjøpte P.J. Berg[xxi] gården Nedre Bisjord i Tjølling. Han var panthaver, og kjøpte gården på auksjon etter Otter Daniel Steen, som da gikk konkurs[xxii]

Hvorfor han gikk konkurs er ikke kjent, men det kan tenkes aa ha sammenheng med en serie rettssaker han var involvert i efter et slagsmaal med Andreas Wright, som gjorde sine hoser grönne hos Jomfru Berg – mot hennes brors vilje. Broren hadde bedt Otter Steen om aa holde öye med huset og stanse besök fra Wright mens han selv var paa en forretningsreise, og dermed gikk det riktig galt[xxiii]. Rettssakene endte med at Otter maatte betale store böter og saksomkostninger.

Efter at mannen döde flyttet Anne Johanne – det er ikke kjent nöyaktig naar men det maa ha värt för folketellingen i 1865[xxiv] –til sin ugifte bror Peter som naa bodde paa Nanset nedre der han hadde et stort hushold. Foruten 9 tjenestefolk holdt han seg med en agronom og en fullmektig, samt – antagelig for sösterens skyld – en selskapsdame som het Cilile Lehman og var fra Drammen. I denne forbindelsen er det ogsaa notert ytterligere en datter av Anne Johanne, Dina som er 32 aar og derfor födt omkring 1833; hun er ikke forelöbig funnet i andre kilder. Nanset nedre maa ha värten stor gaard: den hadde 9 hester, 24 storfe, 12 griser og to faar, og betydelig dyrket mark.

Anne Johanne levet lenge og döde av alderdomssvakhet: hun sovnet inn 22 januar 1896 og ble begravet[xxv] 5 dager senere paa Undersbo. Paa slutten var lege tilkaldt, men hun var 93 aar gammel og det var vel ikke stort legevitenskapen kunne gjöre.




[i] Se 59 Johannes Jacobsen Berg
[ii] Se 60 Giöe Thorsdatter
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1803, side 112.
[v] Se 61 Jacob Johannesen Berg; 62 Thor Johannesen Berg; 63 Preven Johannesen Berg; 64 Peder Johannesen Berg og 65 Anne Helvig Berg
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1805, side 124.
[vii] Det staar egentlig „ibd” som kan antyde „Sandefjord” eller „Grön”
[viii] Dette fremgaar i kirkebokinnförselen for Anne Johannes konfirmasjon i Larvik i 1817
[ix] Dette er hentet fra „Brødrene Berg Store redere og eiendomsbesittere på NansetAv Tor Bjørvik, 14.9.07, elektronisk tilgjengelig gjennom www.torbjorvik.no/dokumenter/1234956337-Brodrene_Berg.doc
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik, Ministerialbok nr. I 1 (1814-1825), Konfirmerte 1817, side 486-487.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 2 (1807-1830), Døde og begravede 1820, side 218-219.
Der lärer man ogsaa at sykdommen « Den er veldig vanlig på verdensbasis og blir overført i mat og vann som er forurenset med avføring eller urin. Smittede personer skiller ut bakterien i avføring og sjeldnere i urin. Bakterien kan også forekomme i oppkast og puss. Opptil 3 måneder etter sykdommen, kan man skille ut bakterien. Noen er uheldige og blir kroniske bærere.
Symptomene består av høy feber fra 39 til 40 grader som stiger sakte, lav puls, slapphet, hodepine, mangel på appetitt, alvorlig diaré, magesmerter og utslett bestående av flate, rødfargede flekker kalt roseflekker. På grunn av diaré dør mange av inntørking og forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. Nyresvikt er ikke uvanlig.
Ubehandlet varer tyfoidfeber i tre uker til en måned. I 10-30% av ubehandlede tilfeller dør den smittede”.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 2 (1807-1830), Ekteviede 1829, side 488-489.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1830, side 25.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1831, side 31.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1835, side 49.
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 3A (1830-1870), Fødte og døpte 1835, side 27.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 3A (1830-1870), Fødte og døpte 1837, side 38.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1837, side 59.
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1838, side 68.
[xxi] Altsaa Anne Johannes eldre bror
[xxii] fra „Brødrene Berg Store redere og eiendomsbesittere på NansetAv Tor Bjørvik, 14.9.07, elektronisk tilgjengelig gjennom www.torbjorvik.no/dokumenter/1234956337-Brodrene_Berg.doc
[xxiii] Se http://home.online.no/~swpetter/dokumenter/a%20wrigth%20hoyesteretsdom.pdf for en trasnkripsjon av en höyesterettsdom publisert i Morgenbladet 15 november 1840.
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Hedrum i Hedrum, Ministerialbok nr. I 9 (1881-1903), Døde og begravede 1896, side 262.