Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

lørdag 23. februar 2013

1813-16 Anne Cecilie Povelsdatter


Anne Cecilie kom til verden i Sandefjord den 5 oktober 1813 og ble döpt[i] fem dager senere, den 10 samme maaned. Da Anne Cecilie ble döpt fikk hun fadrene Anne Maria Jensdatter Hyssestad; Kirsti Pedersdatter Prestegaarden; Ole Andersen, Sandefjord; Mathias Hansen, Sandefjord; og Lars [NN] [NN].

Foreldrene var Povel Andersen[ii] og Karen Clausdatter[iii]          som efter at de giftet seg i 1812 först bodde i Sandefjord men senere flyttet til Kirkeroen under Prestegaarden.

Anne Cecilie ble konfirmert[iv] 19 söndag efter trefoldighet – 12 oktober – 1828. Dette var det andre kullet det aaret og Anne Cecilie ble nummer 10 med karakteren „god”. Her blir morens farsnavn oppgitt aa väre „Clasdatter”.

Lillebroren Christopher ble födt paa Myra 18 oktober 1815 og döpt[v] 22 samme maaned, og sösteren Karen i Sandefjord 19 mars 1817 og ble döpt[vi] 30. En eller annen gang mellom mars 1817 og oktober 1820 flyttet familien til Kirkeroen under Prestegaarden, for der ble nok en söster födt, Helene, 2 og döpt[vii] 15 oktober det aret.

En liten pike som ble kaldt Karen Paulsdatter döde i Sandefjord to dager gammel den 18 mai 1823 og ble begravet[viii] 26 samme maaned: dette kan ha värt enda en datter.

Anne Cecilie giftet[ix] seg 31 mars 1837 med ungkaren Ole Rasmusen Söndre Rove som ogsaa bodde paa Kirkeroen aa denne tiden. Det er en del usikkerhet fornundet med denne datoen: det blir opplyst at det ble lyst for paret i juli, men det maa i saa tilfelle ha värt i 1836.

To maaneder för bryllupet stod födte Anne Cecilie sönnen Peter Christian i Lahelle. Han kom til verden 2 februar og  ble döpt[x] 31 mars – samme dag som bryllupet – og fikk da fadrene Elen Martia Lökö fra Skee Sogn; Karen Povelsen Kirkeroen; Preben Andreassen Giellestad; Anders Rasmussen Moe; og Jens Thorsen Gallis.

Bare noen maaneder senere döde faren, 52 aar gammel, paa Kirkeroen under Prestegaarden 25 juli 1837 og ble begravet[xi] 1 august.

Neste barn var en pike. Hun ble födt 17 februar 1841 og ble döpt[xii] 13 juni samme aar. Da fikk hun navnet Regina og fadrene Karen Povelsdatter Kirkeroen; Gunnild Rasmusdatter Rove; Preben Andreasen Bugard; Simon Christophersen Aasen i Skjesogn; og Johan Hansen Törstad. Ved denne anledningen er Ole og Anne Cecilie tilbake paa Kirkeroen.

Sönnen Mathias kom til verden 20 februar 1846 og ble döpt[xiii] 19 april samme aar. Han fikk som fadre Elen Martea Rasmusdatter Bugaard; Gunnild Rasmusdatter Rove; Anders Torbensen Bugaard; Preben Andresen Bugaard; og Mathis Christensen fra [NN] i Kodal. Naa bodde familien i „Skolehuset” under Prestegaarden.

Tre aar senere, 10 mai 1849, meldte Olava sin ankomst og ble döpt 17 juni samme aar. Olava fikk fadrene Maren Andersdatter Hördalen; Karen Mathiesen, Sandefjord; Andreas Andersen Hördalen; Thor Svennungsen Mäkke [?]; og Olavus Torgersen [?].  Denne gangen er det ikke oppgitt hvor familien bor, og det ser ikke saa oppbyggelig ut: Ole Rasmussen betegnes naa som „Tugthuslem”.

Knappe tre aar senere, 2 april 1852, ble enda en datter födt. Hun fikk navn efter moren, Anne Cicilie, da hun ble döpt[xiv] 25 april og fikk fadrene Maren Abrahamsdatter; Christiane Christiansdatter; Andreas Prebensen; Lars Olsen; og Otter Olsen.

Anne Cecilie döde 8 dager efter födselen, 40 aar gammel, og ble begravet[xv] 16 samme maaned. Kirkeboken har anfört at hun döde i barselseng, bosatt paa Gjekstadeiejet. Ved daapen noen dager senere ble bostedet oppgitt som Fiskerbakken.

Tre aar senere giftet Ole Rasmussen Gjekstad seg paany, denne gangen med den 47 aar gamle Gunhild Maren Larsdatter Tallakshavn. Vielsen[xvi] fant sted 10 april 1855.

I 1865[xvii] er paret flyttet til Söndre Ruklegade, gaardnummer 257, der de begge er oppfört som ugifte, men i én husstand, saa her er det nok en feil i registreringen. Gunnild heter naa „Havna” til efternavn og er fattiglem, mens Ole er snekker. Ingen av barna er hos dem.

Fattiglemmet snekker Ole Rasmussen döde av vattersott[xviii] paa Kirkeroen / i Sandefjord 2 og ble begravet[xix] 7 juli 1870.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 165.
[ii] Se 1813-14 Povel Andersen
[iii] Se 1813-15 Karen Clausdatter
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Konfirmerte 1828, side 279.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 10.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1817, side 29.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 58.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1823, side 111.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side 588-589.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1837, side 122-123.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, side 710-711.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1841, side 210-211.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1846, side 320-321.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte kvinner 1849, side 90.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Døde og begravede kvinner 1852, side 329.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Ekteviede 1855, side 290.
[xviii] ”Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen. Idag brukes begrepet ødemer om slike tilfelle. Plagen behandles gjerne med vanndrivende midler. Etter at kaffen ble alminnelig var denne blant de vanligste medikamentene, men også teer og urteuttrekk av blant annet kjerringrokk.” Se http://no.wikipedia.org/wiki/Vatersott.

”Hjertesvikt, eller vattersott, som det ble kalt i gamle dager, rammer flere og flere ettersom vi lever lengre og færre dør av akutt hjertesykdom i yngre alder. Sykdommen ble allerede for 300 år siden behandlet med digitalis, et legemiddel fremstilt av bladene fra planten Digitalis purpurea (revebjelle), mens den nå blant annet behandles med Beta-blokker. Det paradoksale i denne sammenheng er, ifølge Sejersted, at digitalis hadde god effekt på styrking av hjertemuskulaturen, noe som førte til bedring av symptomene, men det bedret ikke overlevelsesgraden. Beta-blokkene, derimot, har en helt annen effekt på hjertemuskulaturen. De hindrer unormal vekst av hjertet og øker overlevelsesgraden.

Hjertesvikt er fortsatt en svært alvorlig og invalidiserende sykdom hvor overlevelsesgraden etter fem år er ned mot 30 prosent. Nær 100 000 pasienter har sykdommen i Norge i dag.” Se http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/Sider/manedens-forsker-august-2011.aspx
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1870, side 228.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar