Ludvig Höst var danske. Én webside[i]
plasserer ham i Meløse, Holbæk, Sjælland, Denmark og som födt i 1791 av
foreldrene Jens Höst og Anna Kirstine Smith. Efter alderen som er oppgitt i
folketellingen for Sandefjord i 1825 maa han väre födt tidlig i 1790-aarene,
saa noe stemmer jo – men det har ikke lykkes aa kontrollere mot originalkilder.
Naar han kom til Norge er ikke kjent, ei heller naar
han kom til Sandefjord og Christopher Hvidt. Men det maa ha senest sommeren
1815 for i april 1816 faar Anne Olsdatter fra Drammen en sönn utenom ekteskap.
Denne gutten faar navnet Martin[ii] –
og barnefaren blir oppgitt aa väre ”Höst hos Hvidt”. Martin vokste opp, ble
konfirmert og giftet se i og omkring Sandefjord: det siste man ser til ham er
at han bor paa Kleggelien i 1842 der han og Anne Maria Tolfsdatter, konen siden
1841, fikk en sönn som ble hetende Thomas.
Hvorom allting er: han ender opp med aa gifte seg med
Anne Pernille Böckmann fra Sandefjord – en gang för 15 juni 1821, for da faar
hun en ektefödt datter, Jonine Christine. Jonine ble döpt[iii]
21 november 1821 og fikk fadrene Madame Wilh: Hvidt; Jomfru Kistine Böckman fra
Laurvig; B: Hagemann; C: Waale; og Otto Mayländer fra Fredriksvern.
Aaret efter fikk Ludvig og Anne Pernille datteren Christopha
Wilhelmine. Hun kom til verden 13 mai og ble döpt[iv]
30 desember 1822 og fikk da fadrene Fru Warendorph; Fröken Augusta Gaarder;
Mathias Berg; Anth. Grön; og Skipper [?] Johan Andersen fra [NN].
I 1825[v]
bor familien i hus 33 i Sandefjord – det beskrives som Christopher Hvidts hus –
med to barn og to tjenestepiker: Anne Christensdatter som er 51 aar gammel, og
Maren Anne Nielsdatter som er 27. Ludvig er ”Handelsfuldmägtig” og i hus nummer
32 bor det en tömmermann, mens hus 34 er bebodd av en garvermester.
To aar senere födte Anne Pernille en tredje datter, Othilia
Henriette. Dette barnet saa dagens lys i Sandefjord 1 juni 1827 og ble döpt[vi]
mer enn et halvt aar senere: 7 januar 1828. Da fikk hun fadrene Mad: Maria
Myhre, Sandefjord; Jomfru Marthe Böckmann; Hr. Major Ager; Hr: C: Lorns
Sörensen; Hr. Konsul Hvidt; og Hr. Abraham Böckmann.
Anne Pernille og Ludvig forsatte med aa levere dötre
til verden: Jenny Abrahamine Elisabet ble födt 13 august 1829 og döpt[vii]
31 mai 1830; hennes fadre ble Mad:
Barbara Höst fra Saltvärket; Jomfru Emilia Hagemann; Hr Consul Hvidt; Hr
Kjöbmand Andersen; og Cadet Jon Hvidt.
Omkring disse tider gikk Christopher Hvidt overende,
og da neste barn ble födt var Ludvig Höst ikke lenger fullmektig, men Kjöpmand for egen regning. Det kommer
frem i forbindelse med at datteren Hanna Mathilde ble födt 21 august 1830 og
döpt[viii]
31 mai 1831. Ved denne anledningen ble fadrene Moderen Selv, Mad: Anne [NN]
Höst; Jomfru Anine Wilhelmine Berg; Faderen selv Hr Höst; major Ager, From; og
Wilhelm Hvidt – alle uten major Ager i Sandefjord.
Nesten fire aar senere fikk Ludvig og Anne Pernille
hva som synes aa väre den enste sönnen: Fredrik Ludvig. Han ble meldte sin
ankomst 18 mai 1834 og ble döpt[ix]
28 november samme aar. Fadrene var Overtoldbetient, Lieutenant F: Bruneck;
Toldbetjent J: Breda; Kjöbm: B:C: Hagemann; Handselsbetjent Peder Söeberg; Fru
Majorinde Ager; og og Jomfru Magrethe Hvidt.
To aar senere var deten datter igjen: Caroline
Mathilde ble födt 24 november 1836 og hjemmedöpt av sognepresten. Daapen ble
bekreftet[x] i
kirken 21 mai 1837. Denne gangen ble fadrene Madme A:P. Höst; Jomfru Mariane Böchmann; Dr Medicin Henrik
Thaulow; Kandid: Glad; Sören Heiberg; og Kand. [NN] Höst.
Saa ser man egentlig ikke noe större til familien en
lang periode. Men i 1862 skjer det noe trist: Anne Pernille dör. Hun rammes av
tuberkulose og gaar bort 13 mars med begravelse[xi]
19 samme maaned.
I 1865[xii]
finner man Ludvig i et hus i Badehusgaten – gardnummer 86 – der han bor sammen
med datteren Wilhelmine. De har det ikke ubehagelig: to tjenestepiker er der:
den 27 aar gamle Johanne Olsen fra Sandeherred og den 25 aar gamle Anne
Abrhamsen fra Sandefjord.
Ludvig Höst – for anledningen kaldt Mathias Ludvig –
döde 6 og ble begravet[xiii]
12 februar 1867. Dödsaarsaken er ikke helt klar men ser ut til aa ha hatt noe
med hjernen aa gjöre – kanskje han fikk slag.
[iii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1822, side 70.
[iv] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side
87.
[vi]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1828, side 292.
[vii] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1830, side
317.
[viii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1831, side 336.
[ix]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847),
Fødte og døpte 1834, side 62-63.
[x]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847),
Fødte og døpte 1837, side 126-127.
[xi]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871),
Døde og begravede 1862, side 99.
[xii] RHD:
1865-telling for 0706 Sandefjord, Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f60706&gardpostnr=94&personpostnr=464&merk=464#ovre
[xiii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871),
Døde og begravede 1867, side 139.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar