Peder
Olsen er ikke nevnt i forbindelse med ekstraskatten i 1762; det er to personer
med samme navn i henholdsvis Larvik og Sandefjord men ingen av dem kan være den
som i 1766 ble far til Anne Cathrine. Moren het Siri Olsdatter og er heller
ikke synlig i forbindelse med skatten – de var nok kommet til byen en gang
mellom 1762 og november 1766.
Uansett:
i forbindelse med datteren Anne Cathrines fødsel 12 november 1766 og dåp[i] 19
samme måned går det frem at Peder var en militær person – han var
regiments-tambur[ii].
Anne Cathrines fadre ble Fr Ob: Lieutenantninde Rappe i Sandefjord; J: Fr:
Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; Hr Ob: Lt: Duus fra Sandefjord;
Hr Lieut. Andor Berg, Sandefjord; og Msr Johannes Mørch, Sandefjord.
Om
det er ukjent hvor Peder og Siri kom fra, er det like lite å vite om hvor de
ble av: i de kildene som er tilgjengelig opptrer de bare denne ene gangen.
[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke,
Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1767, side 94.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-97
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650503.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-97
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650503.jpg
[ii] «Tambur var dansk-norsk
betegnelsen på en militær signaltrommeslager fra
1600-tallet og framover. Tamburer kunne også være bryllupsmusikanter.
Tamburer skulle finnes i alle kompanier etter 1628. Tamburen var
offentlig embetsmann, oppført med yrke i folketellingene. De
militære signalene ble spilt på tamburtromme.
Tamburer ble særlig brukt under trettiårskrigen på 1600-tallet,
men er kjent minst hundre år tidligere i renessansen.
Tamburene omsatte offiserenes muntlige ordre til lydsignaler som soldatene
kunne oppfatte på lang avstand. En tambur kunne i gamle dager tegne en kontrakt
på ti, tjue eller tretti år. Kongen kunne lei ut regimentene for å tjene
penger. Tamburen måtte følge regimentet i Europa, eventuelt sammen med
familien.
På 1700- og 1800-tallet var
det vanlig med en tambur og en eller to felespillere i bryllup. Tamburen
spilte da bryllups- og andre trommeslåtter som
ofte var variasjoner over militære signaler. Tamburer som ikke hadde
tilknytning til militære ble gjerne kalt bryllupstamburer.»
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Tambur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar