Andreas, eller
oftest Anders, ble, ifølge Lorens
Berg[i]
født 1706 som sønn av Hans Nielsen og Margreta Sofia Buchwaldt, datteren til
den mer eller mindre fallerte major Johan Richard von Buchwaldt på Fosnes.
Disse hadde til sammen ni barn: Nils; Preben; Fredrik, f 1705, Anders; Johan
Kristoffer, f 1712; Anne Margrete; Else Katrine; Maren; og Antonette. Margrete
Sophie von Buchwaldt gikk bort og ble begravet[ii]
12 juni 1727, og Hans Nielsen giftet seg påny, denne gangen med Maren Margrete
Jensdatter Qvist, datter av Jens Kristian Qvist på Fuske. De ble viet 12
oktober 1729 og fikk tre barn: Johannes; Søren; og Margrete Sofie.
Hans Nielsen døde selv
noen år senere, litt over 64 år gammel, og ble begravet 25 november 1733. På
denne tiden bodde Andreas hos sin svoger, Mikkel Larssøn Bugaarden i
Sandeherred, som hadde giftet seg med søsteren Else Katrine. Lorens Berg
forteller videre[iii]:
«Hans Nilssøn som
selv var jevn bondegut, blev altsaa gift med den adelige frøken Margreta Sofia
v. Buchwaldt. Men tidens standsforskjel tvang ham til at utsætte egteskapet til
svigerfaren døde, og for at komme i bedre samklang med konen pyntet han paa sit
eget navn og kaldte sig Vogn. Navnet skal bønderne ha git ham fordi han var den
første som begyndte at kjøre med firehjulet vogn i Stokke.
Hans Nilssøn var en
driftig og gløg kar som klarte at bevare Fossnes for slegten. Med konen fik han
ikke stort mer end navnet i medgift, for gaarden var tynget av gjæld da han
overtok den. Han fik prokuratorbevilling og drev meget som prokurator paa
tinget. Navnet hans gaar stadig igjen i retsbøkene fra disse aarene. Da Hans
Vogn døde 1733, efterlot han sig halvparten i skibet "Ebenezer", stor
43 1/2 læst. Den blev solgt paa auktion for 400 rdl. Videre gaarden Fossnes med
pladsene Korsebrekke, Østre og Vestre Hvalberg, Skaaum, Østre og Vestre
Brataas, Dyrsrød og Kullerød, samt en priviligeret sag og halve kvernefossen.
Boets bruttoformue utgjorde 3337 rdl., men gjælden var stor saa nettoen blev
ikke mere end 267 rdl.»
Dermed ble det vel
ikke så mye for Andreas å arve broren Nils overtok gården ved skiftet[iv]
efter faren i 1734, men solgte 1746 til broren Preben for 2500 daler.
Andreas var
antagelig komet til Sandefjord fra Tønsberg, der han i 1729 ble ilignet en
skatt[v]
på noe over tre riksdaler.
Når Andreas allerede
bodde i Sandeherred var det vel ikke urimelig at han traff sin sambygding, Jens
Nielsen Colstrup[vi], som nå
bodde på Virik på denne tiden, og var svigersønn av lensmannen. Og hadde en
yngre søster som het Else.
Anders Wogn og Else
Coldstrup ble trolovet 23 oktober 1735. Kausjonistene var Cornet[vii]
Wogn og Preben Wogn. Vielsen[viii]
fant sted i Stokke 11 november samme år.
Første barn var en
pike, Margrete Marie, som kom til verden i Sandefjord og be døpt 28 september
1736. Fadrene ble Madame H: Leths; Anne
Elisabeth Erichsdatter Virik; Cornet Niels Hansen Wogn; Sr. Søren Nielsen; og
Jørgen Jørgensen Mellick.
Flere websider –
arkivverkets brukerforum[ix] blant dem
– nevner at Anders var skipper i Sandefjord og at han i 1735 kjøpte kreierten
St.Anna. Samme sted siterer – slik ser det ut – en «gjest» ved navn Torkil en
kilde som ikke avsløres:
«Den 3.jan.1737
erklærer Anders Wogn å være skyldig sin bror Cornet Niels Wogn på Fossnes 290
rdlr., og hvorfor han pantsatte kreyerten St.Anna samt sin iboende gård i
Sandefjord. Ved skjøte av 14.jan.1738 solgte han for 93 rdlr. til Niels Olsen
Hillerslev i Sandefjord sin bygård beliggende imellem afgangne Ole Larsen Studs
huus paa den ene side og Joen Sørensens vaaning paa den anden side. Bestående
av en stue med kakkelovn og kiøkken Nok der foruden et nyt kammer og
bryggerhuus med Ved skiul og endelig en anden bygning bestaaende af en Boe og
fæhuus, som er et høeloft oven over saavelsom og et indplantet gaardsrum.
Salgssummen skulle gå til avdrag på gjelden til Niels Wogn. Den 21.feb.1739
kjøpte Anders Wogn gården Vennerød av broren Niels for 800 rdlr., og opptok
straks et lån på 600 rdlr. av Christen Christensen på Bugården. I 1746 solgte
Anders Wogn med mine creditorer Velædle og Velbyrdige Hr.cancellieassessor
Christensen og min Broder Velbaarne Hr.Capitaine Niels Wogn som panthaveres
Consense.... Vennerød i to deler til Michel Larsen(400 rdlr.) og Henrich
Michelsen (400 rdlr.). Salget avlyste obligasjonen til assessor Christensen.
Året etter ble Anders Wogn lensmann i Rakkestad.»
Efter tiden i
Sandefjord – som var finansielt turbulent – kom Andreas og familien tilbake til
Stokke og bodde på Vennerød. Der ble en sønn født – det kan ha vært andre i
mellomtiden – og døpt[x]
6 juni 1742. Gutten fikk navnet Johann Nicolai og fadrene Cornet Vogn; Jørgen
Larsen S; Marte Larsdatter; og Anne Maria Nielsdatter Vogn.
Så ble det en gutt
til; han fikk navnet Niels Colstrup da han ble døpt[xi]
18 oktober 1743. Fadrene var Mechel Larsen; Søren Pedersen; Ellev
Christophersen S Aarholt; Madame Colstrup; og Anne Maria Prebensdatter.
Knappe tre år senere
fulgte en pike. Anna Maria kom til verden 4 juni 1746 og ble hjemmedøpt[xii],
men døde samme dag. Hun ble begravet[xiii]
7 juni.
Anders Vogn solgte
Vennerød til brukerne i 1746[xiv].
Andreas ble muligvis
lensmann i Rakkestad i 1747. Uansett, han kom til Rakkestad før 1759, for samme
kilde forteller at «Den 2.jan.1755 kjøpte han sammen med sin svigersønn Martin
Sparre dragonkvarteret Lien i Rakkestad av broren Niels Wogn for sammenlagt
1200 rdlr., hvorfor svigerfar og -sønn opptok lån ved Christiania kommunitet på
800 rdlr. og 200 rdlr. av major Wogn. Handelen ble i 1761 annulert da kjøperne
mente at Niels Wogn hadde tatt en uforholdsmessig høy sum for gården. Ved
skjøte 31.okt.1764 kjøpte Anders Wogn av Amund Olsen gården Mellom Bodal,
hvorfor 400 rdlr.obligasjon ble utstedt til Madame Ahlet Busch salig Søren
Kleboes med 1.prioritet[xv].»
Det skulle bli flere
barn. Jens så dagens lys sommeren familien kom til Rakkestad og ble døpt[xvi]
20 august 1747. Fadrene var Hr Capitaine Wogn; Monsr Frederic Wogn; Monsr
Hieronimus Bassøe; Fru Ober-Auditeur Colstrup; Madame Anne Maria Normanns; og
Jomfru Margrete Leth [?].
Dernest Anne Maria.
Hun ble døpt[xvii] 5
april 1750 og fikk fadrene Capit Wogn; Capit Skylle; Lieut Paasche; Madame
Stockflet; og Mademois Aalborg.
Og tilslutt, Johan
Friderich. Han ble døpt[xviii]
1 mai 1759, og denne gangen ble fadrene mad. Stockflet; Maren Cathrine Wogn;
Bendt Stockflet; Peter Tyrholm; og Martin Sparre.
Enkelte kilder,
Rakkestads historie medregnet, nevner en datter til: Maren Cathrine, som er
nevnt i den siste dåpen. Gjetningsvis er hun datter av en annen Wogn – kanskje
Major Wogn, som også bodde i Rakkestad. Men hun kan ha vokst opp hos Andreas og
Else. Hun minnes blant annet ved den navneduken[xix]
hun broderte som småpike:
Når Andreas Wogn
døde er ikke slått fast: men i 1764 kjøpte han seg en ny gård, og 1769 overtok
sønnen som lensmann. Så han gikk vel bort omkring denne tiden.
[i] Lorens Berg, Stokke : en bygdebok : historisk skildring av bygdens
utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p523, http://www.nb.no/nbsok/nb/e1f6962d7b998b9b9f9c92b28a0fe87a?index=1#534
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 1
(1717-1733), Døde og begravede 1727, side 17.
[iii] Lorens Berg, Stokke : en bygdebok : historisk skildring av bygdens
utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p523, http://www.nb.no/nbsok/nb/e1f6962d7b998b9b9f9c92b28a0fe87a?index=1#534
[v] Mandtall og Ligning udi Tønsberg og Holmestrand ofver den allernaadigste
paabudne Brandstyr til Kiøbenhafn for det første Aar 1729. http://www.vigerust.net/tore/by/toensberg1729.html
[vii]
Kornett er den laveste offisersgraden i kavaleriet,
tilsvarende fenrik eller sekondløytnant i infanteriet. Tittelen kommer
av kornett, en eldre betegnelse på standarten som denne offiseren hadde ansvar for å bære. Kornett er en subalternoffiser. I Sverige var
graden i bruk frem til 1835. Et
kavallerikompani var der satt opp med to kornetter. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Kornett_(grad)
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2
(1732-1770), Ekteviede 1735-1736, side 133.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-136
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610409.jpg
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2
(1732-1770), Fødte og døpte 1742, side 28.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2
(1732-1770), Fødte og døpte 1744, side 31.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2
(1732-1770), Fødte og døpte 1746, side 43.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2
(1732-1770), Døde og begravede 1746-1747, side 209.
[xiv] LORENS BERG, STOKKE, EN
BYGDEBOK, OSLO. DET MALLINGSKE BOGTRYKKERI, 1928, nevnt under 97. Vennerød. Se http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/
[xvi] Kildeinformasjon: Østfold fylke, Rakkestad, Ministerialbok nr. I 2
(1741-1751), Kronologisk liste 1747, side 63.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4&idx_id=4&uid=ny&idx_side=-65
[xvii] Kildeinformasjon: Østfold fylke, Rakkestad, Ministerialbok nr. I 2
(1741-1751), Fødte og døpte 1750, side 86.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4&idx_id=4&uid=ny&idx_side=-92
[xviii] Kildeinformasjon: Østfold fylke, Rakkestad, Ministerialbok nr. I 3
(1752-1777), Fødte og døpte 1759, side 27.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5&idx_id=5&uid=ny&idx_side=-29
[xix] Aage Lunde, Rakkestads historie, bind II, Bygdehistorien fra 1000 til
1840. http://www.nb.no/nbsok/nb/0fae23020ec9586dde6036add71cadb6.nbdigital?lang=no#246
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar