1748-18 Anne Christensdatter

Annes opphav er ikke kjent, men av listen over fadre da hun fikk barn første gang kan man blir fristet til å tro at hun ikke er fra byen, kanskje fra ganske langt oppe i Sandeherred, og muligens fra Andebu. Men det er lite holdepunkt for å velge.

Anne komme første gang til syne i Sandefjord – der hun antagelig er i tjeneste – i forbindelse med at datteren Gunnild ble født 18 juli det året. Hun ble døpt[i] 21 samme måned og her får man vite at barnets mor var Anne Christensdatter fra Sandefjord. Fadrene ble Gunild, Ole Ø Torstads; Kari Tostensdatter Houhem; Ole Andersen Breche i Kodals Annex i Anneboe; og Hans Christensen Houhan.

Gunnild kom til utenfor ekteskap, barnefaren var Jørgen Pedersen[ii], en ennå ikke konfirmert 16-åring fra Sandefjord. Da han ble døpt var det flere medlemmer av «fiffen» i byen som var fadre, så foreldrene kan vel ha hatt en brukbar sosial posisjon og midler til å holde seg med tjenestepike, og det er mulig at det er det som er bakgrunnen for den uheldige historien. Men det er spekulasjon.

Uansett: affæren ble dysset litt ned: det kan se ut til at kirken valgte å ikke la den få konsekvenser utover det at barnet ble registrert som uektefødt, og i det stykket var det ikke noe særlig valg. Ingen av de unge ble «publice absolveret» denne gangen.

Likevel: Anne Christensdatter kom i samme situasjon en gang til, fire år senere. Denne gangen ble det en gutt som fikk navnet Johannes. Han kom til verden i Larvik 20 november 1752 og ble døpt[iii] i Sandeherred 23 samme måned. Da fikk hun fadrene Gunnild, Lars Christensens fra Prestegårds Eje; Idde Henricsdatter fra Sandefjord; samt Niels Johansen og Lars Christensen, begge fra Prestegårds Eje. Barnefaren var oppgitt å være Johan Michelsen. Det er ikke noe å legge for stor vekt på, men man kan merke seg at måten dåpen er ført inn på følger samme mønster som ble brukt for barn innenfor ekteskap – med faren først og hans kone efterpå, heller enn det mønsteret som oftest ble brukt for uektefødt, der moren nevnes først.

Mens det ser ut til at Jørgen slapp fra det hele med skrekken måtte Anne bli «publice absolveret» i 1749. Det er ikke notert i kirkeboken for det året, men det kan ha vært en vennlighet i håp om at hun skulle finne tilbake til den smale vei, men det gjorde hun ikke. 19 søndag efter Trefoldighet i 1752 måtte hun til pers igjen:

«Publ. Abs. 2de Gang Anne Christensdatter, som udlagt til Barnefader en Søfarende fra Laurwig, men reist af Landet, ved Navn Johan Michelsen. NB: A^o1749 D^ca 1 Adv var denne samme Anne Christensdatter 1ste Gang publ. abs. Og udlagde til Barnefader Jørgen Pedersen, Matros, fra Sandefjord. C.fer. Pag. Preced. in Margine^{^[iv]}»

Og denne gangen ble gamle synder notert – fremdeles meget diskret og i bitte små bokstaver – i kirkebokens marg, der innførsler for 1749 burde ha blitt plassert.

Efter dette er det ikke spor efter hverken Anne eller barna hennes.