Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

lørdag 3. oktober 2015

1736-14 Willumine Willumsdatter

Willumines opphav er ikke kjent, direkte. Men da hun giftet seg i 1735 oppgies hun å være bosatt på Pukkestad som på denne tiden var eiet av Kari Henriksdatter[i] som var enke efter Willum Sørensen, kan hende hun også bodde på Pukkestad. Fra Lorens Berg er 8 barn av henne kjent – Wilhelmine som den siste – men ikke nødvendigvis den yngste.

Da Willumine døde, som enke, i 1772 ble hun oppgitt å være 70 år gammel, og skulle altså være født omkring 1702 – det ligger godt innenfor hva som er mulig å tro på for en ellers ukjent datter av Willum Sørensen. Wilhelmine Willumsdatter, Sven Amunsen Pugestads, gikk bort 23 og ble begravet[ii] 29 februar 1772.  Likevel: 1702 er før den tiden det finnes kirkebøker for Sandeherred fra, så hvem hennes far var forblir usikkert.

Første selvstendig opptreden i kildene har Willumine i forbindelse med at hun gifter seg. Hun ble trolovet med Swen Amunsen 6 oktober 1735, som kausjonister hadde de Swen Braad og Christopher Hansen. Vielsen[iii] fulgte 26 november 1735.

Første barn var en gutt som efter tidens skikk fikk navn efter sin morfar – han ble hetende Willum. Willum kom til verden i Sandefjord på sensommeren og ble døpt[iv] 26 august 1736. Da fikk han fadrene Mad: Johanna Mørches; Pernelle Sørensdatter; Sr. Knut Hansen; Jørgen Jørgensen guadsche; og Mogens Stubel – alle fra Sandefjord. Efter inførselen om dåpen er det tilføyet, i samme hånd, «men barnet var hiemedøpt», noe som reiser en tanke om at han kunne være betraktet som svakelig.

Sven Amunsen kjøpte halvparten av Pukkestad av svigermoren i 1735, og resten i 1740.

Det skulle gå mer en fire år før neste barn kom til. Matz ble født på Pukkestad 9 desember 1740 og døpt[v] 14 samme måned. Fadrene var mad; Anne Sophie Alsings; Bolette Birgitte Kemler; samt Msrs Joh: Mørch; Ole Calundan; og Stud Wilhelm Adolph Worsøe – alle fra Sandefjord.

Og enda fire år senere: en pike. Kari kom til verden 11 juni 1744 og ble døpt[vi] 14 samme måned. Denne gangen ble fadrene Inger, Søren Willumsen Langebyes; maren Jensdatter fra Sandefjord; Peder Willumsen fra Sandefjord; og Jacob Pedersen fra Sandefjord.

Kari fikk et kort liv. Hun døde litt over seks år gammel 10 april 1750 og ble begravet[vii] 14 den måneden.

Så blir igrunnen Willumine borte fra kildene i mange år. Mannen, Svend, døde 1 oktober 1768 – da var han 80 år gammel. Han ble begravet[viii] 9 oktober.

Selv leve hun videre i fire år til. Gården gikk videre til sønnen Matz – Wilhelm var i Kjøbenhavn – og konen Mari Eriksdatter. Efter at Mari døde solgte Matz til Prost Andreas Schelven og flyttet vekk[ix].



[i] Se 1736-12 Søren Willumsen
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1772, side 250.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1733-1736, side 151.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1736, side 10.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1740, side 20.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1744, side 29.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1750, side 222.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1769, side 247.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-251
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650657.jpg
[ix] Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p 384. Se http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#397

fredag 2. oktober 2015

1736-13 Karen Kirstine Sørensdatter

Karen Kirstine: hun ble døpt[i] 11 juli 1736 og fikk farene Mad: Hr. Lethes; Marie Dop; Sr. Knut Hansen Hellewadt; Christen Schøller; og Abraham Hansen.

Foreldrene var Søren Villumsen[ii] og Inger Andersdatter Mørch[iii] - de hadde giftet seg 13 november 1731 og hadde en datter fra før, Henrica Maria som ble født på Oddefield og døpt[iv] 10 juli 1734.

Farfaren til Karen Kirstine – Willum Perssøn på Oddefield  - hadde kjøpt Langeby omkring 1700, forteller Lorens Berg[v]. Willum døde tidlig, men enken – Karen Kistines farmor – beholdt eiendomsretten og skjøtet halvdelen til sin yngre sønn Nikolai i 1737, mens hun solgte resten til svogeren Erik Anderssøn Grøn. Hver part for 120 daler. Nikolai solgte gården til en som ble der bare et års tid, og så overtok Søren Willumsen, fra 1750, hele gården. Det fortsatte han med til 1762. Da solgte han halvparten – han trengte penger.

Hvorom allting var så flyttet familien fra byen til Langeby og der ble tredje barn født. Willum så dagens lys 8 og ble døpt[vi] 11 juni 1740. Willum levet ikke opp, han døde bare åtte måneder gammel allerede 31 januar 1741. Han ble begravet[vii] «Festo Purifi:s» - Kyndelsmesse - som falt på 2 februar dette året[viii]. Halvannet år senere ble nok en gutt født på Langeby. Han kom til verden 9 januar 1742 og ble døpt[ix] 12 samme måned. Da fikk han som sin døde bror - navnet Willum. Drøyt tre år senere kom Anders Knudsen[x] til verden 13 mars 1745. Han ble døpt[xi] 18 samme måned. Sistemann i flokken var Peder. Han så dagens lys 1 januar 1748 og ble døpt[xii] 5 samme måned.

Karen Kistine ble konfirmert[xiii] 18 søndag efter trefoldighet i 1752, det var 1 oktober dette året[xiv]. Hun er ført opp som nummer seks – som nummer en blant pikene fra Sandeherred – av de 32 pikene i kullet. Medregnet guttene var 61 ungdommer for presten denne høsten.

Det er ikke kjent hva Karen Kirstine gjorde de neste årene, men rimeligvis kom hun i tjeneste som så mange andre. Da hun var i slutten av tyveårene giftet hun seg. Den utkårede var Lars Larsen Ormestad og med kongebrev trengte de ikke trolovelse – de gikk rett til vielsen[xv] 8 desember 1764. Som kausjonister hadde de Carl Werner og Søren Pedersen, begge fra Sandefjord.

Lars Larsen var sønn av sersjant Lars Hansen og dennes første kone, Ursula Antze som også var av en militærfamilie. De hadde fem barn som levet opp, og den som kan merkes er Lars storesøster «Helene Sofie, f 1729, egtet først Henrik Nilssøn Raastad som straks døde, derefter Ola Halvorsøn Auve»[xvi]. Det er om henne det handler i en historie som Lorens Berg[xvii] gjengir:



Tilbake til Karen Kirstine: paret bosatte seg øyensynlig i Tallakshavnen, der ble datteren Inger Henrikka født 1 mars 1768. Hun ble[xviii] døpt 5 mars og fikk fadrene Mad: Pernelle, Msr Christopher Weyers fra Sandefjord; J Fr Anne Knudsdatter Hellevad, Sandefjord; Msr Johannes Schjøllert, Sandefjord; Anders Sørensen fra Langebye; og Ole Haagensen, Tallaxhavn.

Det er ikke funnet noen flere barn, men Inger Henrikka bodde fremdeles i Tallakshavn da hun ble konfirmert[xix] 16søndag efter trefoldighet i 1783.

Karen Kirstine kan være den enken som er til opphold på Hørdalen i 1801[xx].




[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1736, side 10.
[ii] Se 1736-12 Søren Willumsen
[iii] Se 1736-11 Inger Andersdatter Mørch
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1734, side 5.
[v] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», pp 563-564, elektronisk utgave http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#575 
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1740, side 19.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1741, side 208.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1742, side 23.
[x] Sic
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1745, side 31.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1748, side 40.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1750-1756, side 137.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1763-1765, side 166.
[xvi] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», p 580, http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#593
[xvii] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», p 176, http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#189
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1768, side 98.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1780-1784, side 142.
[xx] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058296001335

torsdag 1. oktober 2015

1736-12 Søren Willumsen

Søren var sønn av Willum Pedersen – i den grad man skal tro Lorens Berg, og det skal man.  Om Villum forteller Lorens Berg[i] i forbindelse med seksjonen om Pukkestad:

«Villum Pedersen kjøpte da Pukkestad for 130 daler. Han hadde hus ved Oddefjeld i Sandefjord og bodde der. Det var en skipper fra Tunsberg-kanten. Skuten som han selv eide var bare paa 14 lester[ii] og værd 220 daler. Men saa hadde han omfram byhuset to bygdegaarder, Langeby og Pukkestad, og ingen gjæld. Var derfor god paa 8 a 900 daler. Villum døde ved lag 1706, 45 aar, men enken Kari Henriksdatter levde helt til 1749, da 79 aar. De hadde otte barn, saa Kari hadde fuld sjau. Længe holdt hun til i byen, men flyttet saa til Pukkestad; hun eide og til dels drev Nordre Sunde ogsaa. Barna var: 1. Henrik Villumssøn, ble tidlig væk. 2. Per Villumssøn, g. 1723 m, Mari Ingvaldsatter, bodde i Sandefjord. 3. Søren, g. 1731 m. Inger Andersdatter Mørch, se Langebye. 4. Nikolai, g. 1733 m. Barbra Maria Stabel, e Huseby. 5. Helvig, g.m. Mikkel Hanssøn, bodde paa Øvre gogstad. 5. Mari, g. 1712 m. løitnant Henrik Been (bode en tid paa Hem i Thølling, saa i Sandefjord, osv.). Mari d.y., g. 1715 m. styrmand Ola Hanssøn. 8. Vilhelmine, g. 1735 m. Svend Amundsøn, se nedenfor.»

Her går det naturligvis ikke frem hvornår Søren ble født, men da han døde sommeren 1781 ble han sagt å være 85 år gammel, så han må ha kommet til verden i midten av 1690-årene – for tidlig til at han kan dokumenteres gjennom kirkebokinnførsler.

Dermed blir det først i forbindelse med at han gifter seg at Søren kommer tilsyne. Han ble trolovet[iii] med Inger Andersdatter Mørch[iv] 27 juni 1731. Kausjonistene var Ole Rasmusen og Anders Knudsen. Vielsen[v] fant sted 13 november samme år.

Det tok sin tid før første barn ankom, men ikke alle svangerskap er vellykket. Uansett – Henrica Maria ble født på Oddefield og døpt[vi] 10 juli 1734. Da fikk hun fadrene Maren Willum Pedersens; Barbara Maria Aabel; Aners Mørch; Peder Willumsen; og Hans Aabel – alle fra Sandefjord.

Neste barn var også en pike, Karen Kirstine. Hun ble døpt[vii] 11 juli 1736 og fikk farene Mad: Hr. Lethes; Marie Dop; Sr. Knut Hansen Hellewadt; Christen Schøller; og Abraham Hansen.

Faren til Søren Willumsen – altså Ingers svigerfar, selv om han var død – Willum Perssøn på Oddefield hadde kjøpt Langeby omkring 1700, forteller Lorens Berg[viii]. Willum døde tidlig, men enken – Sørens mor – beholdt eiendomsretten og skjøtet halvdelen til sin yngre sønn Nikolai i 1737, mens hun solgte resten til svogeren Erik Anderssøn Grøn. Hver part for 120 daler. Nikolai solgte gården til en som ble der bare et års tid, og så overtok Søren Willumsen, fra 1750 hele gården. Det fortsatte han med til 1762. Da solgte han halvparten – han trengte penger.

Hvorom allting var så flyttet familien fra byen til Langeby og der ble tredje barn født. Willum så dagens lys 8 og ble døpt[ix] 11 juni 1740. Fadrene var Mad: Anne Sophie Alsings; Johanne Andersdatter Mørch; samt Mrs Knud Hansen Hellevad; Cort Nicolaisen Alsing; og Jens Olsen Holch – alle fra Sandefjord.

Willum levet ikke opp, han døde bare åtte måneder gammel allerede 31 januar 1741. Han ble begravet[x] «Festo Purifi:s» - Kyndelsmesse - som falt på 2 februar dette året[xi].

Halvannet år senere ble nok en gutt født på Langeby. Han kom til verden 9 januar 1742 og ble døpt[xii] 12 samme måned. Da fikk han som sin døde bror navnet Willum og fadrene Mad: Johanna, Sr Jo. Mørchs i Sandefjord; Bolette Birgitte Kemler i Prestegården; Sr Knud Hansen Hellevad; Sr Povel Conrad Bøchman; og Mr Alexander Andersen Mørch – alle fra Sandefjord.

Drøyt tre år senere kom Anders Knudsen[xiii] til verden 13 mars 1745. Han ble døpt[xiv] 18 samme måned og fikk fadrene Madame Margareta Wrigt, Sr Knud Hansen Hellewads i Sandefjord; JFr: Ulrica Eleonora Kjelman; Aabenraae-Skipper Msr Casper Koch; Styrmannen Johan Friderich Knutzen; og Alexander Andersen Mørch.

Sistemann i flokken var Peder. Han så dagens lys 1 januar 1748 og ble døpt[xv] 5 samme måned. Da va fadrene Mad: Kirstine Marie, Msr Alex Mørches fra Sandefjord; J. Fr. Anne Hesselberg, Sandefjord; samt Msrs Knud Mørch; Hans Hellewad; og Peder Eric. Grøn.

Inger Andersdatter Mørch døde 21 desember 1766 og ble begravet[xvi] 29 samme måned.

Da hadde visst Søren hatt økonomiske vanskeligheter ganske lenge, og da han måtte skifte kunne han ikke holde det gående lenger og i 1772 ble jorden solgt på auksjon. Så flyttet han inn til byen igjen og ble boende der[xvii].

Søren Villumsen døde 13 og ble begravet[xviii] 16 juni 1781. Det ble ringt for ham i kirken. Sønnene var reist, de ble sagt å være i Holland og ble aldri sett igjen i Sandefjord[xix].



[i] Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p 384, se http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#397 . Uthevningen av Søren er lagt til.
[ii] Knappe 30 tonn
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 1 (1709-1733), Kronologisk liste 1731, uten sidenr.
[iv] Se 1736-11 Inger Andersdatter Mørch
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 1 (1709-1733), Kronologisk liste 1731, uten sidenr.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1734, side 5.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1736, side 10.
[viii] Lorens Berg, “Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», pp 563-564, elektronisk utgave http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#575 
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1740, side 19.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1741, side 208.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1742, side 23.
[xiii] Sic
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1745, side 31.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1748, side 40.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1767, side 245.
[xvii] Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p 564, se http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#577
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1781, side 264.
[xix] Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, p 564, se http://www.nb.no/nbsok/nb/4d4912e0864b640f9edd1f781d7e8560?index=0#577