Hans var sönn av Mette Pedersdatter og Ole Hansen i
Sandefjord.
Dette paret – hvis opphav ikke er kjent – kan väre det
samme som det paret som aaret för hadde faatt, og senere mistet, en liten gutt
som ogsaa het Hans Olsen[i].
I det förste tilfellet er moren oppgitt aa väre Mette Marie Pedersdatter.
1821-utgaven av Hans Olsen kom til verden 15 juni og ble
döpt[ii]
15 juli 1821. Randi Svendsdatter; Berte Olsdatter; Ole Evensen; Jacob Elofsen;
og Thor Jonsen – alle fra Sandefjord.
To aar senere fikk de en pike som de ga navnet Anne Olea.
Hun saa dagens lys 11 juli og ble döpt[iii]
27 samme maaned i 1823. I den forbindelse fikk hun fadrene Marte Pedersdatter;
Tonette Olsdatter; Mathias Hansen; Svend Svendsen; og Thor Jonsen – alle fra
Sandefjord.
I 1825[iv]
bor familien i hos nummer 52 i Sandefjord: de er leieboere hos Warendorph og
naboer med Klokker Tveten i hus 53. Her er det ogsaa oppgitt alder for
ektefellene: Ole er 40 mens Methe er 39. Og han blir utstyrt med et yrke: han
er dagarbeider.
Aaret efter fikk de en gutt til. Han ble födt 4 juni og
döpt[v]
16 juli 1826 og fikk da fadrene Sörine Jacobsdatter Mönneröd; Gunnil
Jansdatter; Christian Jensen; Mathis Hansen; og Thor Jonsen – de fire siste fra
Sandefjord.
Dröyt to aar senere ble det en pike, Anne Henrikke, som
kom til verden 7 desember 1828 og ble döpt[vi]
8 februar 1829. Da var fadrene Maren Pedersdatter; Johanne Olsdatter Möller;
Ole P Slednes; Mathias Hansen; og Ole Jonsen – alle fra Sandefjord.
Enda en pike saa dagens lys 19 juli 1832 og ble döpt[vii]
16 september samme aar. I hennes tilfelle ble navnet Oline og fadrene Marte
Pedersdatter; Christine Sörensdatter; Mathis Hansen; Thor Jonsen; og Frantz
Sörensen – alle fra Sandefjord.
Hans ble konfirmert[viii]
30 september 1838, straks over 17 aar gammel. Han fikk karakteren temmelig god og ble med det nummer 7 av
de ti guttene fra Sandefjord i dette kullet, som ellers bestod av 40 unge menn.
Det er ikke helt ut etablert at det er den samme Hans
Olsen, men det virker slik, som det blir lyst for i oktober 1844. Piken er den
32 aar gamle og ugifte Johanne Maria Diriksdatter fra Kjerringvik og som
forlovere hadde de Salve Olsen og Ole Hansen, begge i Sandefjord – og den siste
nesten helt sikkert brudgommens far hvis navn er opgitt ogsaa aa väre Ole Hansen.
Brudens far heter Didrik [NN]. Vielsen[ix]
fant sted 21 januar 1845.
Förste barn var Rise Maria. Hun ble födt en maaned efter
bryllupet, 11 februar 1845, og döpt 2 mars samme aar. Da fikk hun fadrene
Gunhild Marie Hansdatter; Henrikke Olavsdatter; Ole Hansen
Det er ikke umulig – men heller ikke bevist – at det neste
barnet var en pike som fikk navnet Otilia. Hun ble födt 8 og döpt[x]
19 september 1847 og foreldrene er oppgitt aa väre Hans Olsen, matros, og
Johanne Andersdatter – bosatt i Sandefjord. Det er närt nok til aa
rettferdiggjöre at man tar pikebarnet med her. Uansette: Otilia fikk fadrene
Mette Pedersdatter; Kari Svensdatter; Anders Jensen; Michael Sörensen; og Sören
Hansen. At kvinnen som bar barnet ogsaa har samme navn som Hans mor styrker
hypostesen om at dette er Hans Olsens förste barn.
Neste barn var ogsaa en pike, Maria. Hun kom til verden
12 desember 1849 og ble döpt[xi]
6 januar 1850: fadrene var Gunhild Marie Hansdatter; Henrikke Olsdatter; Ole
Hansen; Johannes Hansen; og Jonas Hansen Stub.
Paa et eller annet tidspunkt flyttet familien til Virik
efter at Maria ble födt, for det er der, to aar senere at Pauline saa dagens
lys: det var 26 november, og hun ble döpt[xii]
noksaa snart efter, 19 desember 1852. Denne gangen var fadrene Pernille
Didriksdatter; Anne Marie Andersdatter; Sandberg; Gustav Andersen; og Ole
Severin Christensen[xiii].
I 1865[xiv]
finner man Hans og Johanne paa Virik, Matr Nr 343, der de har en ku, to sauer
og dyrker litt poteter. Hans er husmann med litt jord, og sjömann. Sammen med
dem bor Rise Marie som naa beskrives som sypike, og Pauline.
Hans Olsen, matros og husmann, döde paa Virik 6 mars
1873. Han ble begravet[xv]
13 samme maaned. Han var 53 aar og efterlot seg enke og fire barn.
Enken ble paa Virik Östre, under bruk 343, der hun i 1875[xvi]
livnärer seg som syerske og spinderske, sammen med datteren Rise Marie, som
ogsaa er syerske. Efter det er det ikke spor efter henne.
[i] Se 1820-12 Hans Olsen
[ii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1821, side 68.
[iii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1823, side 150.
[v]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1826, side 178.
[vi]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1829, side 301.
[vii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte
og døpte 1832, side 235.
[viii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847),
Konfirmerte 1838, side 518-519.
[ix]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847),
Ekteviede 1844, side 646-647.
[x]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860),
Fødte og døpte kvinner 1847, side 73.
[xi] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte
kvinner 1850, side 94.
[xii]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860),
Fødte og døpte kvinner 1852, side 123.
[xiii] Et eksempel paa at protokollföringen lett kan bli feil – om enn i dette
tilfelle korrigert underveis: Ole Severin er oppfört som barnefar, derefter
overströket, og det rette navne skrevet inn.
[xv]
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 11 (1872-1882),
Døde og begravede 1873, side 132.
