Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

søndag 4. september 2011

245 Wilhelm Olsen Goen

Wilhelm Olsen Goen var, i 1801, gift for fjerde gang – med Anne Cathrine Hvidt. Han var 55, hun 35, aar gammel. Av yrke var han «Handelsmand og skibsreder», og han bodde med familien i Vestre gate, i hus nummer 14[i].

Han ble født på Tjøme og döpt 6 November 1746; foreldrene var Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter fra gaarden Sundene[ii]

Av de fire ekteskapene ble det første inngått i Stokke, der han ble viet til Christine Maria Henricsdatter fra Storevahr den 29 oktober 1770 – «Copulerede i Huset uden foregaaende Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige Tilladelse[iii]»: muligvis fordi bruden var nokså ung: hun ble konfirmert Maria Besøgelses Dag[iv] i 1768 i en alder av 15 å[v] og var døpt 4 August 1753[vi], så da hun giftet seg var hun nettopp fylt 17.

Første barn var en datter som kom til verden sensommeren året efter og ble døpt[vii] på Tjøme – foreldrene bodde antagelig på Goen - 18 august 1771. Da fikk hun navnet Boel Maria og fadrene Eli Olsdatter Kiære; Kari Jacobsdatter [NN]; Berte Olsdatter Goen; Amund Ditmandsen Goen; og Ole Lille Vahr.

Året efter ble det en gutt som fikk navnet Ole. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 20 september 1772 og da fikk han fadrene Barbro Olsdatter Kiære; Berte Goen; Hovel Halvorsen Store-Vahr; Hans Bensen Store-Vahr; og Bent Østjorden [?].

Helvig Maria, tredje barn, ble døpt[ix] 22 august 1773 og fikk fadrene Marte Østjorden[?]; Maren Goen; Karen Mathisdatter Kiære; Even Kiære; og Oval Store Vahr.

Allerede året efter ble det anda en pike. Berthe Hellene ble døpt[x] 18 september 1774 og fikk fadrene Maren Abrahamsdatter; Karen Henrichsdatter Store Hvar[xi] i Stokke Sogn; Karen Hendrichsdatter Kruge; Anund Nielsen Kruge; og Michel Hendrichsen St. Hvar. Ved denne dåpen er det notert at foreldrene bodde på Ødegaarden.

Det skulle gå fire år før Anne så dagens lys, hun ble hjemmedøpt, Dåpen ble stadfestet i kirken 26 juli 1778 og fadrene ble Anne Larsdatter V Rød; Aase Larsdatter Vaal i Stokke; Karen Mathisdatter N Kiære; Hans Nielsen Goen; og Jørgen Jacobsen Goen.

Og så, attpåklatten, Christian Magnus. Han meldte sin ankomst senvinteren 1784 og ble hjemmedøpt. Faren kalles nå Wilhelm Olsen Goen og da dåpen ble bekreftet i kirken 25 mars ble fadrene Aase Maria Andersdatter Store Hvar av Stokke Sogn; Karen Sørensdatter Goen; Jacob Pedersen Lindgaard på Ejene; Christopher Skøyen i Bogen av Stokke Sogn; og hans Nielsen Goen.

Da var barnets mor allerede død: Christine Maria 17 mars 1784 da «Paa Barselseng strax efter en levende Søns Fødsel hendød[xii]»”. Hun ble begravet samme dag som Christian Magnus ble døpt[xiii], 25 mars 1784.

«Enkemanden, Skipper og Borger» Wilhelm Olsen, bosatt på Goen, giftet seg med sin annen kone, Anne Maria Torgersdatter Sandø samme år. 25 november 1785 ble de «Efter Kongl. Allernaadigste Tilladelse af 4de Nov. d. A. Hjeme i Huuset paa Sandøe samenviede[xiv]» – noe som synes å være blitt en vane.

Sammen fikk paret en sønn, Torger. Han kom til verden høsten 1785 og ble døpt 18. Fadrene var Maria Andersdatter Rød v. Brossøe; Barbara Olsdatter Vest [?] Kiære; Sr Jacob Pedersen Lindgaard paa Ejene; Christopher Hansen Rød paa Brossøe; og Henric Torgersen Sandøe.

Datteren Christine Maria ble døpt[xv] 30 september 1787 og fikk fadrene Anne Pernille Jacobsdatter Ejene; Barbara Olsdatter N Kiære; Olene [?] Matthisdatter Goen; Anders Olsen Ejene; og Thor Pedersen Østjorden.

Anne Marie, moren, døde Anne Marie i barselseng i 1787 og ble begravet[xvi] 6 november det året bare 22 aar gammel.

Med mange barn måtte Wilhelm ha hjelp, og det fant han i form av Kirsten Hvidt[xvii], datter av Wilhelm Hvidt[xviii] i Sandefjord.
Torsdag 4de September 1788 giftet[xix] Wilhelm Olsen Goen seg med Kirsten Hvidt, efter kongelig bevilling, og bosatte seg i Sandefjord. Der de fikk ihvertfall tre barn sammen: Cathrine Maria; Olea Bolette; og Cicilia Petronelle.

Cathrine Maria ble født 8 desember 1790 og døpt[xx] 30 samme måned. Hun fikk fadrene madame Hvidt; Jfr Johanne Kielman; Hr Isaach Waale; Hr Berthel Hansen; og Sr Amund Landt.

Olea Bolette, født 26 februar 1792, ble døpt[xxi] 6 mars og fikk fadrene Sr Engvold Pedersens hustru Ellen Maria; Jfr Olsen; Sr Bendt Lindberg; Sr Erich Grøn; og Ole Christian Grøn – alle fra Sandefjord.

Og til sist Sicilia Petronelle, født 24 april 1793 og døpt[xxii]. Denne gangen ble fadrene mad: Susanna Hiorth; Jfr Anne Cathrine Hvidt; Hr Lieutn Friderich Grønvold; Sr Abraham Bøchman; og Sr Johannes Nielsen Grøn.

Wilhelms tredje kone, Kirsten Pernille, døde litt over 29 aar gammel, tidlig i mai 1793, dager efter at Cicilia Petronelle ble født[xxiii], og det er vel rimelig å anta at det var en sammenheng.

6 mars 1794 giftet Wilhelm seg for fjerde og siste gang, og ektet like gjerne med Anne Cathrine Hvidt, en søster av hans henfarne tredje kone. Det ene barnet de to hadde sammen i 1801 – Kirsten Pernille – ble døpt[xxiv] 12 januar 1796. Fadrene var Fru Ragne Grønvold; Jfr Margrethe Holch; Hr Lieutn Friderich Grønvold; Hr Ole Mørch; og Sr Peder           Engvoldsen.

Noen år senere, i 1798, ble Wilhelm omtalt offentlig i rosende ord – samme med to andre fra Sandefjord:

“Ædel Daad[xxv]
”Nec tihi sed toto gentium Se credere mundo”[xxvi]
                                                     Lucan

Med fuldest Ret, maae Menneskevennen fryde sig, naar hans Blik iblandt de mange prentelige Bag-vaskelser, som vaare Blade forkynde, engang er saa heldigt, at møde Anmældelse af ædle Handlinger.

For en saadan Mand vil følgende Historie være kjærkommen; og for andre skriver man den ikke –

Efter at Skibet Fædrelandet, ført af Capt. Peter Fridericsen og tilhørende Hans Jørgen Blom  i Holmestrand, var, af det vrede Ocean, landsat paa Uglen, eller Ulen, i Tjøllingsogn ½ Miil, o.s.o. fra Laurviig, infandte sig sig; men for, med Ædel Velvillie, at bidrage, til Skib og Godsers Frelse.

Til den Ende, erhverve de sig, af Vedkommende, Forlov til at lægge Haand paa Sagen. Fra Fridericsværnsværf, laante diss Tienstfærdige Mænd de Redskaber, som ernødigedes, og selv forskaffede de den fornødne Folkehjelp. Om Høje Tid saa man nu Virkningen af deres Iver: den paastaaelige Klippe maatte overlade dem sit Rov, og dette bragte man derefter, under Pompen og Møie, til Hølenshavn, ¼ Miil fra Uglen. Calumniens Furie sov aldrig; følr og under Arbejdet søgte denner at give handlingen en falsk Colorit, og characteriserede det hele Anlæg, for en Tossestræg-; men, pludselig blev den nu from.

Som disse Ædle Sandefjordsmænd, under Redningen, viiste den mest virksomme Menneskekiærlighed; saa viiste de ogsaa bagefter, hv or frie deres Hjrerter vare for Egennytte, denne saa almægtige Bevægaarsag for vore Handlinger.  

Thi da Rederen – rørt af Gladens og Taknæmmelighedens blide Følelser – tilbød disse Folk en Belønnig af 300 Rdlr. Saa undsloge de sig fra, at mottage samme. Deres egen Daad, deres Bestræbelsers gode Udfald tiente dem en Løn, dyrebarere for deres Hjerter, end alle Peruus Skatte.

Kjøbmandene Wilh. Olsen Goen, Eric Grøn  og Ole Gogstad var det, som handlede saa ædelt og skjønt: Disse Mænd var det, som – uden Hensigt til Vinding og Roes – have berettiget sig til almeen Agtelse.  Opstaaer end ingen Malling for at ovelevere deres Huder til Efterslægten; saa bør dog Samtiden verde vitterlige om samme, og opfordres til at paaskjønne dens Værd.

Saa var Anmælderens indaelle [?] Formeening, der – for at møte muelige Mistydninger - vil paa det høitideligste have erklæret: at ligesom hverken Vendskab eller andre ligesaa mægtige Forbindelser, har buden ham, at vitterliggjøre     disse Mænds Roes: saa lidet ville han ogsaa i det motsatte Tilfælde – naar Opfordring dertil berettigede ham – mangle Mod til, at sige de samme, eller andre Folk, ubehagelig Sandheder; med Sal.  Lurdorph tænker han, stædse; ”fornøden Sandhed er ine Mand for braaget.

ck.”  

Selv om Wilhelm stort sett er blitt omtalt som reder og kjøpmann hadde han – som de fleste i hans tid – interesse for landbruk også, og det er vel det som fikk ham til å overta Solvang i 1803 og, muligvis, sette opp de første bygningene der[xxvii].

Wilhelm Olsen Goen var visstnok kjent som "Rike-Olsen”[xxviii], og døde 24 September 1818. Han ble begravet 2 oktober i Sandar[xxix].




[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1746, side 31.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620734.jpg
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Ekteviede 1770, side 167.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-171
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610444.jpg
[iv] 2 Juli, ”Opkaldt efter den dag, hvor jomfru Maria besøgte Johannes døberens mor Elisabeth.” iflg http://www.gourmethaven.dk/solopned/solindex.php?m=7&d=2
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Fødte og døpte 1753, side 91.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610367.jpg
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1771, side 145.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-148
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630104.jpg
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1772, side 149.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-152
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630108.jpg
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1773, side 153.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-156
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630112.jpg
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1774, side 158.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-161
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630117.jpg
[xi] Sic. Siden forrige barn er håndskriften i kirkeboken endret, så det er vel kommet en ny prest.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Døde og begravede 1784, side 328.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-338
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630295.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Ekteviede 1784, side 338.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-348
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630305.jpg
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1787, side 208.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-212
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630169.jpg
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Døde og begravede 1787, side 333.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-343
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426630300.jpg
[xvii] Se 1764-1 Kirsten Pernelle Willumsdatter Hvidt
[xviii] Se 174 Wilhelm  Hvidt
[xix] Se Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, side 179.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-183
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650589.jpg
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1791, Ekteviede 1790, side 14.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-16
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650715.jpg
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 23.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650724.jpg
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 33.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-35
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650734.jpg
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1793, Trolovede 1793, side 37.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650738.jpg
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, side 58.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-61
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610021.jpg
[xxvi] Antageligvis et forsøk på å bruke sitatet ” " Nec sibi sed toti genitum se credere mundo.":
se http://en.wikiquote.org/wiki/Marcus_Annaeus_Lucanus der uttrykket oversettes til engelsk som
”His all, as not for self
Brought into being, but for all the world:
Such was his creed.”
[xxvii] Roar L. Tollnes: Solvang - fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999
http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1999.html
[xxviii] Roar L. Tollnes: Solvang - fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999, http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1999.html
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1818, side 101.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-106
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610299.jpg
Posted by at

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)