Anne Wilhelmine var fra Stavanger; hun var datter av
Kjöpman Börge Rosenkilde og dennes annen kone, Anna Wilhelmine Nyrup. Hun ble
döpt I Stavanger domkirke 4 februar 1782 og ble baaret av Fane-Commandeur
Hansen, mens fadrene var [NN] [NN]; Amtmand Bentzön; Sr Christen Arentz; Jens
Hvid; Fröken Karen Ankermann; og Sinith.
Det er ikke bevart materiale som viser naar hun ble
konfirmert men det maa ha skjedd engang i midten av 1790-aarene og neste gang
hun kommer til syne i kildene er ved folketellingen i 1801[i].
Da var hun 20 aar og bodde hjemme hos foreldrene i
Strandgaden i Stavanger: der bodde ogsaa hennes eldre bror Bendix (22); en
yngre söster, Elisabeth (13); en lillebror, Arnoldus (12) samt datteren av en
ellers ukjent halvsöster. Dette barnebarnet til Börge Rosenkvist het Christiane
Höyer og var 17 aar gammel. Av de övrige 11 innbyggerne i huset var én
kontorbetjent og resten tjenere.
Likebort i gaten bodde Anne Wilhelmine’s eldre bror,
Peder Valentin[ii]
som allerede var gift og hadde tre barn – og tre tjenere. Han var ”Kiøbmand og
stemplet papir forhandler” og gjorde det godt, han fikk i 1812 bygget den
saakaldte Rosenkildehuset[iii],
og var en de förende menn i Stavanger[iv]: kjøpmann,
reder, konsul, stadshauptmann, politiker og utsending til Riksforsamlingen på
Eidsvoll i 1814. Han møtte på Stortinget også i 1821 og 1822, og i hjembyen var
han den første som fikk startet med markering av 17. Mai.
Det var, med andre ord, litt av en familie hun hadde
med seg da hun giftet[v]
seg med den 25 aar gamle Christopher Hvidt fra Sandefjord i Stavanger Domkirke
tirsdag 26 juli 1803, efter kongelig allernaadigste bevilling.
Efter bryllupet bosatte paret seg i Sandefjord, og
der ble barna födt:
Förstemann – en gutt – ble födt den 6 mai 1804 og gav
ham navnet Wilhelm efter farfaren da han ble döpt[vi] 17
mai same aar. Ved den anledningen var fadrene Madame Katrine Marie Hvidt; Jomfru
Sophie Schröeter; Herr Lieutenant Grönvold; Herr Böckmann; Herr Olsen; og Herr
Ole Gogstad - alle 6 fra Sandefjord.
Wilhelm fikk en lillesöster 19 jul 1806; hun ble döpt[vii]
den 25 samme maaned og da fikk hun navnet Anne Wilhelmine Nyrup og fadrene
Madame [NN] Hauff; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein v. Blix;Herr Isaak Waale;
og Koff Kapt Burkart.
Tre aa senere ankom nok en pike: Abrahmine Katrina
ble födt 10 mars og döpt[viii]
8 juni 1808. Hennes fadre var Madame Susanne Hauff fra Narveröd; Jomfru Magrete
Marie Hvidt, Sandefjord; Herr Jakob Fegt fra Bragernes; Herr Wilhelm Olsen, Sandefjord;
og Kof. Kapt. Mathias Berg, Sandefjord.
Et aars tid efter dette ble det en tredje en söster
for Wilhelm da Katrine Marie ble födt 14 april 1809; hun ble döpt[ix]
16 juni og for henne valgte foreldrene fadrene Madame Fegt fra Drammen; Jomfru
Anne Dal; General Major von Krogh; Lieutenant Jens Grönvold; og ”Min Sön” Jens
Fred. Schröeter – det er presten selv som skriver i kirkeboken.
Borrea Henriette fulgte; hun ble födt 30 juli 1810 og
döpt[x]
22 november samme aar og fikk fadrene Madame Anne Katrine Olsen; Jomfru
Elisabeth Sophie [NN]; Jomfru Kristine Pettersen; Kapt v. [NN]; Lieutenant von Stang; Herr Hagemand; og
Herr Ole Nielsen: ikke mindre enn syv personer mens tradisjonen tilsa fem.
Först i 1812 fikk Kristopher og Anne Wilhelmine en
sönn nummer to: han ble födt 8 august og ble döpt[xi]
nyttarsaften det aaret og fikk da navnet Jens Holck of fadrene Mad Elisabeth
Berg; Bolette Olsen; Kaptein Brönnech; Kaptein von Grönvold; Herr Ole Melsom;
og Herr Mikkel Nielsen fra Laurvig
Margrete Marie kom til verden 1 september 1813 og ble
döpt[xii]
ti dager senere.
Datteren Anne Catrine ble födt i 1815 og saa dagens
lys 22 august det aaret, daapen[xiii]
var 26 oktober og fadrene ble madame Andersen; Jomfru Olsen; Wilhelm Olsen;[?]
; og Christian Waale[xiv].
Rogstad[xv]
forteller om et liv i Sandefjords överste sosiale lag - frem til de vanskelig
aarene efter at Christopher mer eller mindre gikk konkurs, forsökte aa reise
seg jeg, for til sjös paa ny, ble fyrvokter paa Lille Torungen og kom hjem
igjen for aa bo paa Kamfiord til han döde 2 og ble begravet[xvi]
8 januar 1862. Det kan ikke ha värt enkelt for Anne Wilhelmine aa leve gjennom
dette, spesielt naar man tenker paa hvor hun var kommet fra.
Efter at
Christopher gikk bort flyttet – för 1865[xvii]
- Anne Wilhelmine inn hos sin datter og svigersönn – F. Meyländer og Wilhelmine
– i Langaden i Sandefjord. 3 mai 1874
döde Wilhelmine, som enke, 68 aar gammel, av lungebetennelse og ble begravet[xviii]
9 mai. Om det tapet hadde noe med saken aa gjöre vites ikke, men Anne
Wilhelmine, selv, gikk bort som et resultat av alderdomssvakhet senere samme
aar: hun döde 27 november og ble
begravet[xix]
3 desember 1874. Hun ble 93 aar gammel.
[i] Digitalarkivet, 1801-telling for 1103 Stavanger, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f18011103&gardpostnr=403&personpostnr=2044&merk=2044#ovre
[ii] Digitalarkivet, 1801-telling for 1103 Stavanger, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f18011103&gardpostnr=403&personpostnr=2041&merk=2041#ovre
[v] Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Domkirken i
Stavanger, Ministerialbok nr. A 6 (1783-1815), Ekteviede 1803, side 171.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1804, side 119.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1806, side 131.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1808, side 140.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1809, side 145.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1810, side 150.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 161.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 165.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 9.
[xiv] Det er antagelig
slik at der var flere barn – noen web-kilder mer enn antyder dette – men diss
har ikke latt seg efterspore – saa langt.
[xv] Rogstad, Carl: ”Christopher Hvidt; Sandefjords
fremste mann under og etter Napoleonskrigene.”; Utgitt av Sandar Historielag,
Sandefjord, i serien ”Kulturminner”, Gruppe 10.5, våren 1995; tilgjengelig
gjennom http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995b.html
[xvi] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede
1862, side 97.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-109
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030109.jpg
[xvii] RHD: 1865-telling for 0706 Sandefjord, Digitalarkivet,
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=f60706&gardpostnr=215&personpostnr=1349&merk=1349#ovre
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord,
Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Døde og begravede 1874, side 231.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord,
Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Døde og begravede 1875, side 233.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar