Jacob ble født senvinteren 1719 og
døpt[i] i
Sandeherreds kirke 4 mars det året. Fadrene var Johanna, Hans Lucassens; Else,
Michel Larsens; Anna Magrete; Anne Bugaarden; og Hendrick Willemsen.
Foreldrene var Peder Jacobsen Lindgaard
og Anne Willumsdatter, de hadde trolovet[ii]
seg 15 juli 1715 og hadde da som kausjonister Jonas Due og Simen Christensen
fra Sandefjord. Vielsen[iii]
fant sted 3 september samme år.
Det er ikke funnet flere menn ved
navnet Peder Jacobsen i Sandar som brudgommer i den relevante periode, så de
barna som er funnet som har en far ved det navnet blir regnet som efterkommer
av «vår mann».
Første barn var en pike. Magrete
Hedvig ble døpt[iv]
allerede 8 desember 1715 og og fikk fadrene
Margrete, Jacob Hansens; Sidsill, Simon Christensens; Apelone With [?];
Jonas Due; og Villum Larsen – alle fra Sandefjord.
Anne Hedevig fulgte halvannet år
senere, hun ble døpt[v]
25 juni 1717. Denne gangen var fadrene Magrete, Michel Pedersens af Laurvigen;
Inger, Claus Andersens af Sandefjord; Lisbeth Hansdatter; Simon Christensen; og
Michel Hansen.
Så fulgte altså Jacob og efter ham
var det Hans’ tur. Han ble døpt[vi] 20
juli 1722 og fikk fadrene Syndøve Due, som bar det; Ragnild Envolds; Hans
Christensen; Ole Calundan; og Knud Hansen.
Lillebroren Wilhelm ble født tre år
senere og døpt[vii]
26 april 1725. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Anna Sophia Bøchman;
Mad: Ingeborg Flor; Kirsti Sørensdatter; Søfren Nielsen; og «en fremmed Karl
fra Friderichstad, logerende hos Anders Knudsen, ved nafn ?».
Enda tre år gikk og så meldte Michel
sin ankomst; han ble døpt[viii]
8 juli 1728. Fadrene var «Min Hustru, som bar det» - antageligvis Birgitte
Ottesdatter Munthe, som var gft med sognepresten til Sandeherred på denne
tiden, Jacob Stockfleth[ix] - Syndøve Pedersdatter; Magnolea Larsdatter; Anders Knudsen; og Knud
hansen – alle fra Sandefjord. Gitt at Jacob Stockfleth døde bae tre måneder
senere er det også mulig at «min hustru» refererer til en ellers ukjent
kapellan som var ansatt for å avlaste en eldre mann.
Det skulle gå fire år før neste barn
så dagens lys. Anne Helwick ble døpt[x] 15
april 1732. Fadrene var Madame Anna Sophia, Olle Rasmussens; Margrete Jensens; Mademoiselle Jancken
Olsdatter Thidemand; ; Mons Søren Nielsen; Mons. Ole Andersen Grønhof; og Mons:
Cort Nicolaysen Alfing. Nøyaktig hvem som døpte barnet er ukjent, for
sognepresten – Christernus Simonidis Calundan – døde[xi]
dagen før. Nærværet av Mademoiselle Thidemand kan være en antydning om at
handlingen ble utført av Ole Tideman[xii] – senere biskop, først i Bergen og så i Kristiansand, en ledende
pietist i Norge i sin tid. Han var, for annen gang, huslærer hos Calundan, og
som allerede hadde satt barn på Calundans 13 år gamle datter[xiii].
Men han hadde teologisk embedseksamen og kunne altså i prinsippet træ inn i
rollen som prest på kort varsel.
Sistemann i flokken var Hans Willum.
Han ble døpt[xiv]
8 mars 1735 og fikk fadrene Margrete Jensen; Pernelle Sørensdatter; Ove hansen;
Cort Nicolaysen; og Simon Olsen.
Om alle disse barna levet opp er
ikke kjent, men det er sannsynlig at Anne Hedvig kan ha dødd som småpike, siden
anvnet blir mer eller mindre gjenbrukt i 1732.
Hvorom allting er, så ble Jacob
konfirmet[xv]
3 søndag i advent, 16 desember, 1736. Han er ført opp som nummer syv av de 16
ungdommene som stod for presten denne før-julen, det sjette kullet konfirmanter
i sognet.
Året efter døde faren, Peder
Jacobsen. Han gikk bort tidlig på sommeren og ble begravet[xvi]
8 juni 1737. Han var 45 år gammel.
Jacob giftet seg, efter datidens
mål, forholdsvis sent – han var 34 år gammel. Hans hjertes – eller av familien
– utvalgte var Ulrica Eleonora Jensdatter Kjelman. I medhold av et kongebrev av
25 november 1753 ble de viet[xvii]
uten foregående trolovelse 20 desember samme år. Som kausjonister hadde de Msr
Jens Ludvig Hjort og Stud: Rasmus Kjelman fra Sandefjord.
Hva Jacob levet av er litt uklart,
men han kan vel ha arvet både penger og forretningsinteresser, og han hadde et
yrke: han var kunstmaler, som sin far.
Jacobs karriere er beskrevet i Norsk
Kunstnerleksikon[xviii]:
«Da L.s far døde i 1737, var L. til sjøs og vendte hjem for å forsørge
sin mor. I 1743 oppgis hans inntekt i skattelisten for Sandefjord som såre
ringe. Likevel må han ha nytt sosial anseelse, idet han 1753 ble inngift i den
velstående og innflytelsesrike Kjellmann-familien.
Det er nærliggende å se denne forbindelse som direkte årsak til at han
i de følgende år fikk en rekke oppdrag både som portrettmaler og kirkemaler.
L. er en av de norske 1700-talls malere som vi i dag har best oversikt
over. Bare ca. 10 malerier er signert, men på grunnlag av disse kan rundt 40
andre attribueres. Dessuten kjenner vi arbeider av ham i 12 vestfoldkirker. Han
har også arbeidet som ren håndverksmaler. I 1757 malte han f.eks.
inngangsdørene og tårnet i Sandeherred kirke.
L.s portretter minner om tre arbeider som tilskrives hans far, men L.
utviklet farens nøkterne realisme mot en portrettstil som legger større vekt på
det dekorative. Det tidligste arbeid vi kjenner av L. er portrettet av
generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt (1744, Det Nationalhistoriske Museum på
Frederiksborg, Hillerød). I 1761 malte han flere portretter i Larvik av bl.a.
Peter Stierne og Børre og Anne Strøm (Larvik kirke).
I portrettet av Jacob Lerche (ca. 1770) gir L. en levende
karakteristikk av en selvbevisst og forfengelig ung mann. At L. har oppnådd god
portrettlikhet kan vi se ved sammenligning med Mathias Stoltenbergs portrett av
Lerche. Omkring Lerche-bildet kan vi gruppere lignende portretter av Lars
Jensen Schwindt (Brevik kirke), Jonas Chr. von Rosenvold, Ole Alsing og
Zacharias Simonsen.
Felles for disse er at modellen står mot en bakgrunn av blå himmel og
lette skyer og er malt i halvfigur med høyre hånd stemt mot hoften. Noe for seg
selv står et portrett av svogeren, presten Kjellmann (1768, Tjøme museum).
Presten er fremstilt nederst i venstre hjørne som en liten skikkelse i bønn,
med blikket rettet mot den korsfestede Kristus. Portrettene av datteren Anne
Pernille Lindgaard og hennes mann Ole Hansen er fra ca. 1790.
Det såkalte Selvportrett (Norsk Folkemuseum) må regnes som et sikkert
arbeid av L. De kanskje mest interessante bilder er barneportrettene, f.eks.
Pernille Lindgaard malt i 6 års alderen (ca. 1760) og Peder Jørgensen Flood
(1768). Barna er malt som små voksne, med alvorlige ansiktsuttrykk og kjoler i
overensstemmelse med den voksne mote. De er alle malt mot en landskapsbakgrunn
og holder blomster, epler eller leketøy.
Av L.s produksjon som kirkemaler kjenner vi et nattverdbilde på
fotstykket til altertavlen i Larvik kirke (1754), utført etter Boëthius
Bolswerts kobberstikk etter Rubens. Samme år eller 1755, malte han Kristus på
korset og Himmelfarten for Fredriksvern kirke (nå Stavern kirke).
Kristus på korset er en forenklet fremstilling etter Pieter de Jodes
stikk etter Maerten de Vos i Piscator-bibelen. For Mariakirken i Tønsberg har
han malt en fremstilling av Kristus i Getsemane, også etter stikk i
Piscator-bibelen (1772, Tønsberg domkirke). Samme motiv er brukt i Hedrum
kirke.
I Nøtterøy kirke er også en korsfestelsesscene etter Pieter de Jodes
stikk etter Maerten de Vos i Piscator-bibelen. På fotstykket har det vært et
nattverdbilde og på sidene vinger med malerier. Alteret ble skjenket kirken
mellom 1769 og 73. To felter til altertavle i Kjose kirke er nøye kopier etter
stikk av Jac. de Bye etter Maerten de Vos. Det ene bildet viser Omskjærelsen,
det andre Kristus som tolvåring i tempelet. I Langestrand kirke er et maleri av
Abrahams offer etter stikk av Egberg van Pandern etter Pieter de Jode.
I Hedrum kirke er en korsfestelsesscene av van Dyck type. I Tjølling
kirke er signerte bilder på altertavlens fotstykker og dåpshus med dekorativ
maling i rokokkostil og et bilde av Jesu dåp (1768).
I Vallø kirke er en gjentagelse av dette motivet i større format over
døpefonten fra slutten av 1780-årene.
Skjee kirke i Stokke har en altertavle med tre felter med en
nattverdfremstilling i midtfeltet, korsfestelsen på fotstykket og oppstandelsen
på det øverste feltet.
Årene 1784–87 arbeidet L. i Tjøme kirke, der han frisket opp Jørgen
Schults barokkdekorasjoner, forgylte altertavlen og prekestolen, og malte
bilder av Jesus og de små barn og Lasarus oppvekkelse, etter stikk av Melchior
Küsel.
Felles for alle L.s bilder med religiøse motiver er at de bygger på
kobberstikk som kunstneren i større eller mindre grad har forenklet. Tegningen
er stiv, proporsjonene fortegnet og koloritten hard med utstrakt bruk av rødt
og blått satt opp mot hverandre».
Paret bosatte seg hos Ulricas mor på
Nedre Gogstad der de befant seg da det første barnet deres kom til verden – på
anstendig avstand fra vielsen – 19 oktober 1754. Dette var Anne Pernille og da
hun ble døpt[xix]
26 oktober fikk hun fadrene Elizabeth, sal. Ob. Inspect. Jens Kjelmans fra N.
Gogstad; J.Fr. Anne Helvig Pedersdatter Lindgaard fra Sandefjord; Hr Ob.
Lieutenant Klein fra Ø. Gogstad; Studiosus Monsr Rasmus Kjelman; og
Msr Jacob Jensen Kjelman fra
N: Gogstad.
Da den neste barnungen – en gutt –
så dagens lys 8 september 1756 hadde Jacob og Ulrica funnet seg et eget sted og
var flyttet til Sandefjord. Jens Jacob ble døpt[xx]
13 september og denne gangen var fadrene Mad: Johanne Kjelman, Sr Jens Ludvig
Hjorths fra Sandefjord; J. Fr. Elsebeth Knudsdatter Hellewad, Sandefjord; Sr
Hans Christensen, Sandefjord; Msr Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord; og Msr
Wilhelm Kjelman fra N: Gogstad.
To år senere ble det enda en gutt,
Peder. Han kom til verden 22 juni 1758 og ble døpt[xxi]
seks dager senere, 28 juni. Peder fikk fadrene Mad: Magrete, Sal Knud Hellewads
fra Sandefjord; J: Fr. Susanna Cathrine Kjelman fra N: Gogstad; samt Msrs
Jens Ludvig Hjorth; Jens Holch; og Hans Wilhelm Lindgaard fra Sandefjord.
Peder døde bare en måned gammel, 20
juli 1758. Han ble begravet[xxii]
22 samme måned.
Våren efter mistet Jacob og Ulrica
sønnen Jens Jacob. Han døde, 2 ½ år gammel, 2 mai 1759 og ble begravet[xxiii]
5 samme måned.
Et år senere fikk Jacob og Ulrica
nok en gutt. De bodde nå påny på Nedre Gogstad. Barnet ble født 23 april 1760
og fikk navnet Jens Peder da han ble døpt 6[xxiv]
mai samme år. Jens Peder fikk fadrene Mad: Kirsten Wrigt, Sr. Hans Christensens
fra Sandefjord; J: Fr. Anne Johannisdatter Mørch, Sandefjord; Hr. Ob. Lieutn:
Klein, Ø. Gogstad; Hr Rasmus Kjelman, Sogneprest til Nøtterøe og Tjømøe; og Msr
Jens Jensen Kjelman, N. Gogstad.
Jens Peder fikk heller ikke leve opp
men døde bare en måned gammel 25 mai 1760. Han ble begravet[xxv]
fire dager senere, 29 mai.
Knapt et år senere kom Peder til
verden, det skjedde 21 mars 1761. Han ble døpt[xxvi]
27 mars og fikk som fadre Wiwike, Capt. Garbens fra Sandefjord; J. Fr. Anne
Lovise Beaujouer fra Øvre Gogstad; Hr. Rasmus Kjelman, Sogneprest til Nøtterøe
; Msr Povel Conr. Bøchman; og Stud Nils Thun fra Sandefjord.
Peder døde som spebarn, seks måneder
gammel, 9 oktober 1761. Han ble begravet[xxvii]
14 samme måned.
Halvannet år gikk, og så ble det en
pike. Ulrica Eleonora – med navn efter moren – ble født 18 oktober 1762 og døpt[xxviii]
23 samme måned. Denne gangen valgte Jacob og Ulrica fadrene Mad Josefine Marie
Nerup, Msr Alexander Mørchs fra Sandefjord; J. Fr: Henriette Clausdatter Kemler
fra Prestegården; samt Msrs Willum Hvidt og Johannes Schjøllert fra
Sandefjord; og Msr Jens Kjelman fra N. Gogstad.
Elisabeth Johanne meldte sin ankomst
10 september 1764 og ble døpt[xxix]
15 den måneden. Fadrene var Mad: Cathrine, Msr Willum Hvidts; J: Fr: Johanne
Cathrine Hansdatter; Msr Xstoph: Weyer; Johannes Mørch; og Carl Werner – alle
fra Sandefjord.
Elisabeth Johanne døde som småbarn,
1 ½ år gammel, 25 februar 1766. Hun ble begravet[xxx]
4 mars.
En drøy uke senere, 12 mars 1766,
ble Jens Peder - gjenbruk av navnet - født. Da han ble døpt[xxxi]
5 april var fadrene Anne Helvig, Tor Hansens fra Sandefjord; J: Fr: Susanne
Cathrine Kjelman N: Gogstad; Msrs Bendt Lindberg og Ole Christian
Mørch fra Sandefjord; og Jens Kjelman N. Gogstad.
Heller ikke denne Jens Peder levet
opp. Han døde 5 september 1767 og ble begravet[xxxii]
10 samme måned.
Tre måneder senere døde Ulrica
Eleononore, knappe 39 år gammel. Dette skjedde 9 desember 1767, og hun ble
begravet[xxxiii]
17 samme måned.
Det ser ikke ut til at Jacob giftet
seg pånytt efter at Ulrica døde.
Jacob Pedersen Lindgaard døde 9 mars
1789 og ble begravet[xxxiv]
17 samme måned. Han var 70 år gammel.
[i] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650341
[ii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650322
[iii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650323
[iv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650324
[v] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650334
[vi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650355
[vii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650367
[viii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650383
[ix]
Fra Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening / Prestearkivet
[x] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650398
[xi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650398
[xii]
Fra Bastian Svendsen / Norsk Slektshistorisk Forening / Prestearkivet
[xiii] ”Foreningen Norges
døvblindes hjemmeside har gleden av å formidle:Pontoppidan & Co Av Bjørn
Davidsen », http://home.online.no/~fndbred/skanda.htm, kopiert 28 juni
2012
[xiv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 7
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650415
[xv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 134
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650543
[xvi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 203
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650613
[xvii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 161
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650570
[xviii] Bjerke, Øivind
Storm. (2013, 25. august). Jacob Pedersson Lindgaard. I Norsk kunstnerleksikon.
Hentet 25. juni 2016 fra https://nkl.snl.no/Jacob_Pedersson_Lindgaard.
[xix] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 59
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650468
[xx] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 65
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650474
[xxi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 70
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650479
[xxii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 233
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650643
[xxiii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 234
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650644
[xxiv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 75
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650484
[xxv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 235
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650645
[xxvi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 78
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650487
[xxvii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 236
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650646
[xxviii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 82
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650491
[xxix] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 87
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650496
[xxx] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 243
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650653
[xxxi] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 92
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650501
[xxxii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 245
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650655
[xxxiii] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 246
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650656
[xxxiv] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 5
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650707
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar