1842-11 Anne Marie Eriksdatter

Anne Marie ble født 21 mai 1813 og døpt[i] 22 august samme år. Fadrene hennes var Mad. Berner; Jomfru Blom; Michael Jacobsen [?]; Niels Harris [?]; Even Bull; Abrahamine Bull; Peder Bøchman; Mathis Sartz Harborg; og Johan Joh: Bugge.     

Foreldrene er egentlig ikke nevnt i kirkeboken, bortsett fra at dåpsbarnet er datter av «Huusmand paa Sande» - det er tydelig at presten har ment å skrive det inne «senere», men at den stunden ikke kom – en litt merkelig situasjon, for prestene var gjerne flinke til  huske sognebarna sine. En ny prest kunne ha gjort en feil, men han som hadde kallet på denne tiden – Niels Seiersløv Stephansen, utførlig omtalt av Lorens Berg[ii] – hadde vært der i 13 år.

Uansett, det er noe merkverdig ved barnet og familien – det er ikke hver dag at en husmannsdatter på bygden får en krets av representanter for førende kjøpmannsfamilier i Larvik som fadre, om de aldri så mye er knyttet til bygden gjennom å eie gårder der.

Det ble visst ikke flere enn to barn i ektskapet, og den neste var også en pike. Olea Marie ble hjemmedøpt 26 juni 1816. Dåpen[iii] ble sadfestet i kirken 7 juli samme år– og denne gangen er foreldrene oppgitt: Erich Andersen og Maren Olsdatter. Fadrene var Fure Heiberg; Jomfru Bull; Even Bull; Niels Nielsen; Leut. Meklenborg; Leut. Grønvold; og M. Sartz.

Anne Marie ble konfirmert[iv] «den 19^de Trinitatis eller 12t^e October 1828» og er ført opp som nummer 19 av de 22 pikene i kullet.

Da hun ble konfirmert bodde Anne Marie på Bergan i Tjølling, og der var hun også da hun giftet seg i Sandefjord. Den utvalgte var Halvor Halvorsen[v] fra Sauherad i Telemark, han var to år yngre enn henne. Halvor bodde i Sandefjord men var også innflytter. Som forlovere hadde de Snedker Halvor Wiger og Arbeidsmand Anders Nielsen i Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 30 oktober 1840.

Første barn var en pike. Anne Helene ble født 22 september 1840 og hjemmedøpt. Dåpen^[vii] ble stadfestet i kirken først efter at foreldrene hadde giftet seg og fant sted 8 november samme år. Da var fadrene maren Lovise Hansdatter Prestegårdseiet; Anna Pernille Gunleksdatter, Sandefjord; Snedker Halvor Wiger, Sandefjord; Snedker Anders Nilsen, Sandefjord; og Christian Gulbrandsen, Sandefjord, som tjente hos Madame Hageman.

Erik Martin^[viii] ble født 13 september 1842 og hjemmedøpt av jordmor Anne Pedersen. Dåpen^[ix] ble bekreftet i kirken 23 oktober samme år. Fadrene var Inger Andrea Andersdatter (Søren Nilsens Hustru i Sandefjord); Anna Pernille Gulliksdatter; Halvor Viger; Christian Gulbrandsen, Sandefjord; og Ole Ingebretsen Kleppan.

To år senere ble det en pike til: Amalia. Hun kom til verden 1 juli 1844 og ble døpt^[x] 28 samme måned. Fadrene ble Inger Andrea Andersdatter, Sandefjord; Olea Maria Eriksdatter, [NN] i Tjølling; Mathis Hansen, Sandefjord; Ole Hansen, Sandefjord; og Mathias Bull.

Enda to år gikk, og så meldte Hans seg: han ble født 3 juni 1848 og døpt^[xi] 13 august samme år. Alvor blir omtalt som Tømmermann denne gangen, og fadrene var Inger Andreasdatter; Hanna Pedersdatter; Salve Olsen; Jens Freberg; og Hans Rollofsen.

Det gikk fem år før neste barn så dagens lys: Maria. Det skjedde 1 juli 1853, og hun ble døpt^[xii] 21 august. Fadrene var Anne M. Ingebretsdatter Windal; Maren Thorsdatter; Nils Carlsen; Hans Gulbrandsen; og Halvor Elgesem.

Erik Martin, eldstegutten, døde 17 november 1855, litt over 13 år gammel. Han ble begravet^[xiii] 23 samme måned.

Martin – antagelig siste barn – kom til verden 13 februar 1858 og ble døpt^[xiv] 25 april. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Anne Helene Halvorsdatter; Carl Berggreen; Halvor Ellingsen; og Halvor Halvorsen.

I 1865^[xv] finner man Halvor som arbeidsmann og leieboer i Armgaden i Sandefjord, der han bor hos enken Inger Johanne Engebretsen og hennes to sønner, Antoni og Johan Chr. – begge seiler. Halvor omtales nå som snekker og sammen med ham og Anne Marie finner man barna Maren (13); Hans (18); og Martin (8) – hvor de andre kan ha blitt av er ukjent.

Ti år senere, i 1875^[xvi], er de flyttet til Bjerggaden 42, Halvor er nå «Skibstømmerm. paa en Skibsværft». Anne Marie lever fremdeles og sammen med dem finner man Hans – han er nå «Skibstømmerm. Tilsøs» - og Maren, som er «Sypige». Martin er blitt «Sømand». Maren har antagelig fått et barn utenfor ekteskap, for i husstanden finner man også ni år gamle Edvard, som beskrives som «Datter-søn».

I 1885^[xvii], enda ti år senere, er familien i et annet hus – eller et hus med et annet nummer – og leier hos den svenske snekkeren Johannes Palmstrøm og hans familie: konen Helene Marie; sønnene Arnfinn (18), Ole (15), Johan (13), Einar (9), og Bjarne (1); samt døtrene Gudrun (11) og Kristine Johanne (7). Halvor er fremdeles tømmermann av yrke, og Martin og Edvard bor fremdeles sammen med foreldrene – Martin er nå styrmann mens Edvard er «sømand». En ellers ukjent snekker Christian Pedersen, en kar på 59 år fra Sandeherred, bor i samme hus.

To år senere døde tømmermannen Halvor Halvorsen, født Sauherad men bosatt i Sandefjord. Han gikk bort 1 januar 1887 og ble begravet^[xviii] 7 den måneden. Dødsårsaken var alderdomssvakhet, og ingen lege ble tilkalt da han lå på det siste: dødsfallet var vel ventet. Han ble knappe 73 år gammel.

Hvor det ble av Anne Marie efter dette er ukjent.

---

[i] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1779-1817, s. 436-437

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070427630048

[ii] Lorens Berg, Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold, Kristiania : Cappelen, 1915, pp 108-112, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060 

[iii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1836, s. 20-21

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070427630230

[iv] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1814-1836, s. 526-527

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070427630379

[v] 1842-10 Halvor Halvorsen

[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 616-617

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018051088

[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 194-195

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050935

[viii] 1842-12 Erik Martin Halvorsen

[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 234-235

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050955

[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 270-271

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050974

[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 10

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040016

[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 131

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040138

[xiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 361

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040775

[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 41

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040490

[xv] Folketelling 1865 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038106001917

[xvi] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138000191

[xvii] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271000531

[xviii] SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 228

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060628070104

1842-10 Halvor Halvorsen

Halvor kom til verden sensommeren eller tidlig på høsten i 1814, og ble døpt[i] i Sauherad i Telemark 23 oktober det året. Fadrene var Erik Evie; Ole Sætre; Kari Ouersdatter; Ragnil Thoresdatter; og Anne Jonsdatter.

Foreldrene var Halvor Ouersen Langjordet og Anne Tollevsdatter – de hadde giftet[ii] seg i Sauherad 24 oktober 1798.

Gaardmand Halvor Ouersen Evie og konen fikk sitt første barn, Ouen, sent på året 1798. Gutten ble døpt[iii] julaften og hadde som fadre Erik Halvorsen; Jon Svenningen; Ingri Hansdatter; Mari Gundersdatter; og Gunnil Tollevsdatter.

Datteren Kari ble født et par år senere, og ble døpt[iv] 2 november 1800. Fadrene var Erik Ouersen; Halvor Evie; Ole Ougesen; Ingri Hansdatter; og Mari Tollevsdatter. I og med at hun ikke er nevnt i folketellingen året efter er hun nok gått bort, men noen begravelse er ikke funnet.

I 1801[v] var familen bosatt på Haatvedt Nordre i Sauherad, Halvor var husmann med jord, og er utstyrt med farsnavnet Ovensen – heller enn Ouersen. Han er 29, Anne er 24, og sønnen Oven er nå to år gammel.

Året efter kom Ouer til verden, han ble døpt[vi] 29 september 1802. Navnevalget antyder vel at gutten som var nevnt i folketellingen året før nå var gått bort, men det er ikke funnet noen begravelse. Fadrene hans ble Oven Olsen; Erik Ouersen; Kari Haatvedt; Mari Tollevsdatter; og Gunnil Tollevsdatter.

Enda to år senere meldte Tollev sin ankomst. Han ble døpt[vii] 9 september 1804 og fikk fadrene Erik Evie; Ole Ouersen; Inger Evie; Anne Nilsdatter; og Margit [NN].

Ole kom til verden ved nyttårstider 1806/7 og ble døpt[viii] 12 januar. For ham var fadrene Ole Danielsen; Biørn Bergen; Mari Tollevsdatter; Ragnil Larsdatter; og Ingebor Nielsdatter.

Jon ble født godt ut på vinteren 1809 og ble døpt[ix] 26 februar. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Stenul Berge; Jon Aasen; Ingri Evie; Ingri Sætre; og Mari Tollevsdatter.

Det er ikke funnet noen begravelse, men det er ikke usannsynlig at denne gutten døde som ganske liten, for nestemann ble født året efter, og fikk samme navn. Men – det kan ha vært et resultat av navnekonvensjoner, også.

Jon den annen ble døpt[x]  21 oktober 1810, Fadrene var Ole Norndal; Ole Haatvedt; Ingri Evie; Ingebor Tollevsdatter; og Mari Tollevsdatter.

Mari ble født høsten 1812 og døpt[xi] 8 november det året. Da var fadrene Erik Ouersen; Ole Ouersen; Ouer Eriksen; Margit Torgrimsdatter; og Anne Olsdatter.

Efter Halvor er det funnet bare en lillesøster, Anne, hun ble født 24 og døpt[xii] 29 september 1816 og fikk fadrene Helge Haatvedt; Bergit Hiise [?]; Jon Bergen; Ole Hesthagen; og Tollev Arnulfsen.

Halvor, nå bosatt på Næs, ble konfirmert[xiii] 30 oktober 1830. Han er ført opp som nummer 29 av de 33 guttene som stod for presten denne høsten. Han hadde forberedt seg i to år, og lest godt, skriver presten,

Halvor Halvorsen kom til Sandefjord sommeren 1840, han er registrert[xiv] som innflytter 15 august. Da kom han fra Hotvedt i Saufde – Sauherad – for «at tiene hos Kbm. Høst». Attest hadde han, fra Pastor Gjør, datert 19 Apr samme år. Han var 26 år gammel.

Halvor giftet seg senere på året. Den utvalgte var Anna Maria Eriksdatter fra Bergan i Tjølling og to år eldre enn ham. Halvor bodde i Sandefjord men var også innflytter. Som forlovere hadde de Snedker Halvor Wiger og Arbeidsmand Anders Nielsen i Sandefjord. Vielsen[xv] fant sted 30 oktober 1840.

Første barn var en pike. Anne Helene ble født 22 september 1840 og hjemmedøpt. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken først efter at foreldrene hadde giftet seg og fant sted 8 november samme år. Da var fadrene maren Lovise Hansdatter Prestegårdseiet; Anna Pernille Gunleksdatter, Sandefjord; Snedker Halvor Wiger, Sandefjord; Snedker Anders Nilsen, Sandefjord; og Christian Gulbrandsen, Sandefjord, som tjente hos Madame Hageman.

Erik Martin[xvii] ble født 13 september 1842 og hjemmedøpt av jordmor Anne Pedersen. Dåpen[xviii] ble bekreftet i kirken 23 oktober samme år. Fadrene var Inger Andrea Andersdatter (Søren Nilsens Hustru i Sandefjord); Anna Pernille Gulliksdatter; Halvor Viger; Christian Gulbrandsen, Sandefjord; og Ole Ingebretsen Kleppan.

To år senere ble det en pike til: Amalia. Hun kom til verden 1 juli 1844 og ble døpt[xix] 28 samme måned. Fadrene ble Inger Andrea Andersdatter, Sandefjord; Olea Maria Eriksdatter, [NN] i Tjølling; Mathis Hansen, Sandefjord; Ole Hansen, Sandefjord; og Mathias Bull.

Enda to år gikk, og så meldte Hans seg: han ble født 3 juni 1848 og døpt[xx] 13 august samme år. Alvor blir omtalt som Tømmermann denne gangen, og fadrene var Inger Andreasdatter; Hanna Pedersdatter; Salve Olsen; Jens Freberg; og Hans Rollofsen.

Det gikk fem år før neste barn så dagens lys: Maria. Det skjedde 1 juli 1853, og hun ble døpt[xxi] 21 august. Fadrene var Anne M. Ingebretsdatter Windal; Maren Thorsdatter; Nils Carlsen; Hans Gulbrandsen; og Halvor Elgesem.

Erik Martin, eldstegutten, døde 17 november 1855, litt over 13 år gammel. Han ble begravet[xxii] 23 samme måned.

Martin – antagelig siste barn – kom til verden 13 februar 1858 og ble døpt[xxiii] 25 april. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Anne Helene Halvorsdatter; Carl Berggreen; Halvor Ellingsen; og Halvor Halvorsen.

I 1865[xxiv] finner man Halvor som arbeidsmann og leieboer i Armgaden i Sandefjord, der han bor hos enken Inger Johanne Engebretsen og hennes to sønner, Antoni og Johan Chr. – begge seiler. Halvor omtales nå som snekker og sammen med ham og Anne Marie finner man barna Maren (13); Hans (18); og Martin (8) – hvor de andre kan ha blitt av er ukjent.

Ti år senere, i 1875[xxv], er de flyttet til Bjerggaden 42, Halvor er nå «Skibstømmerm. paa en Skibsværft». Anne Marie lever fremdeles og sammen med dem finner man Hans – han er nå «Skibstømmerm. Tilsøs» - og Maren, som er «Sypige». Martin er blitt «Sømand». Maren har antagelig fått et barn utenfor ekteskap, for i husstanden finner man også ni år gamle Edvard, som beskrives som «Datter-søn».

I 1885[xxvi], enda ti år senere, er familien i et annet hus – eller et hus med et annet nummer – og leier hos den svenske snekkeren Johannes Palmstrøm og hans familie: konen Helene Marie; sønnene Arnfinn (18), Ole (15), Johan (13), Einar (9), og Bjarne (1); samt døtrene Gudrun (11) og Kristine Johanne (7). Halvor er fremdeles tømmermann av yrke, og Martin og Edvard bor fremdeles sammen med foreldrene – Martin er nå styrmann mens Edvard er «sømand». En ellers ukjent snekker Christian Pedersen, en kar på 59 år fra Sandeherred, bor i samme hus.

To år senere døde tømmermannen Halvor Halvorsen, født Sauherad men bosatt i Sandefjord. Han gikk bort 1 januar 1887 og ble begravet[xxvii] 7 den måneden. Dødsårsaken var alderdomssvakhet, og ingen lege ble tilkalt da han lå på det siste: dødsfallet var vel ventet. Han ble knappe 73 år gammel.

---

[i] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010230

[ii] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010170

[iii] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010171

[iv] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010178

[v] Folketelling 1801 for 0822P Sauherad prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058311002452

[vi] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010185

[vii] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010192

[viii] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010200

[ix] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010208

[x] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010214

[xi] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1767-1814

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010222

[xii] SAKO, Sauherad kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1815-1827, s. 13

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061211010343

[xiii] SAKO, Sauherad kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1827-1850, s. 159

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061127330458

[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 778-779

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018051163

[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 616-617

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018051088

[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 194-195

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050935

[xvii] 1842-12 Erik Martin Halvorsen

[xviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 234-235

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050955

[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 270-271

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050974

[xx] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 10

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040016

[xxi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 131

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040138

[xxii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 361

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040775

[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 41

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018040490

[xxiv] Folketelling 1865 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038106001917

[xxv] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138000191

[xxvi] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271000531

[xxvii] SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 228

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060628070104

1842-9 Nancy Wilhelmine Chatrine van Kervel

Nancy – for å holde det enkelt – ble født 15 februar 1842 og døpt[i] 30 september samme år. Fadrene var Madame SC Tveten; Frøken Meilender; [XX] P. Pavels; Konsul C: Hvidt; Konsul N: P: Hauff; og Studiosus Juris H:C: Seip.

Foreldrene var Pastor Daniel van Kervel og dennes kone Magrete Marie, født Hvidt, en datter av Christopher Hvidt. De hadde giftet[ii] seg 15 desember 1836.

De fire første barna ble født i Sandefjord og den aller første var datteren Johanne Christopha Henriette som kom til verden 20 september 1837 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken 3 juni 1838 og da fikk hun fadrene Frue Wilhelmine Hvidt, fød Rosenkilde; Jomfr Marie Paust; Consul Christoffer Hvidt; [NN] Jon[?] Hvidt; Kjbmd C.L. Sørensen; Lensmand Bryn; og Cand Theol S. Heiberg.

Året efter fik de en sønn som ble kaldt Herman Wedel. Han døde bare en dag gammel, og er derfor ikke registrert i dåpshandlingen: han var imidlertid hjemmedøpt av faren (som de andre barna). Det som er klart er at livet tok slutt 5 juni, og at han ble begravet[iv] 12 samme måned.

Efter Nancy fulgte to gutter. Johan Henrik – oppkaldt efter farfaren – så dagens lys 1 november 1843 og ble døpt[v] 15 juni 1844. Denne gangen ble fadrene Enkefrue C: van Kervel fra Christiansand; Jfr Charlotte Hvidt; Konsul Christopher Hvidt; Capitaine Thestrup; Dr Ebbesen; og Cand Theol S: Heiberg.

Christopher Hvidt – efter morfaren - fulgte to år senere: han kom til verden 25 april 1845 og ble døpt[vi] 23 januar 1846 med fadrene Enkefru C: van Kervel fra Christiansand; Jomfru Karen Magrethe van Kervel, også fra Christiansand; Prost Pavels; Compagniekirkurg Ebbesen; Kiøbmand Wilhelm Hvidt; og Premierlieutenant H: Kierulff.

Ikke så lenge efter dette har familien flyttet til Ålesund,  Daniel ble utnevnt til residerende Kapellan i Borgund^[vii] 26 februar 1847.

Der var de også mot slutten av året, da nok en sønn ble født 11 august – Magrete Marie må ha vært gravid da hun reiste til vestlandet – og døpt 14 november samme år. Ved dåpen[viii] fikk han navnet Johan Henrik, som tyder på at den forrige gutten ved dette navnet må ha gått bort, men noen dokumentasjon på dette er ikke ennå funnet.  Johan Henrik ”den yngre” fikk fadrene Oberstløytnant Ring; [NN] M. Søberg, [XX]; Lise [?] Follum; Toldbetient Truelsen;  Fru L: Sal: Cordtsen; frøken Anna Nielsen; og Jomfru Jensine Norberg.

Som datter av en prest er det rimelig å anta at Nancy ble konfirmert – men den begivenheten er ikke funnet.

I 1865[ix] finner man den 24 år gamle Nansy hos foreldrene  på Nedre Skau Præstegaard i Skodje, der faren er sogneprest. Moren bor der også, naturligvis, og søsknene Christopher Henrik (21), som betegnes som «Søfarende»; Johan Henrik (14);  og Johanna Christopha (29). I tillegg til familien er i husstanden tjeneskarlen Peder Hanssen (22) fra Dovre; samt tjenestepikene Berthe Caroline Christiansdatter 23 og Marthe Oline Marthinusdatter – begge fra Ørskougs Præstegjeld.

To år senere finner man Nancy på Elverum: hun gifter seg. Hennes utkårede er Ole Kristian Gløersen, han er ungkar, Kand. i theol., 29 år gammel, og sønn av prosten Kristian August Gløersen. Som forlovere hadde de Kjøbmand B. Kinck og Krist. Horne. Vielsen[x] fant sted 15 juli 1867.

Ole Kristian Gløersen er omtalt i Store Norske Leksikon[xi] på denne måten:

«Ole Kristian Gløersen, født i Oslo, norsk forfatter og skolemann. Han debuterte 1877 med Sigurd, en alvorlig og engasjert skildring av en ung manns utviklingshistorie, særlig interessant ved fremstillingen av den «kristelige» oppdragelsestortur som i 1850–60-årene kunne øves i et pietistisk hjem i Norge. Også Laura (1883), en kvinneskildring, vakte atskillig oppmerksomhet ved sin tendens og direkte fortelleform. Hans beste fortelling er Dagligdags (1886). For øvrig kan nevnes Af mit friluftsliv, Fra jagten og naturen og Dyreliv i Norge (1894).

Dansk wikipedia[xii] har litt mer:

«Gløersen blev student 1858, cand. theol. 1865 og arbejdede en årrække som skolelærer. Hans første Bog »Sigurd« udkom i 1879 og skildrede en ung Mands Kamp mod religiøst Trangsyn. Bogen er et interessant Tidsdokument og virker mere ved Ægtheden i Følelsen end ved kunstneriske Egenskaber. Ogsaa i sit senere Forfatterskab stillede G. sig i en frisindet Opposition til gældende Meninger, han blev af Forargelsen tvunget bort fra Skolegerningen; efter Fortællingen »En Fremmed« skrev han »Laura« (1883), som behandlede Kønsspørgsmaalet paa en Maade, som Tiden fandt dristig. G. blev hurtig overfløjet, baade i Radikalisme og Talent af den samtidige norske Realisme, skønt Fortællingen »Dagligdags« (1886) viste kunstneriske Fremskridt. I senere Aar gjorde G. sig særlig bemærket med friske og stemningsfulde Jagt- og Naturskildringer».

Svensk Wikipedia[xiii] har ytterligere noen detaljer:

«Gløersen blev student 1858 och teologie kandidat 1865, var skolföreståndare 1867-74 i Hamar, 1874-78 på Tromsø och 1878-82 i Kragerø, reste 1882-83 med understöd av statsmedel till Italien och ägnade sig sedan åt litterär verksamhet».

Første – og tilsynelatende eneste - barn var en pike, Marie, som kom til verden 6 august 1868 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble stadfestet i Kirken på Hamar 23 mai 1869. Fadrene var Kjøbmand B. Kinck; Hendrik [?] Anker; [NN] K. Gløersen; Frøken [NN] Braaten; og Frøken Gløersen.

Ved folketellingen for 1875[xv] finner man familien i Tromsø, der de er leieboere i gård nummer 283. Kristian er «Skolebestyrer Komunal Pigeskole», han har både Nancy og Maria med seg – og en tjenestepike som heter Marit Jakobsen. Hun er fra Sel i Gudbrandsdalen og knappe 30 år gammel. Gårdens eier er, muligvis, den 48 år gamle garveren P. A. Næsvold fra Værdalen – han er ugift men har tre læregutter og en husholderske. Læreguttene er 19 år gamle Johan Oluf Storstad; Anders O. Bertum, også 19; og Aneus Christiansen Eklve som var to år eldre. Husholdersken var 31 år gamle Caroline Dolis, hun var fra Kolvereide i Namdalen og rundt 32 år gammel.

Om det ikke er demonstret ved belegg, er det nokså sannsynlig at Nancy og mannen var kommet til Christiania i 1894, for da har de tydeligvis sendt en fødselsdagshilsen til Henrik Ibsen. Den store mann kvitterer med en nødtørftig en-linjes note datert 24 mars 1894[xvi]: «Henrik Ibsen takker hjerteligst for ​lykønskningerne i anledning af ​fødselsdagen». Men konvolutten er adressert «Forfatteren herr Kristian Gløersen og frue, Kristiania».

I 1900[xvii] finner man Nancy og mannen i Kristiania . Han nevnes som Kristian, og er «Cand. Theol. Forfatter Norsklærer priv. Skole», mens hun «udfører Kommissioner», uten at det sies noe om hva slags. De bor i «Majorstuveien 33 Valkyriegade 7» i Kristiania - de to stedene er tre minutter fra hverandre til fots, så det kan vel ha vært en flytting involvert. De har en tjenestepike, 19 år gamle Gunda Johannessen fra Kristiania.

Ti år senere, i 1910[xviii], er ekteparet flyttet til Gabelsgate 11 i Oslo, Ole Kristian er fremdeles forfatter, og Nancy driver «Commissionsforretning». Sammen med dem bor en 24 år gammel ugift kvinne fra Haugesund, hun er kontorist og heter Sigfrid Hildur Nagel Gløesen – det er vel gjerne en slektning av Ole Kristian. Og tilslutt Gudrun Lothe, som var 28 og, uvanlig for den tiden, «stud. philol.»

Ole Kristian Gløersen døde senvinters 1916, men selv begravelsen er ikke funnet. Hvordan det gikk med Nancy er ennå ikke kjent.

Men, siden det dreier seg om et oldebarn av Christopher Hvidt: Maria. Hun giftet seg med Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt – oppfinneren av «Huitfeldt-bindingen». I engelsk wikipedia får man også å vite at Maria var sangerinne[xix]:

En nederlandsk-sproglig side[xx] har følgende å fortelle om Maria:

«Maja Gløersen

Marie "Maja" Gløersen-Huitfeldt (Hamar, 06.09.1868 - ukjent) var en norsk sangerinne.

Hun var enebarn av skoledirektør, poet / forfatter Ole Kristian Gløersen (1838-1916) og Nancy Vilhelmine Katarina van Kervel (født 1842), som bodde i Hamar i 1868. Marie giftet seg den 3 mars 1894 med forfatteren, idrettslæreren og ski- og ski-bindingmaker / designer Frits Reichwein Huitfeldt. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1900.

Rundt århundreskiftet opptrådte hun både i og utenfor Norge, som i Tyskland og Sveits, der holdt opptredener mellom 1903 og 1905, hvor hun fikk blandede. Sommeren 1906 underviste hun i Oslo. I 1907-1908 holdt hun konserter i Weimar og Leipzig sammen med Magnhild Rasmussen og fikk da bedre kritikk. I USA virket hun fra 1908 i flere år som solist. I 1910 da Maria Gløersen var hun ofte nordvest i USA sammen med sin musikalske partner Christopher Ursin. 19. september 1912 meldte Oregon-avisene at hun var involvert i en annen skilsmisse. Hun skulle ha hatt en affære med Harry A. Jones, en fremtredende og velstående mann bosatt i Vancouver, mens han fortsatt var gift».

Et oldebarn av Christopher Hvidt som sangerinne i Vancouver, gjennom fire generasjoner fra Holland til Kristiansand, til Sandefjord og Borgund, Hamar og Oslo, fra marinekaptein til kommunebyråkrat, til sogneprest til en kvinne gift med en mildt radikal forfatter, til en omreisende kunstner i USA: noen familier reiser lengre enn andre.

---

[i] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 234-235

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018050955

[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side 590-591.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-240

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051073.jpg

[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1838, side 148-149.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-77

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050910.jpg

[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1839, side 718-719.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-306

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051139.jpg

[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1844, side 268-269.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-140

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050973.jpg

[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1846, side 316-317.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-160

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050993.jpg

[vii] ”Bergens Stifts Biskoper og Präster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger” Bind II, PP 272-273.  Samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans död udgivne af D. Thrap, Sognepräst.Kristiania, forlagt af Cammermeyers Boghandel, 1896. Elektronisk tilgjengelig ved http://www.nb.no/nbsok/nb/590a78e8f8bbebd1ed7cf70948bce3f6?index=3#277

[viii] Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Borgund, Residerende kapellans bok nr. 528B03 (1843-1852), Fødte og døpte 1848, side 42.

Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2303&idx_id=2303&uid=ny&idx_side=-45

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050614020647.jpg

[ix] Folketelling 1865 for 1529P Skodje prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038288000250

[x] SAH, Elverum prestekontor, H/Ha/Haa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1857-1868, s. 218

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070126320287

[xi] Ole Kristian Gløersen. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 20. juli 2017 fra https://snl.no/Ole_Kristian_Gl%C3%B8ersen.

[xii] https://da.wikipedia.org/wiki/Kristian_Gl%C3%B8ersen

[xiii] https://sv.wikipedia.org/wiki/Kristian_Gl%C3%B8ersen

[xiv] SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1852-1877, s. 80

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070208620082

[xv] Folketelling 1875 for 1902P Tromsø prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052443001524

[xvi] http://ibsen.uio.no/BREV_1890-1905ht%7CB18940324KG.xhtml

[xvii] Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045226179

[xviii] Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392084175

[xix] https://en.wikipedia.org/wiki/Fritz_R._Huitfeldt

[xx] http://wikivisually.com/lang-nl/wiki/Maja_Gl%C3%B8ersen . artikkelen referer til følgende kilder:

1.      Fritz Huitfeldt in: Knut Helle Norsk biografisk leksikon, Oslo: Kunnskapsforlaget.

2.     ↑ Marie Gløersen op de internetpagina van "Erik Berntsens slektssider"

3.     ↑ Marie Huitfeldt (Gløersen) op de internetpagina van "Geni.com"

4.     ↑ Erik Berntsens slektssider - Personside - 3893 "Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt"

5.     ↑ Marie Gløersen

6.     ↑ Internetpagina van de Universiteit in Oslo - Institutt for musikkvitenskap: In september 1902 verschillende interpretaties door Marie Gløersen-Huitfeldt van Brahms-liederen

7.     ↑ Gloersen-Huitfeld, Maja op de internetpagina van de Musik- och teaterbiblioteket

8.     ↑ Kapellmeister Bernhard Schuster: Die Musik - Halbmonatszeitschrift mit Bildern und Noten, Sechster Jahrgang, Zweiter Quartalsband, Band XXII, Berlin/Leipzig: 1906; Kapellmeister Bernhard Schuster: Die Musik - Halbmonatszeitschrift mit Bildern und Noten, Siebenter Jahrgang, Erster Quartalsband, Band XXV, Berlin/Leipzig: 1907-1908]

9.     ↑ The Princeton union., November 12, 1908, Page 3: NORWAY, Christiania: Maja Gloersen, the noted Christiania songstress, has departed for the United States, where she will give a series of concerts in the western and northwesters states this fall and winter.

10.   ↑ Aberdeen Herald from Aberdeen, Washington, 19 mei 1910, pagina 8: This Evening Mme. Maja Gloersen-Huitfeldt and Mr. Kristofer Ursin, famous Norwegian musical artists will give a concert this evening at the Norwegian Lutheran church...

11.   ↑ Central Association of the German Warriors Celebrate "Emperor's Birthday.": The program contained orchestra selections, choral singing, a duet by Mr. Maja Gloersen-Huitfeld and Mr. Max Bing; Publicatie vanuit 1910