Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

fredag 28. juli 2017

1842-8 Daniel van Kervel

Daniel kom til verden i mai 1809 og ble døpt[i] i Kristiansand Domkirke 13 juli 1809. Fadrene var Fru Hanna Isaachsen; Moderen; Kapt. Stabell; Capt. Just Ely; og Faderen.

Foreldrene var Raadstuskriver van Kervel og konen Barbra Cathrine Isaachsen, akkurat hvornår de  hadde giftet seg er ikke fastslått, men det har antagelig vært før midten av 1790-årene, for det første barnet ble født 8 mars 1795 og hjemmedøpt[ii] 17de den måneden. Denne lille piken levet ikke opp – hun døde 23 mars og ble begravet 25 den måneden. Hun ble 15 dager gammel.

Det neste barnet sommeren 1796 og døpt[iii] 21 juni det året. Antonette Marie fikk fadrene Fru hedevig Isaachsen; Mad. Dorothee Marie [?]; Jfr Barbro Margarete Randulf; Consul Isaachsen; Christopher Nyrop; og Isach Isaachsen.

Heller ikke denne Antonette Marie fikk, antageligvis leve opp – hun er ikke tilstede ved folketellingen i 1801, men ingen begravelse er funnet.

Efter Antonette Marie den annen ble det tvillinger: Christiane Hedevig Johansdatter og Johan Henrich Johansen kom til verden 15 april 1799 og ble hjemmedøpt av Hr Struve. Dåpen[iv] ble stadfestet i kirken 24 mai.

Christiane Hedevig  fikk fadrene Fru v. Kervel; Mad. Heding; Isaach Isaachsen; og Jfr. Nielsen.

Johan Henrichs  fadre var Konsul Isaachsen; Kapt. V. Kervel; Isaach Isaachsen; og Peder Isaachsen.

I 1801[v] bodde familien i gård nummer 7, rode 1, i Østerbyens 1ste kvarter. Mens familiens overhode er nevnt som kaptein ved barnas dåp, er han nå «Bye og raadstueskriver m.v.», og både han og konen er gift for første gang – de her, henholdsvis 35 og 25 år gamle. Barna er to år, og i tilleg til familien finner man flerfoldige ansatte i huset. Jens Gruerholt er den 27 år gamle ugifte fullmegtigen. 12-åringen Ole Svendsen er dreng, der er også fire år eldre Isac Berteland. De hadde ikke færre en fire tjenestepiker: Grethe Osussdatter Raaen (39); Joran Christensdatter Berge (29); Susanna Jensdatter (19); og Anna Margrethe Ferk (26).

En tredje Antoinette Marie så dagens lys 16 september 1803 og ble døpt  11 oktober det året. Denne gangen var fadrene Fru v. Kervel; Jfr. Edel Nielsen; Peder Isachsen; Ole Mortensen [NN]; Johan Henrik v. Kervel.

Det ser ikke ut til at det ble flere barn, andre enn Daniel som altså var en «attpåklatt». Uansett, Daniels live og karriere er oppsummert i et verk om prester i Bergens stift efter reformasjonen, og som ble utgitt i efter hans død i 1895:

“Sognepræster.

I.             Daniel van Kervel.

Født i Kristianssand 13 Mai 1809 af Forældrene Johan Hendrik Kervel, f. 8 Marts 1765 i Haag, U 27 Sept. 1824, forhen Kaptein i den hollandske marine, senere efter i Kjøbenhavn bestaaet juridisk Embedsexamen, Auktionsdirektør og By- og Raadstuskriver i Kristianssand, og Hustru Barbara Catharine f. Isaachsen, f 24 Marts 1769, U 18 Decbr. 1824. Han blev dimitteret fra Latinskolen i Kristianssand og fik ex.art. 1826 (2), ex. Philos. 1827 (2), i Hebraisk i Juni 1832 (2), ex. Theol. 8 sept. 1834, pract.: den homiletiske Prøve 19 Okt. 1834 (2), den katechetiske 21 Nov. 1834 (2). Han bivaanede som kandidat forelæsninger og deltog i øvelser ved det theologiske Seminarium og fortsatte sin Uddannelse i praktisk Retning, blev udnævnt til personel Kapellan til Sandeherred 21 Jan. 1836, til resid. Kapellan til Borgund 26 Febr. 1847, til Sognepræst til Skodje 3 Mai 1858; entlediget i Naade med Pension 29 Nov. 1879, U 26 Decbr. 1895 paa sin eiendom Bakkeby i Ørskog. Gift i Sandherreds Kirke 15 Decbr. 1836 med Margrethe Marie Hvidt, f. 1 Septbr. 1813, D. Af Konsul Christopher Hvidt i Sandefjord, f. 13 Marts 1780, U 2 Jan. 1862, og Hustru Anne Wilhelmine Bredal Rosenkilde, f. 26 Jan. 1782, U 27 Nov. 1874. (de feirede sit Guldbryllup i 1886).

       Børn: 1. Johanne Christopha Henriette v. K., f 20 Septbr. 1837. – 2. Herman Wedel Hvidt v. K., f. 5 Juni 1839, U samme Dag. – 3. Nancy Wilhelmine Cathrine van K., f. 15 febr. 1842, gift 15 Juli med cand. theol. Ole Gløersen, f. 20 April 1838. (Se Halvorsen). – Christopher Hvidt van K., f. 25 april 1845, U 8 Jan. 1889, Besigtigelsesmand i Liverpool, gift med Kirten Løvold, D. Af Skibsreder Knud L. (U) og Hustru Margrethe Pauline Christophersen, U i Arendal. – Johan Henrik van K., f. 11 Aug. 1848, U i Chicago, gift 2 Decbr. 1868 med Antonette Marie Rosenvinge, f. 12 Okt. 1845, D. af Fuldmægtig. R.
       Se Stamtavle over Familien Rosenkilde (Randers 1883)[vi]».

I januar 1836 ble altså Daniel van Kervel personel kapellan – hjelpeprest – i Sandeherreds menighet: dette var et privat arrangement mellom sognepresten, i dette tilfelle Peder Pavels[vii], en herre som allerede var 67 år gammel og sikkert hadde bruk for en hjelpende hånd i menighetspleien.

Da han først var utnevnt var Daniel van Kervel ungkar, og han kastet ikke bort tiden efter ankomsten. Innen året var ut hadde han giftet seg med en datter av en byens ledende mann – på tross av en konkurs, Christopher Hvidt. Magrete Marie Christophersdatter Hvidt[viii] og Daniel van Kervel hadde, som forlovere, Consul Christopher Hvidt samt organist og klokker Tveten (som også hadde vaksinert Magrete Marie en gang i tiden). Vielsen[ix] fant sted 15 desember 1836.

De fire første barna ble født i Sandefjord og den aller første var datteren Johanne Christopha Henriette som kom til verden 20 september 1837 og ble hjemmedøpt av faren. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 3 juni 1838 og da fikk hun fadrene Frue Wilhelmine Hvidt, fød Rosenkilde; Jomfr Marie Paust; Consul Christoffer Hvidt; [NN] Jon[?] Hvidt; Kjbmd C.L. Sørensen; Lensmand Bryn; og Cand Theol S. Heiberg.

Året efter fikk de en sønn som ble kaldt Herman Wedel. Han døde bare en dag gammel, og er derfor ikke registrert i dåpshandlingen: han var imidlertid hjemmedøpt av faren (som de andre barna). Det som er klart er at livet tok slutt 5 juni, og at han ble begravet[xi] 12 samme måned.

Neste var en pike, Nancy Wilhelmine Chatrine. Hun ble født 15 februar og døpt[xii] 30 september 1842 og fikk fadrene Madame SC Tveten; Frøken Meilender; [XX] P. Pavels; Konsul C: Hvidt; Konsul N: P: Hauff; og Studiosus Juris H:C: Seip.

Så fulgte to gutter. Johan Henrik – oppkalt efter farfaren – så dagens lys 1 november 1843 og ble døpt[xiii] 15 juni 1844. Denne gangen ble fadrene Enkefrue C: van Kervel fra Christiansand; Jfr Charlotte Hvidt; Konsul Christopher Hvidt; Capitaine Thestrup; Dr Ebbesen; og Cand Theol S: Heiberg.

Christopher Hvidt fulgte to år senere: han kom til verden 25 april 1845 og ble døpt[xiv] 23 januar 1846 med fadrene Enkefru C: van Kervel fra Christiansand; Jomfru Karen Magrethe van Kervel, også fra Christiansand; Prost Pavels; Compagniekirkurg Ebbesen; Kiøbmand Wilhelm Hvidt; og Premierlieutenant H: Kierulff.

Efter hvert sviktet Pavels’ helse, spesielt synet, og det er vel blitt klart for Daniel van Kervel at hans tid som Pavels kapellan begynte å gå mot slutten, og i 1846 søkte Sognepreste da også avskjed. Eller det kan ha vært Daniels gryende ambisjoner kom efterhvert til syne, og som var reflektert i en notis  offentligjort i Den Norske Rigstidende 7 juli 1845:

«Christiania den 7de Juli
       Æmbedsindstillinger: … - Til Sognepræst i Soledals Præstegjeld under Ryfylke Provsti i Christiansands Stift ere indstillede: 1) constitueret Adjunct ved Kongsbergs Middelskole Jacob Andreas Mohr, 2) Canditatus theologiæ Conrad Aars, og   3) personel Capellan hos Sognepræsten til Sandeherreds Præstegjeld under Laurvigs Provsti i Christiania Stift, Daniel van Kervel[xv]. …»

Et par år senere, efter at arbeidsgiveren Sogneprest Pavels hadde tatt avskjed[xvi], fikk han tilslag, og det kunne man lese om i samme avis, Den Norske Rigstidende, 16 februar 1847:

«Christiania den 15de Februar.
       Embedsindstillinger. Til at erholde det ledige Borgunds residerende Capellanie under nordre Søndmørs Provstie i Bergens Stift ere af den norske Regjering bragte i Forslag: 1) ledig personel Capellan Daniel van Kervel, 2) Candidatus theologiæ Wilhelm Sandberg, og 3) personel Capellan Mathias Sommerschild Heltberg[xvii]. …»

Utnevnelsen fulgte nokså snart, og ble annonsert i Morgenbladet mars 1847:

«Befordringer.
Under 26de f. M. er … - ledig personel Kapellan, Daniel van Kervel, udnævnt til residerende Kapellan til Borgunds Præstegjeld under nordre Sundmørs Provsti i Bergens Stift[xviii]; …»          

Familien flyttet derfor til Ålesund der man finner dem mot slutten av året 1847, da nok en sønn ble født 11 august – Magrete Marie må ha vært gravid da hun reiste til Vestlandet – og døpt 14 november samme år. Ved dåpen[xix] fikk han navnet Johan Henrik, som tyder på at den forrige gutten ved dette navnet må ha gått bort, men noen dokumentasjon på dette er ikke ennå funnet.  Johan Henrik «den yngre» fikk fadrene Oberstløytnant Ring; [NN] M. Søberg, [XX]; Lise [?] Follum; Toldbetient Truelsen;  Fru L: Sal: Cordtsen; frøken Anna Nielsen; og Jomfru Jensine Norberg.

«Dødsfald.
            Med kjærlig Deeltagelse ville vist vore Beslægtede og Venner modtage det Budskab vi med Savnets dybe Smerte men ogsaa med Tak til Gud for en Elsktes herlige Seier og vundne Lykke og med Bøn om at vi efter fuldendt Kamp maae i det bedre Hjem gjensamles med denne og vore øvrige Kjære, herved bringe dem, at Gud Søndagen den 11te d. M. Kl 10 ¼ om Aftenen og sin fromme elskelige Henry til sig; hans af af Strubehoste[xx] saa tidligt og efter faa Dages Sygeleie foraarsagede Dødd var blid og rolig som hans korte Jordliv stedse var from og for os Alle saa haabrigt.
                        Skove Capellangaard paa Søndmør den 20de Juli 1847.
Grethe van Kervel                                                    Daniel van Kervel
                          født Hvidt[xxi],[xxii],[xxiii],[xxiv]».

Ti år senere, i 1857, var Daniel van Kervel medlem av en byggekomite, i henhold til en annonse i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger i september det året, en annonse som ble rykket inn også i Bergen og Christiania:

       «Da ifølge af Vedkommende fattet og approberet Beslutning en ny Kirke skal opføres i Skoue Annex til Borgunds Præstegjeld paa Søndmøre, indbydes herved, under Forventning af Approbation paa tegningen, De der maatte ville paatage sig Opførelsen af Samme, til snarest muligt og senest inen 3 Maaneder fra Dato at indsende deres Anbud med Forlangende for Opførelseen saavel uden Tillæg af Materialier som med saadant Tillæg, om man dertil er villig, til Undertegnedde, residerende Capeellan van Kervel paa Skoue Capellandgaard pr. Ørskougs Postaabneri, og vil man hos ham kunne erholde nærmere Oplysning om dens Form og Indredning ved Gjenparter af de af architecten meddeelte Tegninger med Forklaring og Material-Fortegnelse. Kirkens Hoveddimensioner ere: den Længde foruden Chor og Taarn 31 Alen, dens Bredde 16 Alen, en Høide fra Gulvet til Underkantbjælkerne 10 Alen; Taarnets Grundflade er 8 Alen 12’’ dybt og 9 Alen 12’’ bredt, dets Høide fra Gulvet til Spiret 35 Alen; Choret er 13 Alen 12’’ bredt og 8 Alen 6’’ dybt; Loftet skal være hvælvet og Kirken udvendig hvidmalet; den fornødne Steen til Grundmuur vil blive leveret paa Stedet udden Udgift for den, der paatager sig Opførelsen, og Arbeidet antages at maatte paabegyndes næste Aars Foraar og være fuldført samme Aars Høst. Naar Approbation paa Tegningen erholdes, skal Svar vorde meddeelt samtlige Anbydere og Contract sluttet med den, hvis Bud antages; forder der af høie Vedkommende nogen Forandring i Tegningen, skulle Anbyderne strax erholde Underretning derom.
       Skoue, den 24de August 1857.
Daniel van Kervel.   Daae.   Christen Sorthe.
Peder Fylling.          Sivert Flaathe
Thormod E. Pettersen Midten[xxv],[xxvi],[xxvii],[xxviii]».

Nå forble ikke van Kervel kapellan i Skoue så mye lenger, for efter noen byråkratiske videreverdigheter fikk han kallet som sogneprest samme sted, noe som ble annonsert blandt annet i Drammens Tidende 9 mai 1859, omtrent da den nye kirken skulle vært påbegynt:

« - Under 3die d. M. er … residerende Kapellan til Borgunds Præstegjeld D. van Kervel [udnevnt] til Sogneprest i Skoue Præstegjeld i Bergens Stift[xxix] …»

Det er ikke fullt ut belegg for det, men det er vel tenkelig at det er Daniel van Kervels eldste datter som dukker opp i Christiania, hun kom fra Ålesund, i slutten av August 1858 og tok inn i Carl Johans Gade 15[xxx].

Det er ikke sikkert at utnevnelsen til sogneprest i Skoue svarte helt til van Kervels ønsker, for den synes å ha foranlediget videre korrespondanse, i det minste er en sak gjengitt i Departmentstidende i 1858:

       «Som tidligere bemærket er den nu værende residerende Capellan til Borgund, van Kervel, med Forpligtelse til at overtage det mindste af de to sognekald, hvori Borgundd den Gan tønktes at ville blive deelt- Efter at departmentet, der gik du fra, at der vilde blive at meddele ham Udnævnelse som Sognepræst i det nye Skoue Sognekald, og deerfor agtede at bevirke ham saadan Udnævnelse meddelt i Forbindelse med den naadigste Bestemmelse om Kalddets Oprettelse, leilighedsviis havdde henstillet til Stiftsdirectionen at meddele nærmere Erklæring om, hvor vidt der maatte være Noget til hinder for en saaddan Foranstaltning, har man moddtagen en efter Foranledning af Stiftsdirectionen afgiven erklæring fra residerende Capellan van Kervel, hvori denne ytrer Ønske om hellere at maatte blive indstillet til ved Borgunds Sognekalds Deling at erholde Ansættelse som Sognepræst til Borgunds Kald. Vedkommende Provst har i denne Anledning bemærket, at hvad enten han ansættes som Sognepræst til Skoue eller han – hvilket efter Provstens Formening maaske vilde være rettere – constitueres til at bestyre dette Kald, indtil det nye Borgunds Præstegjeld bliver besat, er dder ikke negtet ham Adgang til at søge det sidst nævnte Kald. Stiftsdirectionen finder, at man ikke kan fortænke den residerende Capellan i, at han attraaer det størssteaf de tre Kald, skjønt han er forpligtet til at modtage Skoue, men den antager,  at han ikke vil kunne opnaae sit ønske uden eftr Concurrence med andre Ansøgere. Imiddlertid anseer Stiftsdirectionen det som Følge deraf rettest, at han ikke bevirkes udnævnt til Sognepræst i Skoue Kald, førend det maat have vist sig, at Borgunds Sognekaldd maa besættes med en mere qvalificeret Ansøger. Departmentet finder for sit Vedkommende efter Omstændighederne at kunne tiltræde den af Stiftsdirectionen ytrede Formening, og agter aaledes ikke ved denne Leilighed at andrage om Udnævnelse af Sognepræst til Skoue. Deromod ansees det rettest, at der allerede nu tages Bestemmelse om de Forbehold, der blive at tage ved Skoue Sognekalds Besættelse, idet Departementet for Øvrigt skal bemærke, at det for det Tilfælde, at residerende Capellan Kervel ikke findes at burde komme i naadigst Betragtning til Ansættele som Sognepræst til Borgund, vil tillade sig at anddrage paa hans Ansættelse som Sognepræst til Skoue Sognekald med Forpligtelse til at finde sig i de med Hensyn til samme tagne Forbehold[xxxi]».

Helt sammenheng og system var det ikke i publikasjoner fra oven den gangen, heller, for knappe to hundre sidere senere bekreftes utnevnelsen:

«Befordringer og Afgang
                   Under 3 Mai sidstleden er…
       residerende Capellan til Borgunds Præstegjeld Daniel van Kervel udnævnt til Sognepræst til Skoue Præstegjeld under nordre Sundmørs Prosti, Bergens Stift[xxxii]; …»


Selv om Daniel van Kervel altså var blitt sogneprest, kan det virke som han ikke var helt tilfreds, for allerede i 1860 søker han andre stillinger, i henhold til Morgenbladet av 3 september 1858:

       «Stavanger den 27de august. – ifølge Modtagen Efterretning fra Christiania vare Ansøgerne til de herværende ledige Præstembeder, da ansøgningstiden forrige Løverdag, den 18de ds., udløb, følgende: … - Til de residerende Kapellanier: J. H. Bentsen, Sognepræst til Omlid, Kand. Fra 1839; G. F. Welhaven (den samme som ovenfor); B. D. Grønvold, Klokker i Tønsberg, Kand. fra 1844; D. van Kervel, Sognepræst til Skoue i Søndmør, Kand. fra 1834; C. F. Malchin, Bestyrer af et Privatinstitut i Tønsberg, Kand. fra 1840; og konstitueret residerende Kapellan hersteds J. P. Hveding, Kand, fra 1845[xxxiii]. …»

Samme år utkom Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge[xxxiv], og den inkluderte en kronlogisk liste over dem som hadde fått teologisk embedseksamen ved det norske Universitet. Her finner man at Daniel van Kervel avla sin eksamen 8 september 1834 og at han fikk karakterene 3 og 2 i henholdsvis teoretisk og praktisk lære. Ved examen artium hadde han fått 2, og det samme ved annen-examen, det som tilsvarer examen philosophicum i moderne tid. Litt senere i samme verk får man vite at Daniel hadde en inntekt på omkring 600 riksdaler som sogneprest.

Magrete Maries far, Konsul Christopher Hvidt, døde 2 og ble begravet[xxxv] 8 januar 1862.

Ved folketellingen i 1865[xxxvi] er Daniel og familien bosatt på Nedre Skaue Præstegård. To hester hadde de og 10 kyr, 20 får, og 4 griser. De dyrket bygg – ikke så svært mye – mer blandkorn og en hel del havre, samt poteter. De hadde tre tjenestefolk: en mann og to kvinner[xxxvii]. Sønnen Christoffer Henrik er «Søfarende», mens Johan Henrik og døtrene Johanne Christopha Henriethe og Nansy Wilhelmine Catharina alle er hjemme hos foreldrene. Tjenestefolket var Peder Hanssen fra Dovre, han var 22 år gammel; Berthe Caroline Crhistiansdatter (23) og Marthe Oline Martinusdatter (20), begge fra Ørskog.

I 1874 ble det utgitt en samling brev skrevet av Biskop Schrøder til Stiftsprost Tandberg og Missionskomiteen i Christiania – Schrøder skrev fra misjonsmarken i Syd-Afrika – og er fremgår det at et beløp, landt mange andre, på 11 Spd. var blitt samlet inn av Daniel van Kervel i forbindelse med en bibellesning[xxxviii].

Høsten 1876 var Daniel van Kervel 50-års student, men var ikke tilstede ved feiringen på Christophersens Restauration[xxxix] i Christiania. «Efter Middagen blev Selskabet hilset af Studenternes Sanforening under Anførsel af Kand. Behrens, ligesom Aftenen tilbragtes i Studentersamfndets Sexa»[xl].

Aalesunds Handels- og Søfartstidende gir et lite glimt av Daniel van Kervel i 1879, i forbindelse med at Kaptein Ludvig Daaes begravelse:

« … Kaptein Daaes jordiske Levninger stedtes Tirsdag den 4de Marts til den sidst Hvile. For at vise den Afgøde den sidst Ære havde mange indfundet sig, og deriblandt flere af hans forhenværende Underofficerer. I sørgehuset talte Provst Arnet, og i Skoue Kirke hvor Kisten blev hensat under en med Sort og Grønt dekoreret Himmel, Sognepræsterne van Kervel og Jervell. Marchalstavene bares af Prokurator Sanne og Løitnant Blehr og den Afdødes St. Olafsorden af Konsul Rasmus Rønneberg. Ved Graven udtalte Skoue Kommunebestyrelses Ordfører, K. Staffeth, en Tak til den Hedengangne for hans Tjenester i Kommunens Anliggender og for hans Hjelpsomhed mod Fattige og Trængende[xli]».

Senere samme år hadde Daniel van Kervel fått nok av å være Sogneprest i Skoue, dagbladet meddeler i November:

       «Afskedsansøgning. Sognepræst til Skaue D. van Kervel skal efter Forlydende i disse Dage have indgivet Ansøgning om Afsked[xlii]».


Bare en måned eller så senere så var det hele i orden:

«Afsked skal være meddelt Sorenskriver i Laurvig H. H. Thaulow med 2,800 Kr. i Pension, Sognepræst til Ullensvang, Provst H. H. Irgens (3200 Kr.), Sognepræst til Skoue D. van Kervel (2800 Kr.) og        Soren9riveri Søndfjord, C. C. Elster[xliii],[xliv]».

Mens han fremdeles bodde på Skoue Prestegård var Daniel Kervel med på å observere nordlys, han er en av mange observatører. Selv så han mot himmelen fra hjemmet, som ligger på 62 grader 30 minutter nordlig bredde og 4 grader 25 minutter østlig lengde – det siste målt efter Paris-meridianen. I rapporten, som ble utgitt i 1880, er han ført opp med til sammen fire observasjoner i perioden september 1878 til april 1879[xlv].

En publikasjon fra 1891 viser Daniel van Kervel som eier av gården «Bakkely» i Ørskog Præsteegjeld og Thinglag, gårdsnummer 36, bruksnummer 3, med 7 øre i skyld[xlvi].

I en bok, utgitt i 1893, er det gjengitt en liten historie – i seg selv udatert – som eer men å kaste lys over dyrenes følelsesliv:

«Gjennem hr. fhv. sogneprest Daniel van Kervel er følgende meddelt af en prestedatter:

«To kjør stod i mange aar ved siden af hinanden i prestegaardens fjøs. Da den ene af disse omsider blev slagtet, og dens hud laa paa gaarden, kom den anden hen, stod og lugtede paa huden, idet den slikkede den. Taarer saaes imidlertid at rinde ned fra dens øine[xlvii]».

Daniel van Kervel døde[xlviii] på Bakkely i 26 desember 1895. Han ble 86 år gammel.  Han ble begravet[xlix] i Ørskog 4 januar 1896. Selv om lege var tilkaltt ved den siste sykdommen døde han av hjertelammelse – det var kanskje like gjerne alderen.


Dødsfallet ble annonsert i avisene, blant annet i Aftenposten, et par dager senere:

       «Min kjære Mand, Daniel van Kervel, forhenværende Sogneprest i Skodje, afgik ved Døden den 26 d. M. i sit 86de Aar. Meddeles kun paa denne Maade.
       Bakkely i Ørskog, December 1895.
                   Grete van Kervel
                          Født Hvidt[l],[li]».

Grete, konen, overlevet ham med knappe 4 år, og hennes dødsfall ble også annonsert i Aftenposten:

       «At vor inderlig kjøre Moder, Margrethe van Kervel, født Hvidt, døde igaar, 84 Aar gammel bekjendtgjøres herved for Slægt og Venner paa egne og Søskendes Vegne.
       Ørskog 1-3-1899
                   Henriette van Kervel[lii],[liii]».



[i] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 614-615
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320263
[ii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1793-1818, s. 6
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320676
[iii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 468-469
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320191
[iv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 506-507
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320210
[v] Folketelling 1801 for 1001P Kristiansand prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333000080
[vi] Lampe, Johan Fredrik, med Thrap, Daniel; «Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. Samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans død udgivne af D. Thrap, Sognepræst. 1», Kristiania : Forlagt af Cammermeyers Boghandel, 1895, pp 272-273, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003040
[vii] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», Kristiania : I kommission hos Norli, 1918, pp 131-132, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side 590-591.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-240
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051073.jpg
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1838, side 148-149.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-77
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050910.jpg
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1839, side 718-719.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-306
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051139.jpg
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1842, side 234-235.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-122
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050955.jpg
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1844, side 268-269.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-140
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050973.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1846, side 316-317.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-160
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050993.jpg
[xix] Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Borgund, Residerende kapellans bok nr. 528B03 (1843-1852), Fødte og døpte 1848, side 42.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2303&idx_id=2303&uid=ny&idx_side=-45
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050614020647.jpg
[xxv] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1857.09.01, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18570901_90_105_1
[xxvi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1857.09.03, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18570903_90_106_1
[xxxiv] Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080603024
[xxxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1862, side 97. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-109
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030109.jpg
[xxxvi] Folketelling 1865 for 1529P Skodje prestegjeld, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038288000245
[xxxviii] Schreuder, H.P.S., [Breve fra Biskop Schreuder]. [No. 1] : Uddrag af Breve fra Biskop Schrøder til Stiftsprovst Tandberg og Missionskomiteen i Christiania, Christiania : Nils Lunds forlag, 1874, p 22, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042608147
[xlv] Tromholt, Sophus, «Iagttagelser over Nordlys : anstillede i Norge, Sverige og Danmark. 1 : September 1878 - April 1879», Christiania : Dybwad, 1880, p 11, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083110002
[xlvi] «Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-16 : Romsdals Amt Søndmør Fogderi», Kristiania : [s.n.], 1891, p 9, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091108012
[xlvii] Aas, Einar, Sjæleliv og intelligens hos dyr. 1 : Pattedyr og fugle, Kristiania : Dybwad, 1893, p56, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300027
[xlviii] ”Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger” Bind II, PP 272-273.  Samlede af Provst Johan Fredrik Lampe. Efter hans død udgivne af D. Thrap, Sognepræst.Kristiania, forlagt af Cammermeyers Boghandel, 1896. Elektronisk tilgjengelig ved http://www.nb.no/nbsok/nb/590a78e8f8bbebd1ed7cf70948bce3f6?index=3#277
[xlix] Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Ørskog i Ørskog, Ministerialbok nr. 522A11 (1890-1911), Døde og begravede 1896, side 209.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2672&idx_id=2672&uid=ny&idx_side=-185
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050418010889.jpg
Posted by at

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)