Nancy –
for å holde det enkelt – ble født 15 februar 1842 og døpt[i]
30 september samme år. Fadrene var Madame SC Tveten; Frøken Meilender; [XX] P.
Pavels; Konsul C: Hvidt; Konsul N: P: Hauff; og Studiosus Juris H:C: Seip.
Foreldrene
var Pastor Daniel van Kervel og dennes kone Magrete Marie, født Hvidt, en
datter av Christopher Hvidt. De hadde giftet[ii]
seg 15 desember 1836.
De fire
første barna ble født i Sandefjord og den aller første var datteren Johanne
Christopha Henriette som kom til verden 20 september 1837 og ble hjemmedøpt av
faren. Dåpen[iii]
ble stadfestet i kirken 3 juni 1838 og da fikk hun fadrene Frue Wilhelmine
Hvidt, fød Rosenkilde; Jomfr Marie Paust; Consul Christoffer Hvidt; [NN] Jon[?]
Hvidt; Kjbmd C.L. Sørensen; Lensmand Bryn; og Cand Theol S. Heiberg.
Året
efter fik de en sønn som ble kaldt Herman Wedel. Han døde bare en dag gammel,
og er derfor ikke registrert i dåpshandlingen: han var imidlertid hjemmedøpt av
faren (som de andre barna). Det som er klart er at livet tok slutt 5 juni, og
at han ble begravet[iv]
12 samme måned.
Efter
Nancy fulgte to gutter. Johan Henrik – oppkaldt efter farfaren – så dagens lys
1 november 1843 og ble døpt[v]
15 juni 1844. Denne gangen ble fadrene Enkefrue C: van Kervel fra
Christiansand; Jfr Charlotte Hvidt; Konsul Christopher Hvidt; Capitaine
Thestrup; Dr Ebbesen; og Cand Theol S: Heiberg.
Christopher
Hvidt – efter morfaren - fulgte to år senere: han kom til verden 25 april 1845
og ble døpt[vi]
23 januar 1846 med fadrene Enkefru C: van Kervel fra Christiansand; Jomfru
Karen Magrethe van Kervel, også fra Christiansand; Prost Pavels; Compagniekirkurg
Ebbesen; Kiøbmand Wilhelm Hvidt; og Premierlieutenant H: Kierulff.
Ikke så
lenge efter dette har familien flyttet til Ålesund, Daniel ble utnevnt til residerende Kapellan i
Borgund[vii] 26
februar 1847.
Der var
de også mot slutten av året, da nok en sønn ble født 11 august – Magrete Marie
må ha vært gravid da hun reiste til vestlandet – og døpt 14 november samme år.
Ved dåpen[viii]
fikk han navnet Johan Henrik, som tyder på at den forrige gutten ved dette
navnet må ha gått bort, men noen dokumentasjon på dette er ikke ennå
funnet. Johan Henrik ”den yngre” fikk
fadrene Oberstløytnant Ring; [NN] M. Søberg, [XX]; Lise [?] Follum; Toldbetient
Truelsen; Fru L: Sal: Cordtsen; frøken
Anna Nielsen; og Jomfru Jensine Norberg.
Som
datter av en prest er det rimelig å anta at Nancy ble konfirmert – men den
begivenheten er ikke funnet.
I 1865[ix]
finner man den 24 år gamle Nansy hos foreldrene på Nedre Skau Præstegaard i Skodje, der faren
er sogneprest. Moren bor der også, naturligvis, og søsknene Christopher Henrik
(21), som betegnes som «Søfarende»; Johan Henrik (14); og Johanna Christopha (29). I tillegg til
familien er i husstanden tjeneskarlen Peder Hanssen (22) fra Dovre; samt
tjenestepikene Berthe Caroline Christiansdatter 23 og Marthe Oline Marthinusdatter
– begge fra Ørskougs Præstegjeld.
To år
senere finner man Nancy på Elverum: hun gifter seg. Hennes utkårede er Ole
Kristian Gløersen, han er ungkar, Kand. i theol., 29 år gammel, og sønn av
prosten Kristian August Gløersen. Som forlovere hadde de Kjøbmand B. Kinck og
Krist. Horne. Vielsen[x]
fant sted 15 juli 1867.
Ole
Kristian Gløersen er omtalt i Store Norske Leksikon[xi]
på denne måten:
«Ole Kristian
Gløersen, født i Oslo, norsk forfatter og skolemann. Han debuterte 1877
med Sigurd, en alvorlig og engasjert skildring av en ung manns
utviklingshistorie, særlig interessant ved fremstillingen av den «kristelige»
oppdragelsestortur som i 1850–60-årene kunne øves i et pietistisk hjem i Norge.
Også Laura (1883), en kvinneskildring, vakte atskillig
oppmerksomhet ved sin tendens og direkte fortelleform. Hans beste fortelling
er Dagligdags (1886). For øvrig kan nevnes Af mit
friluftsliv, Fra jagten og naturen og Dyreliv i Norge (1894).
Dansk
wikipedia[xii]
har litt mer:
«Gløersen blev student
1858, cand. theol. 1865 og arbejdede en årrække som skolelærer. Hans første Bog
»Sigurd« udkom i 1879 og skildrede en ung Mands Kamp mod religiøst Trangsyn.
Bogen er et interessant Tidsdokument og virker mere ved Ægtheden i Følelsen end
ved kunstneriske Egenskaber. Ogsaa i sit senere Forfatterskab stillede G. sig i
en frisindet Opposition til gældende Meninger, han blev af Forargelsen tvunget
bort fra Skolegerningen; efter Fortællingen »En Fremmed« skrev han »Laura«
(1883), som behandlede Kønsspørgsmaalet paa en Maade, som Tiden fandt dristig.
G. blev hurtig overfløjet, baade i Radikalisme og Talent af den samtidige
norske Realisme, skønt Fortællingen »Dagligdags« (1886) viste kunstneriske
Fremskridt. I senere Aar gjorde G. sig særlig bemærket med friske og stemningsfulde
Jagt- og Naturskildringer».
Svensk
Wikipedia[xiii]
har ytterligere noen detaljer:
«Gløersen blev student
1858 och teologie kandidat 1865, var skolföreståndare 1867-74 i Hamar, 1874-78
på Tromsø och 1878-82 i Kragerø, reste 1882-83 med understöd av statsmedel till
Italien och ägnade sig sedan åt litterär verksamhet».
Første –
og tilsynelatende eneste - barn var en pike, Marie, som kom til verden 6 august
1868 og hjemmedøpt. Dåpen[xiv]
ble stadfestet i Kirken på Hamar 23 mai 1869. Fadrene var Kjøbmand B. Kinck;
Hendrik [?] Anker; [NN] K. Gløersen; Frøken [NN] Braaten; og Frøken Gløersen.
Ved
folketellingen for 1875[xv]
finner man familien i Tromsø, der de er leieboere i gård nummer 283. Kristian
er «Skolebestyrer Komunal Pigeskole», han har både Nancy og Maria med seg – og
en tjenestepike som heter Marit Jakobsen. Hun er fra Sel i Gudbrandsdalen og
knappe 30 år gammel. Gårdens eier er, muligvis, den 48 år gamle garveren P. A.
Næsvold fra Værdalen – han er ugift men har tre læregutter og en husholderske.
Læreguttene er 19 år gamle Johan Oluf Storstad; Anders O. Bertum, også 19; og
Aneus Christiansen Eklve som var to år eldre. Husholdersken var 31 år gamle
Caroline Dolis, hun var fra Kolvereide i Namdalen og rundt 32 år gammel.
Om det
ikke er demonstret ved belegg, er det nokså sannsynlig at Nancy og mannen var
kommet til Christiania i 1894, for da har de tydeligvis sendt en
fødselsdagshilsen til Henrik Ibsen. Den store mann kvitterer med en nødtørftig
en-linjes note datert 24 mars 1894[xvi]:
«Henrik Ibsen takker hjerteligst for lykønskningerne i anledning af fødselsdagen». Men
konvolutten er adressert «Forfatteren herr Kristian Gløersen og frue, Kristiania».
I 1900[xvii]
finner man Nancy og mannen i Kristiania . Han nevnes som Kristian, og er «Cand.
Theol. Forfatter Norsklærer priv. Skole», mens hun «udfører Kommissioner», uten
at det sies noe om hva slags. De bor i «Majorstuveien 33 Valkyriegade 7» i
Kristiania - de to stedene er tre minutter fra hverandre til fots, så det kan
vel ha vært en flytting involvert. De har en tjenestepike, 19 år gamle Gunda
Johannessen fra Kristiania.
Ti år
senere, i 1910[xviii],
er ekteparet flyttet til Gabelsgate 11 i Oslo, Ole Kristian er fremdeles
forfatter, og Nancy driver «Commissionsforretning». Sammen med dem bor en 24 år
gammel ugift kvinne fra Haugesund, hun er kontorist og heter Sigfrid Hildur
Nagel Gløesen – det er vel gjerne en slektning av Ole Kristian. Og tilslutt
Gudrun Lothe, som var 28 og, uvanlig for den tiden, «stud. philol.»
Ole
Kristian Gløersen døde senvinters 1916, men selv begravelsen er ikke funnet.
Hvordan det gikk med Nancy er ennå ikke kjent.
Men,
siden det dreier seg om et oldebarn av Christopher Hvidt: Maria. Hun giftet seg
med Nicolay Fritz Reichwein Huitfeldt –
oppfinneren av «Huitfeldt-bindingen». I engelsk wikipedia får man også å vite
at Maria var sangerinne[xix]:
En
nederlandsk-sproglig side[xx]
har følgende å fortelle om Maria:
«Maja Gløersen
Marie "Maja"
Gløersen-Huitfeldt (Hamar, 06.09.1868 - ukjent) var en norsk sangerinne.
Hun var enebarn av
skoledirektør, poet / forfatter Ole Kristian Gløersen (1838-1916) og Nancy
Vilhelmine Katarina van Kervel (født 1842), som bodde i Hamar i 1868. Marie
giftet seg den 3 mars 1894 med forfatteren, idrettslæreren og ski- og ski-bindingmaker
/ designer Frits Reichwein Huitfeldt. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1900.
Rundt århundreskiftet opptrådte
hun både i og utenfor Norge, som i Tyskland og Sveits, der holdt opptredener
mellom 1903 og 1905, hvor hun fikk blandede. Sommeren 1906 underviste hun i
Oslo. I 1907-1908 holdt hun konserter i Weimar og Leipzig sammen med Magnhild
Rasmussen og fikk da bedre kritikk. I USA virket hun fra 1908 i flere år som solist.
I 1910 da Maria Gløersen var hun ofte nordvest i USA sammen med sin musikalske
partner Christopher Ursin. 19. september 1912 meldte Oregon-avisene at hun var
involvert i en annen skilsmisse. Hun skulle ha hatt en affære med Harry A.
Jones, en fremtredende og velstående mann bosatt i Vancouver, mens han fortsatt
var gift».
Et
oldebarn av Christopher Hvidt som sangerinne i Vancouver, gjennom fire
generasjoner fra Holland til Kristiansand, til Sandefjord og Borgund, Hamar og
Oslo, fra marinekaptein til kommunebyråkrat, til sogneprest til en kvinne gift
med en mildt radikal forfatter, til en omreisende kunstner i USA: noen familier
reiser lengre enn andre.
[i] SAKO, Sandar
kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 234-235
[ii] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side
590-591.
[iii] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1838,
side 148-149.
[iv] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede
1839, side 718-719.
[v] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1844,
side 268-269.
[vi] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1846,
side 316-317.
[vii] ”Bergens Stifts
Biskoper og Präster efter Reformationen. Biografiske Efterretninger” Bind II,
PP 272-273. Samlede af Provst Johan
Fredrik Lampe. Efter hans död udgivne af D. Thrap, Sognepräst.Kristiania,
forlagt af Cammermeyers Boghandel, 1896. Elektronisk tilgjengelig ved http://www.nb.no/nbsok/nb/590a78e8f8bbebd1ed7cf70948bce3f6?index=3#277
[viii] Kildeinformasjon:
Møre og Romsdal fylke, Borgund, Residerende kapellans bok nr. 528B03
(1843-1852), Fødte og døpte 1848, side 42.
[ix] Folketelling 1865 for
1529P Skodje prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038288000250
[x] SAH, Elverum
prestekontor, H/Ha/Haa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1857-1868, s. 218
[xi] Ole Kristian
Gløersen. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 20. juli
2017 fra https://snl.no/Ole_Kristian_Gl%C3%B8ersen.
[xiv] SAH, Vang
prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1852-1877, s. 80
[xv] Folketelling 1875 for
1902P Tromsø prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052443001524
[xvii] Folketelling 1900 for 0301 Kristiania
kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045226179
[xviii] Folketelling 1910 for
0301 Kristiania kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392084175
[xx] http://wikivisually.com/lang-nl/wiki/Maja_Gl%C3%B8ersen . artikkelen referer
til følgende kilder:
6.
↑ Internetpagina van de Universiteit in Oslo - Institutt for
musikkvitenskap: In september 1902 verschillende interpretaties door Marie Gløersen-Huitfeldt
van Brahms-liederen
8.
↑ Kapellmeister Bernhard Schuster: Die Musik -
Halbmonatszeitschrift mit Bildern und Noten, Sechster Jahrgang, Zweiter
Quartalsband, Band XXII, Berlin/Leipzig: 1906; Kapellmeister Bernhard
Schuster: Die Musik - Halbmonatszeitschrift mit Bildern und Noten,
Siebenter Jahrgang, Erster Quartalsband, Band XXV, Berlin/Leipzig: 1907-1908]
9. ↑ The Princeton union., November 12, 1908,
Page 3: NORWAY, Christiania: Maja Gloersen, the noted Christiania
songstress, has departed for the United States, where she will give a series of
concerts in the western and northwesters states this fall and winter.
10. ↑ Aberdeen Herald from Aberdeen, Washington,
19 mei 1910, pagina 8: This Evening Mme. Maja Gloersen-Huitfeldt and
Mr. Kristofer Ursin, famous Norwegian musical artists will give a concert this
evening at the Norwegian Lutheran church...
11. ↑ Central Association of the German Warriors
Celebrate "Emperor's Birthday.": The program contained
orchestra selections, choral singing, a duet by Mr. Maja Gloersen-Huitfeld and
Mr. Max Bing; Publicatie vanuit 1910
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar