Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

mandag 9. september 2013

1823-1 Svenoe Christophersen

Svenoe[i] ble födt 20 november 1822 og döpt[ii] 24 januar 1823, denne gang ble fadrene Inger Johanne Ellefsdatter paa Laurvig; Anne Sophie Andersdatter; Anders Larsen; Ole Christiansen; [NN] reiner; og Michael Svendsen Brekke.

Foreldrene var Ellef Christophersen[iii] og Randi Svenoesdatter[iv].

Fra för hadde foreldrene to barn: Ellef som ble födt 19 og döpt[v] 29 desember 1816 og Maren Kistine som ble födt paa Sunde-eiet 31 juli 1820 og döpt[vi] 27 august samme aar.

I 1825[vii] finner man familien i hus nummer 48 i Sandefjord. Överst paa listen over dem som bor der finner man den 68 aar gamle enken Johanne Jacobsdatter – det kanskje hun som eier huset. Christopher er efterhvert blitt styrmann og den 29 Abraham Ellefsen som ogsaa bor i huset er vel, gjetningsvis, en bror av Christopher.

Tvillingene Johan Christian og Anders saa dagens lys 22 september 1829 og ble döpt[viii] 4 januar 1829. Den siste i flokken var en pike, Christophie Regine, som kom til verden 20 juli 1832 og ble döpt[ix] 9 september samme aar.

Sveno ble konfirmert[x] 30 september 1838 og fikk karakteren temmelig god. Uansett: han ble fört opp som nummer 5 blandt de 10 gutten fra Sandefjord i dette kullet.

Bare noen aar senere er Sveno paa eventyr i Tallakshavn: der finner han Maren Abrahamsdatter og fatter godhet for henne. Han er dessfortuen blitt matros og 21 aar. Det blir lyst for dem 18 og 25 februar 1844, samt 3 mars: Saa blir de viet[xi] 5 mars samme aar.

Allerede 13 juli samme aar kom Regine Amalia til verden i Sandefjord. Hun ble hjemmedöpt av jordmoren [NN] Larsen. Daapen[xii] ble stadfestet i kirken 1 desember samme aar – faren var tross alt sjömann – og da fikk hun fadrene randi Svenosdatter, Sandefjord; Elen Johanne Jacobsdatter, Sandefjord; Henrik Christian Olsen, Sandefjord; Matros Anders Christian Jacobsen, Sandefjord; og Anders Christoffersen, Sandefjord.

Mens Regine kom til verden i Sandefjord saa de neste tre barna dagens lys paa Prestegaardsejet:

Christopher ble födt 21 januar 1849 og döpt[xiii] 4 februar samme aar. Fadrene var Randi Ellefsdatter; Christophea Christophersdatter; Otter Olsen; Antoni Andersen; og Magnus Michaelsen.

Samme sted, men tre aar senere, faar Svenoe og Maren Datteren Lovise. Hun blir födt 8 april 1849 og döpt[xiv] 27 april samme aar og faar da fadrene Anne Marie Singdalsdatter; Lovise Larsdatter; Terger Olsen; Olavus Tergersen; og Ole Jensen.

Fjerde barn ble ogsaa en datter. Hun kom til verden paa Prestegaardsejet 5 januar 1854 og fikk navnet Severine Marie da hun ble döpt[xv] 12 februar og hadde fadrene Maren Christophersdatter; Maren Thorsdatter Berge; Ellef Johannesen; Mathis Michaelsen; og Anders Michaelsen.

Nest siste barn ble ogsaa en gutt. Det var Anton og han meldte sin ankomst 14 mars 1853. Han ble döpt[xvi] 12 juli samme aar og fikk da fadrene Olea Carlsdatter; Marie Hansdater; Otter Olsen; Even Andersen; og Tor [NN].

Tilslutt fikk de nok en pike, Elise. Hun ble födt paa Prestegardsejet 27 oktober 1862 og döpt[xvii] 9 november samme aar. Fadrene hennes ble Olava Olsen; Regine Amalia Svenosdatter; Olavus Torgersen; Hans Thorsen Hasle; og Christopher Ellefsen, Sandefjord.

I 1865[xviii] registrerte folketellingen at familien da bodde paa Brekka: om det et annet sted eller bare en presisering av ”Prestegardsejet” er uklart. Fire av barna er fremdeles med dem: Lovise, Severine Marie, Anton og Elise. Mens Sveno – tidvis kalt Svennung i kirkebökene –tidligere har värt beskrevet som matros er han her ”Huusmand uden jord Sömand”, men det repreenterer nok ikke noen endring.

Ti aar senere, i 1875[xix] da der var folketelling igjen, ble de registrert paa ” Præstegaardseie” – men, igjen, det er vel heller en variasjon i navn mer enn en flytning. Sveno har imidlertid skiftet karriere: han har gitt sjöen paa baten, saa aa si, og blitt ”Kirketjener og Graver”. De samme fire barna er registrert hos dem, men Louise er nok ikke er lenger: hun blir beskrevet som ”Tjenestepige”, samtidig som det presiseres at hun er Sveno Christophersens datter og under merknader finner man bemerkningen ”Hörer ikke hid”.

I 1881, närmere bestemt 14 februar[xx], döde Maren (for anledningen under navnet Mari Kristoffersen) paa Prestegaardsejet. Hun ble begravet 23 samme maaned. Hun hade ”Kräft i Lungen” og ble ikke mer enn 62 aar gammel.

Kirketjener Sveno Christophersen levet – efter tiden – ganske lenge og ble 74 aar gammel. Han bodde fremdeles paa Prestegaardsejet – som naa var innlemmet i Sandefjord: han endte livet der han paabegynte det. Han döde 4 mai og ble begravet[xxi] 12 samme maaned i 1896. Den umiddelbare aarsaken var hjertelammelse, og selv om lege ble tilkalt stod ikke livet til aa redde.



[i] Slik er navnet skrevet i kirkeboken
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 89. 
[iii] Se 1816-17 Ellef Christophersen
[iv] Se 1816- 21 Randi Svenosdatter
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1817, side 22.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 56.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1829, side 300.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1832, side 235.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1838, side 518-519.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1844, side 642-643.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1844, side 278-279.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1849, side 14.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte kvinner 1851, side 107.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte kvinner 1854, side 136.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte menn 1857, side 30.
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 8 (1862-1871), Fødte og døpte 1862, side 21.
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 11 (1872-1882), Døde og begravede 1881, side 194.
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 15 (1896-1907), Døde og begravede 1896, side 77.

søndag 8. september 2013

1822-20 Christopha Wilhelmine Ludvigsdatter Höst

Christopha Wilhelmine saa dagens lys 13 mai 1822. Hun var datter av Fuldmegtig Höst[i] og Anne Pernille Böchmann[ii]. Hun ble döpt[iii] 30 desember samme aar, og da fikk hun fadrene Fru Warendorph; Fröken Augusta Gaarder; Mathias Berg, Anth. Grön; og Skipper Johan Andersen – alle uten den siste fra Sandefjord.

Fra för hadde foreldrene datteren Jonine Christine. Jonine ble döpt[iv] 21 november 1821 og fikk fadrene Madame Wilh: Hvidt; Jomfru Kistine Böckman fra Laurvig; B: Hagemann; C: Waale; og Otto Mayländer fra Fredriksvern.
I 1825[v] bor familien i hus 33 i Sandefjord – det beskrives som Christopher Hvidts hus – med to barn og to tjenestepiker: Anne Christensdatter som er 51 aar gammel, og Maren Anne Nielsdatter som er 27. Ludvig er ”Handelsfuldmägtig” og i hus nummer 32 bor det en tömmermann, mens hus 34 er bebodd av en garvermester.

To aar senere födte Anne Pernille en tredje datter, Othilia Henriette. Dette barnet saa dagens lys i Sandefjord 1 juni 1827 og ble döpt[vi] mer enn et halvt aar senere: 7 januar 1828. Da fikk hun fadrene Mad: Maria Myhre, Sandefjord; Jomfru Marthe Böckmann; Hr. Major Ager; Hr: C: Lorns Sörensen; Hr. Konsul Hvidt; og Hr. Abraham Böckmann.

Anne Pernille og Ludvig forsatte med aa levere dötre til verden: Jenny Abrahamine Elisabet ble födt 13 august 1829 og döpt[vii] 31 mai 1830; hennes fadre ble Mad: Barbara Höst fra Saltvärket; Jomfru Emilia Hagemann; Hr Consul Hvidt; Hr Kjöbmand Andersen; og Cadet Jon Hvidt.

Omkring disse tider gikk Christopher Hvidt overende, og da neste barn ble födt var Ludvig Höst ikke lenger fullmektig, men Kjöpmand for egen regning. Det kommer frem i forbindelse med at datteren Hanna Mathilde ble födt 21 august 1830 og döpt[viii] 31 mai 1831. Ved denne anledningen ble fadrene Moderen Selv, Mad: Anne [NN] Höst; Jomfru Anine Wilhelmine Berg; Faderen selv Hr Höst; major Ager, From; og Wilhelm Hvidt – alle uten major Ager i Sandefjord.

Nesten fire aar senere fikk Ludvig og Anne Pernille hva som synes aa väre den enste sönnen: Fredrik Ludvig. Han ble meldte sin ankomst 18 mai 1834 og ble döpt[ix] 28 november samme aar. Fadrene var Overtoldbetient, Lieutenant F: Bruneck; Toldbetjent J: Breda; Kjöbm: B:C: Hagemann; Handselsbetjent Peder Söeberg; Fru Majorinde Ager; og og Jomfru Magrethe Hvidt.

To aar senere var deten datter igjen: Caroline Mathilde ble födt 24 november 1836 og hjemmedöpt av sognepresten. Daapen ble bekreftet[x] i kirken 21 mai 1837. Denne gangen ble fadrene Madme A:P. Höst;  Jomfru Mariane Böchmann; Dr Medicin Henrik Thaulow; Kandid: Glad; Sören Heiberg; og Kand. [NN] Höst.

Christophea Wilhelmine ble konfirmert[xi] 30 september 1838 – samme dag som sösteren Jonine Christine. Wilhelmine fikk samme karakter som sösteren – men den er uleselig. Uansett, de ble fört opp som nummer, henholdsvis, én og to, blandt de 15 Sandefjords-pikene i kullet.

Wilhelmine ser ikke ut til aa ha giftet seg, og i 1865[xii] finner man henne hos faren i Badehusgaten 86: her oppgis det at han var födt i Lövenborg i Danmark. Han er kjöpmann, og materielt lever de godt: de har ikke färre enn to tjenestepiker, Johanne Olsen er 27 og fra Sandeherred; Anne Abrahamsen er 25 og fra Sandefjord.

Ludvig Höst – for anledningen kaldt Mathias Ludvig – döde 6 og ble begravet[xiii] 12 februar 1867. Dödsaarsaken er ikke helt klar men ser ut til aa ha hatt noe med hjernen aa gjöre – kanskje han fikk slag.

Aatte aar senere, ved folketellingen i 1875[xiv], er Wilhelmine, naa rentenist, i Torvgade 94b, der hun er leieboer hos Blokmagermester Ole Olsen som er fra Mandalskanten. Han er gift med Elen Katrine fra Sandefjord, og sammen har dee etn datter, Olie Katinka, som er mer eller mindre nyfödt. Der i hset bor ogsaa en läregutt, Christen Johansen Badendyck, som paastaaes aa väre 8 aar gammel og fra Mandal. Det siste er antageligvis riktig.

Ti aar senere, i 1885[xv], bor hun igjen i Badehusgaten, men naa i nummber 93 b – det ser ut til at hun er leieboer hos seilmakeren Johan Kristian Thorsen som bor der med tre barn: Inger Thorine (f 1869); Johan Anton (f 1876) og Marie Theodora (f 1877). Sammen med dem bor en eldre enke, Inger Johanne Engebretsen, som gjetningsvis er mor eller svigermor av Johan Kristian, og en tjenestepike – den 20 aar gamle Maren Helene Nilsen fra Hedrum.

Saa gaar det 15 aar og det blir aaret 1900[xvi] og ny folketelling. Denne gangen finner man Wilhelmine som leieboer – og fremdeles rentenist – i Hjertnæsgade 350 i Sandefjord, en eiendom som bestaar av ”Vaaningshus, En sidebygning og 2 udhus”. Der bor hun med en tjenestepike, Otelia Gundersen som er 19 aar og fra byen. En sannsynlig slektning, Fredrik Höst er bankdirektör og Viceconsul og bosatt i samme hus sammen med konen Kirsten, som er Oldfrue ved Sandefjords Bad. Disse to har en datter, ogsaa kalt Kirsten, som er atten og ” Sysselsat med husgjerning”. Eiendommen synes aa tilhöre ” Leiegaards-eierinde”, enke, Thrine Larsen; hun er 59 aar gammel og har flere barn boende hos seg: Olaf er 23 og sadelmaker; Edvin er 25 og sjömann. Der samme er sönnene Johan Arnt (19) og Tellev Dahl (17). Thrine har en husholderske, Sara Larsen, som er 21 og fra Sandefjord men miderltidig paa Trudvang. I tillegg inneholder husstanden den 31 aar gamle diakonen Kristian Larsen fra Sandefjord og som midlertidig er i Kristiania, samt samt diakonissen Lina Eriksen fra Saltdalen. Hun er 55.

Enda ti aar gaar, og det blir 1910. Wilhelmine bor fremdeles i Hjertnesgate – men det er usikker om det er samme eiendom som i 1900. Uansett: hun er fremdeles rentenist, og har raad til to tjenestepiker: den 43 aar gamle Karen Sörensen fra Lardal og 59 aar gamle Sofia Jacobsen fra Andebu. Wilhelmine bodde i förste etasje; i annen etasje fant man „Fhv. Smedmester (Rentenist)” Svend Paulsen Sandberg som opprinnelig var kommet fra Sverige der han var födt i 1818, sammen med tvillingdötrene Susanna og Marie – de var 57 og  begge ugifte og opptatt med „husgjerning”.

I 1910 var Wilhelmine 88: og hun kan vel ikke ha levet saa svärt meget lenger. Men naar hun döde og ble begravet gjenstaar aa fastslaa.


[i] Se 1821-35 Ludvig Höst
[ii] Se 103 Anne Pernille Böckman
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 87.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 70.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1828, side 292.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1830, side 317.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 336.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1834, side 62-63.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1837, side 126-127.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1838, side 520-521.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1867, side 139.
[xv] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053271001002

lørdag 7. september 2013

1822-19 Anne Sörence Mathisdatter

Anne Sörence ble födt 12 oktober 1822 og döpt[i] 8 desember samme aar. Som fadre hadde hun  Mari Andersdatter; Jfr Teresa [NN]; Anders Simonsen; Jens Zakariasessen; og Anders Olsen Raastad. Foreldrene var Mathis Andreasen[ii] og Kistine Larsdatter[iii] i Sandefjord.
Fra för hadde foreldrene sönnene Andreas og som ble födt 1 juni 1817 og döpt[iv] 15 samme maaned samt Martinus som kom til verden 10 januar 1820 ogble döpt[v] 3 april samme aar.
Efter Anne Sörence fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble döpt[vi] 8 mai 1825.
Ved folketellingen i 1825[vii] finner man familien intakt i Sandefjord, i hus nummer 9. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man ogsaa alderen paa ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 aar. I samme hus finner man Skomakeren Torsten Johannesen med familie og dagarbeideren Svend Svenningsen og hans familie.
I 1829 fikk paret nok en sönn. Han ble födt 24 februar og döpt[viii] 12 april og fikk da navnet Ellef som sin avdöde bror. Fadrene ble Gunnil Kistin Larsdatter; Inger Lovise Nilsdatter; Tosten Berg; Engebret Andersen; og Anders Nilsen – alle fra Sandefjord.

Aaret efter dette döde antagelig Martinus. Det vil si, en gutt som het Martin Mathisen döde, 10 aar gammel i Sandefjord. Bortsett fra at alderen passer, kan man merke seg at foreldrene fikk en gutt til et par aar senere – og kaldte ham Martin. Den Martin Mathisen Piper som gikk bort i 1830 döde 17 februar og ble begravet[ix] 25 samme maaned.
Og Martin „den yngre” kom til verden et aar senere: han ble födt 1 april og ble döpt[x] 27 juni 1832. Han fikk fadrene Gunnil Larsdatter; Dorte Andreasdatter; Anders Larsen; Anders [NN]; og Reinert Christensen – alle fra Sandefjord.
Yngstemann var ogsaa en gutt. Det var Olavus som ble födt 4 august 1835 og döpt[xi] 28 desember samme aar. Fadrene ble Karen Andersdatter (Rollow Olsens Kone); Elen Andrea Eriksen; Ole Stenersen; Sennek [NN]; Mörk; og Andreas Mathisen – alle fra Sandfjord.

Anna Severine Mathiasdatter, datter av Matros Mathias Andreaseen, ble konfirmert[xii] 30 september 1838. Hun fikk karakteren ringe og ble fört opp som nummer 12 blndt de 14 pikene fra Sandefjord i dette kullet.

Selv om alderen er en anelse höy, er det antagelig „vaar” Anne Severine Mathisdatter fra Sandefjord – det er ikke saa mange aa velge mellom, bare omkring én – som gifter seg i 1854. Den utvalgte er Andreas Rasmussen fra Sandefjord: med sine 23 aar er han en del yngre enn sin tilkommende. Som forlovere hadde de Mathias Andreassen og Gullik Pedersen. Det ble lyst for dem men datoene er ikke oppgitt. Uansett: vielsen[xiii] fant sted 3 februar 1854.

Paret bosatte seg paa Kleggelien, og det var der det förste barnet meldte sin ankomst: det skjedde 16 januar 1855 og resulterte i en pike som fikk navnet Caroline Christine Mathilde da hun ble döpt[xiv] 28 samme maaned. Fadrene ble Dorthe Jacobsdatter; Anne Rasmusdatter; Andreas Mathisen; Jacob Rasmussen; og Edvard Christophersen. Her gaar det frem at Andreas var tömmermann av yrke.

Mot slutten av aaret neste aar ble det en gutt som kom til verden 12 november 1856 og ble döpt[xv] 14 desember samme aar. Han fikk navnet Anton Severin og fadrene Ragne Rasmusdatter; Lovise Rasmusdatter; Rasmus Henriksen; Johan [NN]; og Johan Christophersen.

Anton Severin levet ikke opp men döde bare to aar gammel 25 november 1858. Han ble begravet[xvi] 1 desember.

I 1865[xvii] finner man familien fremdeles paa Kleggelien.  De har noen flere barn. Andreas er fremdeles tömmmermann – og husmann uten jord. I tillegg til mor, far og barn, bor Anne Severines brorsönn Paul Henrik Andresen hos dem. Han er blitt 26 aar gammel og sjömann.       

Ti aar senere, i 1875[xviii], er de fremdeles bosatt paa „Klæggelien eller Grønlien”. Andreas er ikke lenger husmann men eier huset de bor i. Og han er fremdeles tömmermann, men naa paa et verft. Caroline Christine Mathilde er boitt 20 og bidrar til husholdet som sypike.

Anne Severine – efter hvert kaldte hun seg Rasmussen – og Andreas ble boende paa Grönnli som det naa het. Anne – „Skibstömmermand Andreas Rasmussens Hustru” - döde der, paa Sverdstad Ejet, 28 januar 1893 og ble begravet[xix] 6 februar samme aar. Den umiddelbare aarsaken var „Asthma og Bronkit” og selv om lege ble tilkalt stod ikke livet til aa redde.

I 1900[xx] var öyensynlig kommunegrensene endret, slik at Grönnli ble en del av Sandefjord. Og det er i Grönligade 275 man finner Andreas ved foketellingen det aaret. Han bor sammen med mathilde Larsen – gjetningsvis datteren – og hennesl mann, en svenske som het Svend Larsen og var fra Skillinge. Han dyrket jord for andre. Sammen hadde de tre barn: Sofus Konstantin (11); Sigfred Mauriths (9); og Ingrid Elida (spedbarn). Andreas Rasmussen – naa 70 aar gammel – drev med fiske.

I 1910[xxi] er hele familien – Andres medregnet – flyttet närmere byen: de bor i Kamfjordgaten 6. Svigersönnen Svend Larsen er blitt badetjener. Eiendommen bestaar av to bygninger, og det ser ut til at Andreas, paa tross at han har fattigundertöttelse, har muligheten til aa bo for seg selv i forhuset. Naar Andreas döde er ikke slatt fast.

[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Fødte og døpte 1823, side 74.
[ii] Se 36 Mathis Andreasen
[iii] Se 1820-2 Kistine Larsdatter
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1817, side 25.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 53.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1825, side 167.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1829, side 303.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1830, side 128.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1832, side 233.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1835, side 92-93.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1838, side 520-521.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Ekteviede 1854, side 441.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte kvinner 1855, side 82.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte menn 1857, side 22.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Døde og begravede menn 1859, side 373.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 13 (1883-1895), Døde og begravede 1893, side 191.
[xxi] Folketelling 1910 for 0706 Sandefjord kjøpstad, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036489000034