Anders ble födt paa Tjöme 29 juli 1781 og döpt[i] 9 september: fadrene var
Maren Hansdatter Goen; Karen Mathisdatter Östfjorden; Sr. Jacob Pedersen
Lingaard ö Ejene; Ole Siomonsen Fergestuen; og Christopher Pedersen Ejene.
Foreldrene var Christian Nielsen Goen og Karen
Sörensdatter.
Christian Nielsen Goen hadde värt gift en gang tidligere,
med Helvig Truglsdatter fra Sandeherred, som han hadde giftet[ii] seg med aaret för. De hadde
faatt datteren Gunild som ble hjemmedöpt med stadfestelse[iii] i kirken 27 august 1774 og
da fikk fadrene Live Fransdatter; Maren Hansdatter; Cathrine Amundsdatter;
Wilhelm Olsen; og Hans Nielsen – alle fra Goen. Det opplyses at moren döde i
barselseng. Gunild fikk heller ikke leve, men gikk bort ti dager gammel og ble
begravet[iv] 31 august.
Aaret efter at Helvig döde forlovet Christian seg paa ny,
denne gang med Karen Sörensdatter Pyth som forlovere hadde de Sören Sörensen
Pyth og Hans Nielsen Goen. De ble viet[v] 4 desember samme aar.
Da Anders kom til verden hadde foreldrene allerede flere
barn. Den förste var en gutt som fikk navnet Nils. Han ble döpt[vi] 8 september 1776 og fikk
fadrene Anne Pernille Jacobsdatter Ejene; Maren Hansdatter Goen; Lars Hansen
Tangen; Jon Iversen Tangen; og Ditmand Amundsen Goen.
To aar senere ble det en pike som fikk navnet Helvig. Hun
ble döpt [vii]18 oktober 1778 og fikk
fadrene Maren hansdatter Goen; Anne Margrete Petersdatter Pyt; Gunnild
Truglsdatter Goen; Wilhelm Olsen Goen; og Ditman Amundsen Goen. Denne pike vokste antagelig ikke opp. Selv om
det ikke er funnet noen begravelse faar familien en pike 11 aar senere (se
nedenfor) som de kaller Helvig Marie, og den opprinnelige Helvig er heller ikke
med i husstanden i folketellngen for 1801.
Litt over tre aar efter at Anders var födt fikk han en
lillebror. Denne gutten ble döpt[viii] 19 desember 1784 og
fikk navnet Hans og fadrene Anne Maria Larsdatter Sandbäk; Karen Andersdatter
Dammen; Hans Nielsen Goen; Anders Christophersen Glende; og Anders Hendrichsen Glende.
Enda to aar senere var det Susanna Marias tur; hun ble
döpt[ix] 20 september 1786 og fikk
fadrene Ineborg Torgersdatter Pyt; Anne Maria Torgersdatter Goen; Sörine
Hansdatter Goen; Anders Olsen Ejene; og Povel Henrichsen Ormelet.
Som nevnt ovenfor fikk Anders enda en lillesöster, og hun
ble hetende Helvig Marie da hun ble döpt[x] 18 mars 1789 og fadrene
Maren Hansdatter Goen; Helvig Maria Amundsdatter; Lars Jacobsen Goen; Hans
Olsen Midtgaarden ö Tjömöe; og Nils Hansen Goen.
Elizabeth ble döpt[xi] 4 september 1791 og fikk
fadrene Anne Pernille Jacobsdatter Ejene; Sörine Hansdatter Goen; Gunnild
Truglsdatter Ejene; Jörgen Jacobsen Buedal; og Niels Bendixen Ejene.
Nok en pike kom til verden i 1794 og fikk navnet Inger
Olea da hun ble döpt[xii] 2 november det aaret og
hadde fadrene Cicel Maria Tolvsdatter Röd; Helvig Maria Amundsdatter Goen;
Gundbjör Siversdatter Ejene; Sören hansen Ejene; og Niels Hansen Goen. Inger
Olea levet ikke opp men döde 14 uker gammel – „af uangiv. Svaghed” - 1 februar 1795
og ble begravet[xiii]
8 samme maaned.
27 juli 1796 ble en pike ved navn Inger Olea, datter av
Christian Nielsen Goen, begravet[xiv]. Hun var födt 16 samme
maaned men det ser ut til at hun levet meget kort; hun ble hjemmedöpt saa hun
var antagelig ikke dödfödt.
I tillegg til at de mistet Inger Olea opplevet familien
enda et dödsfall dette aaret: Helvig Maria döde 9 og ble begravet[xv] 23 oktober 1796, 8 aar
gammel og et offer for barnekopper[xvi].
To ar senere, 26 august 1796, fikk foreldrene en siste
datter: evig optimistiske ga de henne navnet Inger Olea da hun ble döpt[xvii] 9 september of fikk
fadrene Ulricha Eleonora Jacobsdatter Ejene; Oline Maria Olsdatter Goen;
Kirsten Olsdatter Kjäre; Sören Amundsen Goen;
og Lars Knutsen Houkemyr.
I 1801[xx] finner man hele familien
samlet paa Goen. Faren er 61 aar gammel og har opphold av gaarden; Nils er
blitt matros i kongelig tjeneste, mens Anders er „Enroul. Matros” – alle pikene
er hjemme.
Hva Anders gjorde, og hvor han
holdt til, de neste aarene er ukjent, men nar han dukker opp igjen i kildene
blir han beskrevet som koffardi kaptein, saa my av tiden har han nok värt paa
sjöen. Uansett dukker opp gjör han i forbindelse med at han gifter[xxi] seg i Sandefjord 29
oktober 1813, med kongebrev. Bruden var enken Madame Maren Bylovsen födt
Feldballe og som forlovere hadde de Christopher Hvidt og Wilhelm Olsen Goen.
Madame Bylovsen hadde värt gift
med Peder Bylovsen[xxii], med hvem hun hadde faatt tre barn: Engvold[xxiii] (f 1806); Sövrine
Kistine[xxiv] (f 1809); og Erasmine
Bilomine[xxv] (f 1812).
Peder Bylovsen var sönn av Bylov
Pedersen, som igjen var sönn av Peder Willumsen: en annen sönn av Peder
Willumsen var Engvold Pedersen som i 1771 giftet seg med Elen Maria Christensdatter.
Denne Engvold Pedersen var altsaa Peder Bylovsens onkel. Engvold Pedersen
overtok det som senere skulle bli Kong Carl samme aar som han giftet seg og da
han döde vaaren 1798 overtok enken som hadde drevet losji og bevertning der med
bevilling fra 1780.
Anders Christensen Goen fulgte i
Envolds fotspor da han overtok bygningene i 1813, samme aar som selv giftet seg
med innehaverskens avdöde ektemanns nevös enke: Maren Feldballe:
„I 1813 ble huset
solgt til skipper og skipsreder Anders Christiansen Goen for 333 1/3 av de nye
riksdalerne, samt med en forpliktelse for kjøperen til å bygge et hus for enken
og forsyne henne med forskjellige jordbruksprodukter og annet for resten av
hennes liv.”[xxvi]
Aaret efter at de
giftet seg fikk Anders og Maren sitt förste felles barn, en pike, som ble födt
18 juni og döpt[xxvii]
29 oktober 1814 og fikk navnet Petrea. Fadrene ble Mad: Andersen; Jomfru
Tribler; Wilhelm Olsen; Hagemand; Christian Waale; og Hans Eriksen Grön – alle
fra Sandefjord.
Det er ikke utenkelig
at Anders, da han giftet seg, fikk med seg flere barn paa kjöpet, men ogsaa en
svigermor: en Madame Anne Kistine Felballe döde i Sandefjord 4 og ble begravet[xxviii] 8 mai 1815, 78 aar
gammel.
Maren Feldballe döde
en eller annen gang i löpet av de neste par aarene, men det er ikke slaatt fast
naar eller hvor for ingen begravelse er funnet, saa langt.
Imidlertid er det
klart at Anders giftet[xxix] seg paany 30 desember
1817, med forutgaaende lysning 23 november samme aar. Den utvalgte var Anne
Cathrine Tribler „Paa Prästegaarden”. Det er ikke helt klart hvem Anne Cathrine
var, men man kan merke seg at en av underskriverne paa fullmakten til
Kristoffer Hvidt og David Hansen Raastad som representanter for Sandeherred i
forbindelse med valg av medlemmer av riksforsamlingen pa Eidsvold i 1814 var,
nettopp, „Tribler”[xxx] og efter all
sannsynlighet en forholdsvis holden mann.
Disse fikk flere barn
sammen: först Maren som ble födt 4 oktober 1819 og döpt[xxxi] 30 desember samme aar
med fadrene Madame Melsom; Jomfru Karen Klavenes; Tollbetjent Tribler; Hr
Lieutenant Schröeter; Christ, Falch i Laurvig; Christ. Lornsen; og Christ.
Giertsen.
17 august 1821 ble
Clara Anne födt; hun ble döpt[xxxii] 6 januar 1822 og fikk
fadrene Mad: B:K: Grön; [NN] Abelsted; Christian Waale; Christian Giertsen; og
Henrich Reinert – alle, ser det ut til – fra Sandefjord.
Fire aar senere fikk
de en sönn, Johan Henrich, 27 januar 1823. Han ble döpt[xxxiii] 21 mai samme aar og i
dette tilfelle ble fadrene Elisabeth Reiner, Sandefjord; Maria Tribler;
Toldbetient Tribler; Gabriel Tribler; og Capt Paul Böck fra Horsens.
Karine ble födt 6
oktober 1825 og döpt[xxxiv] 1 februar 1826, hennes
fadre ble Mad Amalia Grön; Jomfru Elisabeth Grön; Jonas Andersen; Johan Martin
Forg, Holstein; Jahn Jacob Dick, Holland; og Johannes Tribler.
Dette aaret er
familien aa finne i folketellingen av 1825[xxxv] for Sandefjord – og det
ser ut til at alle barna som var födt för dette tidspunkt hadde levet opp saa langt.
Saa gikk det noen aar
för Carl saa dagens lys: han ble födt 8 august 1828 og döpt[xxxvi] 16 januar 1829 med
fadrene Mad Mathilde Reiner; Jomfru J Andersen; Hr O. Melsom; Hr Hutzelsider;
Hr A. Kruge; Hr Abr. Reiner; og Hr Cap. Samsing fra Tönsberg – de foregaaende
var alle fra Sandefjord.
Nok en sönn, Hans,
fulgte 2 august 1830 med paafölgende daap[xxxvii] 25 mars 1831: Hans
fikk fadrene Mad Johanne M: Kruge; Jomfru Zina Fougner [?]; Skovrider
Hutzelsider; [NN] Reiner; og Thomas Paust.
Seks uker senere döde Petrea 20
september 1830 og ble begravet[xxxviii]
8 dager senere, den 28 september. Dagen efter at Petrea ble begravet döde
lillesösteren Clara Anne: hun ble begravet 4 oktober.
Og saa, tilslutt, en
datter. Hun fikk ogsaa navnet Clara Anna og meldte sin ankomst 26 juni 1834 –
hun ble hjemmedöpt av sognepresten. Daapen[xxxix] ble stadfestet i
kirken 30 desember samme aar. I hennes tilfelle ble fadrene [NN] Hauffs Kone,
Frue Maria P H födt Petersen; Jfru Fredrikke Hvidt; Toldbetient Hr Breda [?];
kapita. Hermann Fridrik Wilcken af [NN]; og [NN] Pavel Söeberg.
Som de fleste andre
blir Anders litt usynlig de neste aarene: slik er strukturen i de elektronisk
tilgjengelige kildene. I 1865[xl]-folketellingen er der en
litt tvetydig post, men det er antageligvis „var” mann som skjuler seg bak
navnet A.G. Goen 89 aar gammel og gift med den 71 aar gamle Anne Katrine Goen.
De bor i Torvgaten 2 og har en enkelt tjenestepike: den 26 aar gamle Helvarte
fra Sandeherred.
Neste gang Anders
kommer til syne er faktisk talt ved sin död to aar senere: Anders Christiansen
Goen, „forhen Skibsförer, senere Kjöbmand”, gikk bort 15 og ble begravet[xli] 20 september 1867. Han
döde av koldbrann og alderdoms-svekkelse.
Aaret efter döde Anne Catrine
Christiansen födt Tribler. Hun var rammet av hjertesykdom vattersott og gikk
bort 21 mars 1868, begravelsen[xlii] fant sted 27 samme
maaned.
Hvor barna ble av er
forelöbig ukjent.
[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1781, side 183.
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Trolovede 1773, side 277.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1774, side 158.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Døde og begravede 1775, side 318.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Trolovede 1775, side 280.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1776, side 166.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1778, side 174.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1784, side 196.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1786, side 203.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1789, side 214.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Fødte og døpte 1791, side 2-3.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Fødte og døpte 1794, side 26-27.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Døde og begravede 1795, side 308-309.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Døde og begravede 1796, side 310-311.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Døde og begravede 1796, side 310-311.
[xvi] ”Kopper rammet særlig barn, og ble derfor også kalt
barnekopper eller småkopper. Koppeepidemier kjennetegnes ved stor
barnedødelighet, men hvis man først hadde hatt sykdommen og overlevde, ble man
immun for resten av livet” Se http://www.kildenett.no/portal/ordbok/1171013436.18
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Fødte og døpte 1798, side 56-57.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy,
Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Konfirmerte 1794-1799, side 434-435.
[xix] ”3. sundag etter påske, før kalla Jubilate, «lat
hyllingsrop lyda», av dei latinske orda i dei gamle inngangsorda for denne
sundagen, som byrja med orda «Lat hyllingsrop lyda for Gud, all jorda…» (Sal.
66,1[1]), er den fjerde sundagen i den kristne påsketida.
Evangelietekstane i påsketida
(sundagane etter påske) er i hovudsak henta frå evangeliet etter Johannes, medan
brevtekstane i hovudsak er henta frå dei katolske breva, det vil seie Brevet
til hebrearane og Johannes’ tredje brev.” se http://nn.wikipedia.org/wiki/3._sundag_etter_p%C3%A5ske
[xx] Digitalarkivet, 1801-telling for 0722 Nøtterøe, http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010722&gardpostnr=128&merk=128#ovre
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1799-1814, side 215.
[xxii] Se 52 Peder Bylovsen
[xxiii] Se 1805-17 Engvold Pedersen
[xxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1814, side 3.
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1815, side 97.
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1818, side 198.
[xxx] Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og
fuldmagter, Kristiania : Grøndahl & Søns Boktrykkeri, 1914, P 232 i den
trykte utgaven. Tilgjengelig elektronisk gjennom Nasjonalbibloteket, se http://www.nb.no/nbsok/nb/933912767e628169a54b20a3d31135ed;jsessionid=08B904749A696F5370E3F39AA7832466.nbdigital2?index=3
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 51.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-55
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610248.jpg
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 71.
[xxxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 94.
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1826, side 175.
[xxxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1829, side 301.
[xxxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 332.
[xxxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1830, side 130.
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1834, side 66-67.
[xl] RHD: 1865-telling for 0706 Sandefjord, Digitalarkivet,
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=f60706&gardpostnr=100&personpostnr=488&merk=488#ovre
[xli] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1867, side 146.
[xlii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok
nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1868, side 154.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-167
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030167.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1263&idx_id=1263&uid=ny&idx_side=-167
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030167.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar