Annet

En webside blir nok skapt en dag. I mellomtiden kan man følge dette også på Facebook: ">Sandefjordsfolk - Historie

mandag 11. mars 2013

1815-8 Lorentz Christian Schröder


Lorentz Christian var sönn av Skovrider Christian Schröder paa Hiertnäs og dennes kone Hendrica Haidemark og ble födt 30 juni 1780. Han ble döpt[i] straks efter, fredag 7 juli, og fikk da fadrene Prostinde Johanne Elisabeth Schelven fra Prästegaarden; Jomfru Kirsten Pernille Hvidt fra Sandefjord; Monsr Peter Georch Schvindt, Sandefjord; Monsr Ejlert Bruun, Sandefjord; og Monsr Henrick Kjär, Sandefjord.

Faren, Christian Schröder, hadde värt gift tidligere: en sönn – Lorentz Christian - paa dröyt 13 döde[ii] paa Hjernes 31 januar 1765; en mulig datter, Kirsten Christiansdatter Schröder som var 32, döde[iii] samme sted 13 juli samme aar. Navnet paa disse mor til disse to er ikke funnet ennaa, men det ser ikke ut til at noen av dem er födt i Sandar, saa Schröder er vel kommet til Hjertnes engang mellom 1752 og 1765. Anne Katrine Tommesdatter, som antagelig var disses mor og Christian’s kone, döde pa Hjertnes 25 januar og ble begravet[iv] 1 februar 1766. Hun var 56 aar gammel.

Moren, Christian Sigfreds annen kone, het Hendricka Heidemark,og er ikke spesielt meget bedre dokumentert: hun bodde i 1762[v] i Larvik, der hun losjerte hos Jens Broager og Giertrud Maria og er en av to personer i husstanden klassifisert som „andre”. Hun var muligvis datter av offiseren Ole Christian Engelbrektsen Heidemark[vi] som i 1744 ble fenrik ved Vestre Laurvigske Kompani av 2 Smaalenske nasjonale infanteriregiment og adjutant ved samme regiment aaret för, omkring de tider det er naturlig aa anta at Henricke ble födt.

Hva naa enn deres respektive opphav var, saa ble de gift. Det skjedde i Tjölling 1767 – „efter Kongel: allernaad:t  tilladelse Copuleret paa [NN] Gierstad” – og de lykkelige var Skov-rider Christian Sigfrid Schröder og Jomfr Henrica Heidemark. Kausjonistene var Capt Garben og Ober-inspecteur Fabricius. Vielsen[vii] fant sted 15 april 1767.

Förste barn, Henric-Christian, kom til verden 22 og ble döpt[viii] 30 desember, og fikk som fadre konen til Capit: Hedemark, Jacobäa, fra Gjerstad i Tjölling; Jfru Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegarden; Lieut Andor Berg; Msrs  Bendt Lindberg og Johannes Mörch – alle de tre siste fra Sandefjord.

Efter Henric-Christian fulgte Ole Christian 8 august 1769. Han ble döpt[ix] en uke senere og fikk da fadrene Mad Pernelle, Christopher Weyers; J.f. Engel Maria Heidemark fra Gierstad i Tjölling; Hr Capit: Ole-Christian Heidemark fra Gierstad i Tjölling; og Msrs Willum Hvidt og Clemet Michelsen fra Sandefjord.

Aaret efter kom en gutt til verden 6 oktober og som ble döpt[x] Lorentz  - denne gangen er foreldrene forfremmet til Monsieur og Madame - en uke senere og da fikk fadrene Fr Aleth Maria Friis, Ob. L. Rappes fra Sandefjord; J:fr: Anne Povelsdatter Böckman; Hr Lieutn. Cornelius Lindberg; Msr Johannes Schjöllert; og Sören Jensen Holch – alle fra Sandefjord.   

Förste pike var Anne Katrine som saa dagens lys 27 september 1773 og ble döpt[xi] 4 oktober samme aar med fadrene J:fr Johanne Cathrine Heidemark fra Hiertnäs; Margrethe Jensdatter Holch paa Sandefjord; Msr Willum Hvidt; Christopher Thue; og Lauge Matzsen – alle fra Sandefjord.

Baltzer ble födt 17 og döpt[xii] 27 desember 1775 og fikk fadrene Madme Elen Johanne, Bendt Lindbergs; Jomfru Anna Margrete Steen; Msr Jacob Pedersen Lindgaard; Msr Sören Pedersen; og Msr Anders Andersen – alle fra Sandefjord.

Dernest fulgte en gutt, Engelbreth – antagelig efter Henricas far. Engelbreth ble födt 27 april 1777 og ble döpt[xiii] fem dager senere, fredag 2 mai. Hans fadre ble Cathrine, Wilhelm Hvidts fra Sandefjord; Jomfru Dorthe Cathrine Böchman fra Prästegaarden; Hr Lieutenant Johan Mayländer fra Buegaarden; Monsr Johannes Mörch fra Sandefjord; og Monsr Tarald Kempe fra Prästegaarden.

Og dermed kan oppmerksomheten flyttes tilbake til hovedpersonen, Lorentz. Han ble konfirmert[xiv] 22 Söndag efter Trefoldighet - 20 Oktober – 1799: han fikk karaktern „meget bravo” og ble nummer  7 paa listen over de 25 guttene i kullet.

Om det skulle slaa noen at 1799 var lovlig sent aa konfirmere en gutt som var födt i 1780, saa kan det tenkes at han var blitt forsinket av en liten „episode” underveis. Den bestod i at Karen Maria Jacobsdatter 25 oktober 1797 födte sönnen Lars hjemme paa Vestre Nes, og i mangel av en ektemann oppga hun Lorentz Christian som barnefar. Barnet ble döpt[xv] noksaa prompte, 3 november, og fikk da fadrene Berthe Isaaksdatter; Karen Sörensdatter; Ole Nielsen Tangen; og Guttorm Mathisen Gulstad. Det er notert at Lorentz var ukonfirmert, og at dette var „2et Leyermaal af Pigen”.

Naa var ikke Lorentz den förste i gutten i familien til aa fare litt paa ville veier: broren Ole Christian hadde da han var omtrent paa samme alder produsert sönnen Christian med Mette Michelsdatter Moe. Denne gutten ble födt 20 oktober 1785 og döpt[xvi] 1 november samme aar og fikk fadrene Anna, Anders Larsens, Moe; Helvig Larsdatter Moe; Lars Larsen [NN] Moe; og Lars Larsen [NN]. Ogsaa i dette tilfelle var det pikens annet leiermaal, mens om Ole Christian er det skrevet at han begik dette leiermaalet mens han gikk til konfirmasjonen.

Midt i dette döde Christian Sigfred Schröder: han falt fra 24 april og ble begravet[xvii] 2 mai 1786. Han var 79 aar gammel og maa, fölgelig, väre födt omkring 1706.

Aaret efter at Lorentz endelig var blitt konfirmert fulgte sösteren Anne Kathrine familietradisjonen: 8 januar födte hun en pike som ved daapen[xviii] 3 februar fikk navnet Jörgine Marie og fadrene Martha Petrine Berg; Jomfru Katrine Melsom; Johannes Nielsen Grön; Hans Himberg; og Lorentz Christian Schröder. Anne Kathrine var ikke gift, og oppga barnefaren til aa väre Lieutentant Mathiesen[xix] – en 36 aar gammel militär figur som var innlosjert paa vertshuset (og smien) til Maren Sophie Knutsdatter[xx] i Vestre Gate nummer 2.

I 1801[xxi] bodde paa Giertenæs Madame Skröder – notert uten fornavn, hun var kanskje ikke helt enkel aa ha med aa gjöre? – Anne Katrine og datteren „Gorgine Maria”, og Lorentz – fremdeles omtalt som „Börn”, to tjenestepiker og et ektepar – beskrevet som inderster – og disses to smaa barn.

Samme aar klarte Anne Katrine aa ble med barn paany: ogsaa denne gangen var barnefaren Jens Mathiesen. Denne gangen ble det en gutt som fikk navnet Ole Christian[xxii] men som döde meget ung: han döde av blodgang – dysenteri - i 1811, det ser ut til at det var en liten lokal epidemi det aaret.

Samme aar som Ole Christian ble födt giftet Lorenz seg i Larvik. Den utkaarede var Marie Kistine Christophersdatter Oppen, og forloverne var Johan Pettersen og Christopher Oppen. Vielsen[xxiii] fant sted 26 februar 1802.

De nygifte bosatte seg i Sandefjord, og der ble förste barn födt: sönnen Engelbrecht ble födt 21 april og döpt[xxiv] 30 samme maaned 1802. Ved daapen fikk han fadrene Maren [NN], Hans Aagesens [?]; Anne Jensdatter, Sandefjord; Jeremias Rejnert; Peder Wärning [?]; og Niels Larsen – alle fra Sandefjord.

I Tönsberg 30 november 1806 fikk et uektefödt guttebarn hjemmedaapen stadfestet i Vaar Frue Kirke. Moren var Maren Catrine Albrectsdatter og barnet fikk navnet Albrect efter hennes far.

Guttens far var, som en efterhvert kunne unnskyldes for aa mistenke, den selvsamme Lorentz Christian Schröder som her er hovedpersonen. Uansett: gutten ble döpt og ved den anledningen fikk han fadrene Rönnouw Christophersdatter; Jacobea Albrectsdatter; Rasmus Halvorsen; Niels Jonasen; og Thor Christophersen. Lorentz, til efterretning, omtales som matros og som bosatt i Sandefjord.

Til tross for ivrig leting er det ikke funnet flere barn, og ei heller er det funnet noen opplysninger om Maren Kistines skjebne, men hun maa ha dödd engang för omkring 1814, siden Lorentz er fri til aa gifte seg paany aaret efter.

Lorenz Christian forlovet seg 14 januar 1815 med Ingeborg Nielsdatter Fermen. Forloverne var begge fra Sandefjord: Paul Larsen og Nils Ask. Ved vielsen[xxv] 24 februar hadde de som vitner Paul Larsen og Aage Andresen fra Sandefjord, de ogsaa.

Dette paret fikk sitt förste barn 16 september og – klokkeren har vel gjort en feil – döpt[xxvi] 11 dager tidligere og antagelig er datoene forbyttet. Uansett fikk gutten navnet Christian og fadrene Elen Torgersdatter; Gunnil Mathisdatter; Jacob Larsen Buer; Gulbrand Gulbrandsen; og Mathis Andersen – alle fra Sandefjord, men ingen av fra de ledende familiene som var involvert ved tidligere anledninger i familien Schröder.

Halvannet aar senere döde Lorentzs  mor, Henrikke. Hun gikk bort 11 og ble begravet[xxvii] 18 april 1817.

Aaret efter födte Ingeborg en datter, Henriche, som ble födt 12 april og döpt[xxviii] 9 august 1818 med fadrene Anne Noer; Else Hanriksdatter; Ole Simonsen; Abraham Jörgensen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.

En gutt nummer to ble födt 24 september og döpt[xxix] 8 oktober 1820 og han fikk navnet Nils og fadrene Kisten Jensdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter Hjertnes; Anders Larsen; Elias Nielsen Nybo; og Ole Sörensen, Sandefjord.

Nok en pike kom til verden 4 april og ble döpt[xxx] 18 samme maaned, hun fikk navn efter Lorentz söster og ble hetende Anne Katrine; fadrene ble Kis1823ten Olsdatter; Kisten Olsdatter; Tosten Berg; Jon Andreassen; og Gullik Pedersen.

Lorentz fikk ikke oppleve sin yngste sönns daap: han döde 1 januar 1825 og ble begravet[xxxi] den 7 samme maaned, 48 aar gammel: han kan umulig ha visst at konen var svanger.

Lorentz posthume sönn Lörns [?] Schröder ble födt 5 og döpt[xxxii] 18 september 1825 og fikk fadrene Helvig Olsdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter, Sandefjord; Christen [NN], Sandefjord; Jens Andreasen, Sandefjord; Lars Pettersen; og Aage Elgesem.

Paa den tiden – henhold til 1925-folketellingen[xxxiii] - bodde familien fremdeles i Sandefjord. Det vil si, den 33-aarige enken bor der sammen med barna Hendrik Christian; Niels; Lorentz; og Anne Cathrine samt en tjenestepike, 24 aar gamle Marthe Pedersen. Hvor det er blitt av Henricha er ukjent, men det er ikke funnet noen begravelse for henne.

18 desember 1825 forlovet Ingeborg seg med den 28 aar gamle ungkaren Hovel Ingebretsen Elgesem, og giftet seg med ham aaret. Som forlovere hadde Anders Botten og Jörgen Mathiesen i Sandefjord. Vielsen[xxxiv] fant sted 26 mai 1826.

De bosatte seg i Sandefjord, i det minste er der parets förste barn ble födt 15 mars 1827 og fikk navnet Martin da han ble döpt[xxxv] 1 april samme aar. Fadrene ble Maren Elisabeth Pedersdatter, Sandefjord; Jörgine mathisen, Sandefjord; Henrik Engebr Elgesem; Ole Henriksen Prästegaarden; og Anders Eng Elgesem.

Lille Lorentz döde snart, han gikk vekk – 2 ½ aar gammel – 22 og ble begravet[xxxvi] 30 mai 1828.

Hvor det barna ble av er vanskelig aa spore. De ble alle konfirmert: Christian[xxxvii] i 1830; Henrikke[xxxviii] i 1833; Nils[xxxix] i 1835; og Anne Kathrine[xl] i 1838.

Henrikke döde ung ved at hun tok sitt eget liv ved hengning 13 desember 1838 og ble begravet[xli] 20 samme maaned.

Nils kommer et öyeblikk tilsyne i 1842 da hans uekte sönn Niels Lorens ble döpt[xlii] i Sandar: barnets mor var Marte Siursdatter [?] Stampa af Hedrum.

Anne Kathrine er ikke aa öyne noe sted.

Henrik Christian giftet seg tyve aar gammel. Bruden var den 36 aar gamle Anne Maria Olsdatter Randvig. Som forlovere hadde de Sven Nielsen Hauan og Harald Ingebretsen Elgesem. Vielsen[xliii] fant sted 22 april 1836. De bosatte seg paa Randvigen, der deres förste barn ble födt, Lorentz som kom til verden 29 oktober og hjemmedöpt av Mallene Jordmor. Daapen ble stadfestet[xliv] i kirken 11 desember 1836. Henrik Christian var blitt styrmann og som fadre hadde de Ingeborg Nilsdatter (antagelig Henrik Christian’s mor); Henrikke Lornsdatter Skröder som na tjente hos Aage Klavenäs; Styrmann Mikael Jörgensen fra Sandefjord;  Styrmann Lars Christensen fra Sandefjord; og Matros Ellef Kristoffersen.

I 1865[xlv] bor Henrik Christian paa Stub. Han er blit enkemann, men sammen med ham bor barna Henrik Anton og Maren Barthea, 28 og 25 aar gamle og begge ugifte. Til aa hjelpe seg i huset – som han selv eier – har han en tjenestepike som het Maen andrea Hansdatter, en lokal pike paa 28 aar. Ved siden av at han var skipper holdt han seg med en ku, og dyrket litt rug, bygg og havre, samt endel poteter.

I 1875[xlvi] er han flyttet fra Stub og er beskrevet som skipsreder, leieboer hos söstrene Anna Christine og Maren Chatrine  Grön paa Haugene.

Enkemann, Skipsförer Henrik Christian Schröder döde 8 og ble begravet[xlvii] 12 juli 1895, 80 aar gammel. Han bodde da i Nygaten[xlviii] i Sandefjord og dödsaarsaken er oppgitt aa väre selvmord.




[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1780, side 133.
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1765, side 242.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1766, side 244.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1766, side 243.
[v] Kristian Hunskaar: Ekstraskatt 1762: Larvik m/Langest. og Sandefj.
Digitalpensjonatet, Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=xtr62lar&gardpostnr=191&merk=191#ovre
[vi] Se Olai Ovenstad: Militärbiografier – den norsk härs officerer 1628 – 1814 – Bind 1 (A-H), PP 441-442 i den trykte utgaven, PP 438-439 i den elektroniske, som er tilgjengelig gjennom http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html  
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tjølling, Ministerialbok nr. 3 (1735-1778), Ekteviede 1767, side 23.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1768, side 97.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1769, side 101.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1770, side 104.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1773, side 110.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1776, side 116.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1777, side 120.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Konfirmerte 1799-1802, side 241.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 74.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1786, side 198.
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1785, side 272.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1800, side 96.
[xix] Se 195 Jens Mathiesen
[xx] Se 189 Maren Sophie Jensdatter
[xxii] Se 1802-2 Ole Christian Mathiesen
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 1 (1785-1807), Ekteviede 1802, side 150.
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 107.
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1815, side 194.
[xxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 9.
[xxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1817, side 100.
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1818, side 37.
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 58.
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 94.
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1825, side 114.
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1825, side 172.
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1826, side 211.
[xxxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1827, side 186.
[xxxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1828, side 121.
[xxxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Konfirmerte 1830, side 280.
[xxxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1833, side 490-491.
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1835, side 500-501.
[xl] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1838, side 520-521.
[xli] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1839, side 716-717.
[xlii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1842, side 234-235.
[xliii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side 586-587.
[xliv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1836, side 112-113.
[xlvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 4 (1894-1905), Døde og begravede 1895, side 238.
[xlviii] Nygaten falt tildels sammen med den moderne Raadhusgaten. Se KULTUMINNER, Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord, ROAR L. TOLLNES:BYENS FÖRSTE SYKEHUS, P 1 se https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host199859.PDF

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar