Lorentz Christian var sönn av Skovrider Christian
Schröder paa Hiertnäs og dennes kone Hendrica Haidemark og ble födt 30 juni
1780. Han ble döpt[i]
straks efter, fredag 7 juli, og fikk da fadrene Prostinde Johanne Elisabeth
Schelven fra Prästegaarden; Jomfru Kirsten Pernille Hvidt fra Sandefjord; Monsr
Peter Georch Schvindt, Sandefjord; Monsr Ejlert Bruun,
Sandefjord; og Monsr Henrick Kjär, Sandefjord.
Faren, Christian Schröder, hadde värt gift tidligere: en
sönn – Lorentz Christian - paa dröyt 13 döde[ii] paa Hjernes 31 januar
1765; en mulig datter, Kirsten Christiansdatter Schröder som var 32, döde[iii] samme sted 13 juli samme
aar. Navnet paa disse mor til disse to er ikke funnet ennaa, men det ser ikke
ut til at noen av dem er födt i Sandar, saa Schröder er vel kommet til Hjertnes
engang mellom 1752 og 1765. Anne Katrine Tommesdatter, som antagelig var disses
mor og Christian’s kone, döde pa Hjertnes 25 januar og ble begravet[iv] 1 februar 1766. Hun var
56 aar gammel.
Moren, Christian Sigfreds annen kone, het Hendricka
Heidemark,og er ikke spesielt meget bedre dokumentert: hun bodde i 1762[v] i Larvik, der hun losjerte
hos Jens Broager og Giertrud Maria og er en av to personer i husstanden
klassifisert som „andre”. Hun var muligvis datter av offiseren Ole Christian
Engelbrektsen Heidemark[vi] som i 1744 ble fenrik ved
Vestre Laurvigske Kompani av 2 Smaalenske nasjonale infanteriregiment og
adjutant ved samme regiment aaret för, omkring de tider det er naturlig aa anta
at Henricke ble födt.
Hva naa enn deres respektive opphav var, saa ble de gift.
Det skjedde i Tjölling 1767 – „efter Kongel: allernaad:t tilladelse Copuleret paa [NN] Gierstad” – og
de lykkelige var Skov-rider Christian Sigfrid Schröder og Jomfr Henrica
Heidemark. Kausjonistene var Capt Garben og Ober-inspecteur Fabricius. Vielsen[vii] fant sted 15 april 1767.
Förste barn, Henric-Christian, kom til verden 22 og ble
döpt[viii]
30 desember, og fikk som fadre konen til Capit: Hedemark, Jacobäa, fra Gjerstad
i Tjölling; Jfru Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegarden; Lieut Andor
Berg; Msrs Bendt
Lindberg og Johannes Mörch – alle de tre siste fra Sandefjord.
Efter Henric-Christian fulgte Ole Christian 8 august
1769. Han ble döpt[ix]
en uke senere og fikk da fadrene Mad Pernelle, Christopher Weyers; J.f. Engel
Maria Heidemark fra Gierstad i Tjölling; Hr Capit: Ole-Christian Heidemark fra
Gierstad i Tjölling; og Msrs
Willum Hvidt og Clemet Michelsen fra Sandefjord.
Aaret efter kom en gutt til verden 6 oktober og som ble
döpt[x] Lorentz - denne gangen er foreldrene forfremmet til Monsieur
og Madame - en uke senere og da fikk fadrene Fr Aleth Maria Friis, Ob. L.
Rappes fra Sandefjord; J:fr: Anne Povelsdatter Böckman; Hr Lieutn. Cornelius
Lindberg; Msr Johannes Schjöllert; og Sören Jensen Holch – alle fra Sandefjord.
Förste pike var Anne Katrine som saa dagens lys 27
september 1773 og ble döpt[xi] 4 oktober samme aar med
fadrene J:fr Johanne Cathrine Heidemark fra Hiertnäs; Margrethe Jensdatter
Holch paa Sandefjord; Msr Willum Hvidt; Christopher Thue; og Lauge Matzsen –
alle fra Sandefjord.
Baltzer ble födt 17 og döpt[xii] 27 desember 1775 og fikk
fadrene Madme Elen Johanne, Bendt Lindbergs; Jomfru Anna
Margrete Steen; Msr Jacob Pedersen Lindgaard; Msr
Sören Pedersen; og Msr Anders Andersen – alle fra Sandefjord.
Dernest fulgte en gutt, Engelbreth – antagelig efter
Henricas far. Engelbreth ble födt 27 april 1777 og ble döpt[xiii] fem dager senere,
fredag 2 mai. Hans fadre ble
Cathrine, Wilhelm Hvidts fra Sandefjord; Jomfru Dorthe Cathrine Böchman fra
Prästegaarden; Hr Lieutenant Johan Mayländer fra Buegaarden; Monsr Johannes
Mörch fra Sandefjord; og Monsr Tarald Kempe fra Prästegaarden.
Og dermed kan oppmerksomheten flyttes tilbake til
hovedpersonen, Lorentz. Han ble konfirmert[xiv] 22 Söndag efter
Trefoldighet - 20 Oktober – 1799: han fikk karaktern „meget bravo” og ble
nummer 7 paa listen over de 25 guttene i
kullet.
Om det skulle slaa noen at 1799 var lovlig sent aa
konfirmere en gutt som var födt i 1780, saa kan det tenkes at han var blitt
forsinket av en liten „episode” underveis. Den bestod i at Karen Maria
Jacobsdatter 25 oktober 1797 födte sönnen Lars hjemme paa Vestre Nes, og i
mangel av en ektemann oppga hun Lorentz Christian som barnefar. Barnet ble döpt[xv] noksaa prompte, 3
november, og fikk da fadrene Berthe Isaaksdatter; Karen Sörensdatter; Ole
Nielsen Tangen; og Guttorm Mathisen Gulstad. Det er notert at Lorentz var
ukonfirmert, og at dette var „2et Leyermaal af Pigen”.
Naa var ikke Lorentz den förste i gutten i familien til
aa fare litt paa ville veier: broren Ole Christian hadde da han var omtrent paa
samme alder produsert sönnen Christian med Mette Michelsdatter Moe. Denne
gutten ble födt 20 oktober 1785 og döpt[xvi] 1 november samme aar og
fikk fadrene Anna, Anders Larsens, Moe; Helvig Larsdatter Moe; Lars Larsen [NN]
Moe; og Lars Larsen [NN]. Ogsaa i dette tilfelle var det pikens annet
leiermaal, mens om Ole Christian er det skrevet at han begik dette leiermaalet
mens han gikk til konfirmasjonen.
Midt i dette döde Christian Sigfred Schröder: han falt
fra 24 april og ble begravet[xvii] 2 mai 1786. Han var 79
aar gammel og maa, fölgelig, väre födt omkring 1706.
Aaret efter at Lorentz endelig var blitt konfirmert
fulgte sösteren Anne Kathrine familietradisjonen: 8 januar födte hun en pike
som ved daapen[xviii]
3 februar fikk navnet Jörgine Marie og fadrene Martha Petrine Berg; Jomfru
Katrine Melsom; Johannes Nielsen Grön; Hans Himberg; og Lorentz Christian
Schröder. Anne Kathrine var ikke gift, og oppga barnefaren til aa väre
Lieutentant Mathiesen[xix] – en 36 aar gammel
militär figur som var innlosjert paa vertshuset (og smien) til Maren Sophie
Knutsdatter[xx] i
Vestre Gate nummer 2.
I 1801[xxi] bodde paa Giertenæs
Madame Skröder – notert uten fornavn, hun var kanskje ikke helt enkel aa ha med
aa gjöre? – Anne Katrine og datteren „Gorgine Maria”, og Lorentz – fremdeles
omtalt som „Börn”, to tjenestepiker og et ektepar – beskrevet som inderster –
og disses to smaa barn.
Samme aar klarte Anne Katrine aa ble med barn paany:
ogsaa denne gangen var barnefaren Jens Mathiesen. Denne gangen ble det en gutt
som fikk navnet Ole Christian[xxii] men som döde meget ung:
han döde av blodgang – dysenteri - i 1811, det ser ut til at det var en liten
lokal epidemi det aaret.
Samme aar som Ole Christian ble födt giftet Lorenz seg i
Larvik. Den utkaarede var Marie Kistine Christophersdatter Oppen, og forloverne
var Johan Pettersen og Christopher Oppen. Vielsen[xxiii] fant sted 26 februar
1802.
De nygifte bosatte seg i Sandefjord, og der ble förste
barn födt: sönnen Engelbrecht ble födt 21 april og döpt[xxiv] 30 samme maaned 1802.
Ved daapen fikk han fadrene Maren [NN], Hans Aagesens [?]; Anne Jensdatter,
Sandefjord; Jeremias Rejnert; Peder Wärning [?]; og Niels Larsen – alle fra
Sandefjord.
I Tönsberg 30 november 1806 fikk et uektefödt guttebarn hjemmedaapen
stadfestet i Vaar Frue Kirke. Moren var Maren Catrine Albrectsdatter og barnet
fikk navnet Albrect efter hennes far.
Guttens far var, som en efterhvert kunne unnskyldes for
aa mistenke, den selvsamme Lorentz Christian Schröder som her er hovedpersonen.
Uansett: gutten ble döpt og ved den anledningen fikk han fadrene Rönnouw
Christophersdatter; Jacobea Albrectsdatter; Rasmus Halvorsen; Niels Jonasen; og
Thor Christophersen. Lorentz, til efterretning, omtales som matros og som
bosatt i Sandefjord.
Til tross for ivrig leting er det ikke funnet flere barn,
og ei heller er det funnet noen opplysninger om Maren Kistines skjebne, men hun
maa ha dödd engang för omkring 1814, siden Lorentz er fri til aa gifte seg
paany aaret efter.
Lorenz Christian forlovet seg 14 januar 1815 med Ingeborg
Nielsdatter Fermen. Forloverne var begge fra Sandefjord: Paul Larsen og Nils
Ask. Ved vielsen[xxv] 24
februar hadde de som vitner Paul Larsen og Aage Andresen fra Sandefjord, de
ogsaa.
Dette paret fikk sitt förste barn 16 september og –
klokkeren har vel gjort en feil – döpt[xxvi] 11 dager tidligere og
antagelig er datoene forbyttet. Uansett fikk gutten navnet Christian og fadrene
Elen Torgersdatter; Gunnil Mathisdatter; Jacob Larsen Buer; Gulbrand
Gulbrandsen; og Mathis Andersen – alle fra Sandefjord, men ingen av fra de
ledende familiene som var involvert ved tidligere anledninger i familien
Schröder.
Halvannet aar senere döde Lorentzs mor, Henrikke. Hun gikk bort 11 og ble
begravet[xxvii] 18 april 1817.
Aaret efter födte Ingeborg en datter, Henriche, som ble
födt 12 april og döpt[xxviii] 9 august 1818 med
fadrene Anne Noer; Else Hanriksdatter; Ole Simonsen; Abraham Jörgensen; og Ole
Hansen – alle fra Sandefjord.
En gutt nummer to ble födt 24 september og döpt[xxix] 8 oktober 1820 og han
fikk navnet Nils og fadrene Kisten Jensdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter
Hjertnes; Anders Larsen; Elias Nielsen Nybo; og Ole Sörensen, Sandefjord.
Nok en pike kom til verden 4 april og ble döpt[xxx] 18 samme maaned, hun
fikk navn efter Lorentz söster og ble hetende Anne Katrine; fadrene ble Kis1823ten
Olsdatter; Kisten Olsdatter; Tosten Berg; Jon Andreassen; og Gullik Pedersen.
Lorentz fikk ikke oppleve sin yngste sönns daap: han döde
1 januar 1825 og ble begravet[xxxi] den 7 samme maaned, 48
aar gammel: han kan umulig ha visst at konen var svanger.
Lorentz posthume sönn Lörns [?] Schröder ble födt 5 og
döpt[xxxii] 18 september 1825 og
fikk fadrene Helvig Olsdatter, Sandefjord; Jörgine Jensdatter, Sandefjord;
Christen [NN], Sandefjord; Jens Andreasen, Sandefjord; Lars Pettersen; og Aage
Elgesem.
Paa den tiden – henhold til 1925-folketellingen[xxxiii] - bodde familien
fremdeles i Sandefjord. Det vil si, den 33-aarige enken bor der sammen med
barna Hendrik Christian; Niels; Lorentz; og Anne Cathrine samt en tjenestepike,
24 aar gamle Marthe Pedersen. Hvor det er blitt av Henricha er ukjent, men det
er ikke funnet noen begravelse for henne.
18 desember 1825 forlovet Ingeborg seg med den 28 aar
gamle ungkaren Hovel Ingebretsen Elgesem, og giftet seg med ham aaret. Som
forlovere hadde Anders Botten og Jörgen Mathiesen i Sandefjord. Vielsen[xxxiv] fant sted 26 mai 1826.
De bosatte seg i Sandefjord, i det minste er der parets
förste barn ble födt 15 mars 1827 og fikk navnet Martin da han ble döpt[xxxv] 1 april samme aar.
Fadrene ble Maren Elisabeth Pedersdatter, Sandefjord; Jörgine mathisen,
Sandefjord; Henrik Engebr Elgesem; Ole Henriksen Prästegaarden; og Anders Eng
Elgesem.
Lille Lorentz döde snart, han gikk vekk – 2 ½ aar gammel
– 22 og ble begravet[xxxvi] 30 mai 1828.
Hvor det barna ble av er vanskelig aa spore. De ble alle
konfirmert: Christian[xxxvii] i 1830; Henrikke[xxxviii] i 1833; Nils[xxxix] i 1835; og Anne
Kathrine[xl] i 1838.
Henrikke döde ung ved at hun tok sitt eget liv ved
hengning 13 desember 1838 og ble begravet[xli] 20 samme maaned.
Nils kommer et öyeblikk tilsyne i 1842 da hans uekte sönn
Niels Lorens ble döpt[xlii] i Sandar: barnets mor
var Marte Siursdatter [?] Stampa af Hedrum.
Anne Kathrine er ikke aa öyne noe sted.
Henrik Christian giftet seg tyve aar gammel. Bruden var
den 36 aar gamle Anne Maria Olsdatter Randvig. Som forlovere hadde de Sven
Nielsen Hauan og Harald Ingebretsen Elgesem. Vielsen[xliii] fant sted 22 april
1836. De bosatte seg paa Randvigen, der deres förste barn ble födt, Lorentz som
kom til verden 29 oktober og hjemmedöpt av Mallene Jordmor. Daapen ble
stadfestet[xliv]
i kirken 11 desember 1836. Henrik Christian var blitt styrmann og som fadre
hadde de Ingeborg Nilsdatter (antagelig Henrik Christian’s mor); Henrikke
Lornsdatter Skröder som na tjente hos Aage Klavenäs; Styrmann Mikael Jörgensen
fra Sandefjord; Styrmann Lars
Christensen fra Sandefjord; og Matros Ellef Kristoffersen.
I 1865[xlv] bor Henrik Christian paa
Stub. Han er blit enkemann, men sammen med ham bor barna Henrik Anton og Maren
Barthea, 28 og 25 aar gamle og begge ugifte. Til aa hjelpe seg i huset – som
han selv eier – har han en tjenestepike som het Maen andrea Hansdatter, en
lokal pike paa 28 aar. Ved siden av at han var skipper holdt han seg med en ku,
og dyrket litt rug, bygg og havre, samt endel poteter.
I 1875[xlvi] er han flyttet fra Stub
og er beskrevet som skipsreder, leieboer hos söstrene Anna Christine og Maren
Chatrine Grön paa Haugene.
Enkemann, Skipsförer Henrik Christian Schröder döde 8 og
ble begravet[xlvii]
12 juli 1895, 80 aar gammel. Han bodde da i Nygaten[xlviii] i Sandefjord og
dödsaarsaken er oppgitt aa väre selvmord.
[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1780, side 133.
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1765, side 242.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1766, side 244.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Døde og begravede 1766, side 243.
[v] Kristian Hunskaar: Ekstraskatt 1762: Larvik m/Langest. og Sandefj.
Digitalpensjonatet, Digitalarkivet,
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=xtr62lar&gardpostnr=191&merk=191#ovre
[vi] Se Olai Ovenstad: Militärbiografier – den norsk härs officerer 1628 –
1814 – Bind 1 (A-H), PP 441-442 i den trykte utgaven, PP 438-439 i den
elektroniske, som er tilgjengelig gjennom http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tjølling, Ministerialbok nr. 3
(1735-1778), Ekteviede 1767, side 23.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1768, side 97.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1769, side 101.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1770, side 104.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1773, side 110.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1776, side 116.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1777, side 120.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3
(1789-1814), Konfirmerte 1799-1802, side 241.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3
(1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 74.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Fødte og døpte 1786, side 198.
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2
(1733-1788), Døde og begravede 1785, side 272.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3
(1789-1814), Fødte og døpte 1800, side 96.
[xix] Se 195 Jens Mathiesen
[xxi] Digitalarkivet, 1801-telling for 0724 Sandeherred, http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f18010724&gardpostnr=75&personpostnr=1180&merk=1180#ovre
[xxii] Se 1802-2 Ole Christian Mathiesen
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Klokkerbok nr. I 1
(1785-1807), Ekteviede 1802, side 150.
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3
(1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 107.
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Ekteviede 1815, side 194.
[xxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 9.
[xxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Døde og begravede 1817, side 100.
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Fødte og døpte 1818, side 37.
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 58.
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835),
Fødte og døpte 1823, side 94.
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Døde og begravede 1825, side 114.
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Fødte og døpte 1825, side 172.
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Ekteviede 1826, side 211.
[xxxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Fødte og døpte 1827, side 186.
[xxxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1
(1814-1835), Døde og begravede 1828, side 121.
[xxxvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 4
(1814-1832), Konfirmerte 1830, side 280.
[xxxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Konfirmerte 1833, side 490-491.
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Konfirmerte 1835, side 500-501.
[xl] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Konfirmerte 1838, side 520-521.
[xli] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Døde og begravede 1839, side 716-717.
[xlii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Fødte og døpte 1842, side 234-235.
[xliii] Kildeinformasjon:
Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1836, side
586-587.
[xliv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5
(1832-1847), Fødte og døpte 1836, side 112-113.
[xlv] RHD: 1865-telling for 0724 Sandar, Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=f60724&gardpostnr=211&personpostnr=1024&merk=1024#ovre
[xlvi] RHD: 1875-telling for 0724 Sandar, Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f70724&gardpostnr=269&personpostnr=1707&merk=1707#ovre
[xlvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 4
(1894-1905), Døde og begravede 1895, side 238.
[xlviii] Nygaten falt tildels
sammen med den moderne Raadhusgaten. Se KULTUMINNER, Utgitt av SANDAR
HISTORIELAG, Sandefjord, ROAR L. TOLLNES:BYENS FÖRSTE SYKEHUS, P 1 se https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host199859.PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar