Der er usikkerheter omkring Peder Søbergs opphav. Han
omtales flere steder paa omkring samme maate – kilder oppgies som regel ikke,
men de maa ha värt en eller noen faa – og dette er wikipedia-versjonen[i]:
” Månedsløytnant[ii],
tømmerhandlar og skipseigar Peder Søberg (død 1863) kom til Sandefjord i 1807
for å tene i kystvakta. Hausten 1808 var han med på kapringa av eit svensk og
eit britisk skip utafor Vallø. Han kjøpte eit av desse frå staten og slo seg
ned i Sandefjord som skipseigar og forretningsmann”
I 1835 var det
Stortingsvalg, og for perioden 1836-1838 ble Larvik og Sandefjord representert
av sogneprest Peter Hersleb Harboe Castberg i Larvik, med Peder Søeberg som
suppleant (vararepresentant). Som et resultat er Peder Søeberg tatt med i en
bigrafisk oversikt over folkevalgte med denne innförselen:
”Søeberg, Peder, födt i
Fredericia 13de mars 1780. Blev sjömand 12 aar gammel. I krigsaarene var han
maanedslöitnant og förte posten mellem Fredriksvern og Skagen, blev paa en tur
kapret av en ”engelsk-mand”, fik anledning til at römme. Utrustet en kaper og
opbragte en kornlastet engelsk brig, som han beholdt til 1847. Var kjöbmand og
skibs-reder i Sandefjord og gaarbruger paa Hjertnes, nu Sandefjord Bad. Eiet
skipsverft paa Röstangen. Död paa Hjertnes 1ste juni 1863. Gift 1) med Bolette
Gaarder, datter av oberst Paul Juel
Gaarder og Anne Margrethe Schröeder, 2) med Augusta Gaarder, söster av hans
1ste hustru. Suppleant fra Larvik og Sandefjord 1836[iii].”
Förste gang man finner ham
i kirkeboken for Sandar er i forbindelse med at han giftet[iv]
seg 12 september 1811, bruden var Bolette v. Gaarder og som kausjonister hadde
de ”Schröder” og en person hvis navn ikke er tydet: begge har skrevet paa med
egen haand, og begge var kausjonister ved Bolettes sösters vielse samme dag.
Dernest dukker han opp i
kirkeboken i Sandar som fadder for
Kristoffer Hvidts sönn Arnoldus Kristian som ble döpt[v] den 29 desember 1811, men för det er det
flere som bruker samme efternavn som ogsaa opptrer som fadre – men ikke mye
tidligere, saa det kan väre famile han har brakt med seg. Denne opplysningen er
ikke i seg selv viktig, men illustrerer hvilket sosial lag han hadde kommet inn
i.
Aaret efter fikk Peder og
Bolette sitt förste barn, Povel Jens Juul, som ble födt 22 juli og döpt[vi]
30 desember 1812. Fadrene ble Fru Oberstinde Gaarder; Jomfru Amalia [NN] [NN];
Herr Oberst v Gaarder; Herr Hvidt; og Wilhelm Olsen. Om denne gutten levet opp
eller ei er usikkert.
Neste barn var Peder som
kom til verden 14 oktober 1814 og ble döpt[vii],[viii]
21 mai 1815 med fadrene Mad Söeberg; Fröken Karen Gaarder; kapt H [NN]; Herr
Hvidt; og Anth: Grön.
Derefter fulgte Anthon
Magnus 8 juni 1816, han ble döpt[ix]
30 juni samme aar og hans fadre ble Fru Waleur; Fröken Augusta Gaarder; Hr
Winholt; Candidat [NN]; Mag Höst og Lieut Gaarder.
Den förste piken, Othilia
Frederika Rasch, kom til verden 20 november 1819 og ble hjemmedöpt av
sognepresten selv og fikk daapen stadfestet i kirken[x],[xi]
et knapt aar senere, 3 september 1821, og da med fadrene Fru Birgitte Rasch
Freberg; Abigael Gaarder; Hr Forvalter [?] Unger fra Christiania; [NN] Unger
fra Christiania; Pastor [NN] fra Larvik; og Oberstlieut Schröeter [?].
De neste fem barna,
derimot, var alle gutter. Christian August ble födt 27 juni 1821 og döpt[xii]
30 desember samme aar, med fadrene Mad Hvidt; Jomfru A Hagemann; Ole Melsom;
Jonas Andersen; Hans Normann Schröeter; og Aage Klavenäs.
Aaret efter var the Sophus
Friedrichs tur: han kom til verden 28 november 1822 og ble döpt[xiii]
28 juni 1823 med fadrene Mad Hagemann; Jomfru Lovise Winter; Capt Christ,
Waale; Cap. Otto Mayländer; Wilhelm Hvidt; og Winzens Gaarder.
Nils Gorgus saa dagens
lys 16 februar 1824 og ble döpt[xiv]
23 juli samme aar hans fadre ble Fru
Castberg, Fredrikstad; Fröken Kaia Gaarder; Consul Hvidt; Lieutn Elias Unger,
Christiania; og Studiosus Theol [NN] [NN] fra Christiania.
Et dröyt aar senere födte
Bolette Ole Schröder 18 mai 1825 med paafölgende daap[xv]
14 august samme aar, denne gange var fadrene Fru Rikke Schröder; Jomfru W:
Hvidt; Pastor W: Schröter; Ole Melsom og [NN] [NN] paa Prestegaarden.
Senere samme aar, 1825[xvi],
er Peder registrert som ”Petter” Söberg i Sandefjord, med hustru og aatte barn
i alderen fra et halvt til 13 aar.
Saa fulgte en gutt med et
storartet navn: Carl Börre Abilgar som ble födt 2 oktober 1826 og döpt[xvii]
2 juni 1827, da ble fadrene Fru Bruenech; Jomfru Waleur; Lieutn Schröeder;
Capt:Lieutn Mayer; og Wilhelm Hagemann.
Og endelig, 27 oktober
1830, en pike som ved daapen[xviii]
23 juli 1831 fikk navnet Bolette Margrete og fadrene Fru Birgithe Rasch; Fröken
Augusta Gaarder; Lieutn Gaarder; Kjöbmand W Gaarder; Paul Söeberg, Sandefjord;
og Peder Söeberg. Da var moren Bolette död, hun var firti aar gammel da hun
gikk bort kort efter forlösningen, 31 oktober 1830. I forbindelse med
begravelsen[xix]
6 november er det notert: ”död i Barselseng efter 10 Börn”
Peder hadde ikke i
hastverk med aa gifte seg paany, som mange andre i hans situasjon: antagelig
hadde han raad til a betale noen for aa se efter barna. Uansett: 5 januar 1835
giftet[xx]
han seg igjen, efter bevilling datert 24 desember 1834, med den tredve aar
gamle Anna Augusta Gaarder, bosatt i Fredrikstad. Forloverne var kjöbmand
Hagemann og – som saa ofte naar det var litt hastverk – Klokker Tveten. Bruden
var datter av oberst Gaarder, og antagelig en yngre söster av Peder Söbergs
förste kone.
Likevel tok det litt tid
för paret fikk sitt förste levendefödte barn: det skjedde 11 februar 1840 da
sönnen Jens Fredrik Gaarder ble födt og senere döpt[xxi]
30 desember samme aar. Ved den anledningen fikk han fadrene Fru Birgithe Rasch
föd Gaarder; Jfr: Ottilia Frederika Rasch Söeberg; Candid: Juris Paul Söeberg;
Skibskapitain Petter Söeberg; og Candid: Theol Magnus Falkenberg.
Et dröyt aar senere fulgte en pike, Anna Margrete,
som ble födt 7 juni 1841 og döpt[xxii] 27 mars 1842 og da fikk
fadrene Madame Petra Gaarder föd Falkenberg; Jfr Stine Lerche; Skibscapitaine
Petter Söeberg; Niels Gorgus Söeberg; og Kandidatus Theologie Magnus
Falkenberg.
Peder Söeberg döde paa Hjertnes 1 og ble begravet[xxiii] 6 juni 1863.
Efter Peders död flyttet Augusta fra Hjertnes og
bodde i 1865[xxiv]
i Armgaden (naa omtrent Landstads Gate) sammen med datteren Anna, söstrene
Christiane Bergitte Rasch og Abigael Kollin – begge naa enker – og to tjenere,
husjomfruen Mina Olsen fra Tjöme og tjenestepiken Theodora Olsen fra
Sandefjord.
Anne Augusta Söeberg döde av leversykdom [?]] 21 og
ble begravet[xxv]
26 august 1873.
[ii] ”Månedsløytnant, i den dansk-norske flåte en
midlertidig ansatt løytnant i marinen, som regel for tjeneste under krig. Se
Store Norske Leksikon”, http://snl.no/m%C3%A5nedsl%C3%B8ytnant
[iii] ”Stortinget og Statsraadet 1814-1914”, pp 868-869.Efter
offentlig foranstaltning udgit av Talla Lindstöl, 1ste Bind; Steenske
Bogtrykkeri, Kristiania, 1914. Elektronisk tilgjengelig gjennom
Nasjonalbiblioteket, http://www.nb.no/nbsok/nb/4578932abab5eac473a8cf59a17585c3?index=1#1
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1811, side 210.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1812, side 157.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 161.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1815, side 7.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Fødte og døpte 1815, side 7.
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1816, side 17.
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 56.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Fødte og døpte 1820, side 48.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 72.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1823, side 149.
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1824, side 159.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1825, side 171.
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1827, side 188.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 337.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1830, side 131.
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1835, side 574-575.
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1840, side 198-199.
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1842, side 224-225.
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1863, side 109.
[xxiv] RHD: 1865-telling for 0706 Sandefjord,
Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f60706&gardpostnr=248&personpostnr=1589&merk=1589#ovre
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord,
Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Døde og begravede 1873, side 230.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar