„Christine Bergithe” ble födt i Fredrikshald 12 november
1792 og hjemmedöpt. Daapen[i] ble bekreftet i kirken
sammesteds 22 desember 1792. Ved den anledning fik hun fadrene Fru Karen
Koedesund [?] föd Aamodt; Fru Tredje Major van Hals i Garnisonen; Madame Dajon, Hustru til Hr Tolder Dajon;[?][?]; Jomfru Wiol; [?][?];
Major von Rahmling; og andre: skriften er vanskelig aa tyde.
I 1801[ii] finner man „Birgita”
Gaarder paa gaarden „Nieust Sønd.” i Opstad, Ströms Prestegjeld paa Hedemarken. Der bor hun,
9 aar gammel, hos Fröken Kiersten Gaarder, Husmoder og ”Gaardbeboer,
pensionist”. Husmoderen sitter aapenbart godt i det, for hun har ikke färre en
fire tjenestefolk – en er födt svensk – og en husmann med en liten familie.
Hvorfor hun oppholdt seg der er ikke oppgitt, men man kan vel tenke seg at
smaapiken har värt syk og litt sendt paa
landet for aa friskne til: Birigita beskrives som broderdatter til Husmoderen.
Som med resten
av familien er det usikkert naar hun kom til Sandefjord, men det er sikkert at
det er der hun giftet seg. Kristine Birgittes
utkaarede var premierlöytnant „i Söe-Etaten” og Velbaaren Herre, Ridder av
Dannebrog, Otto Fredrik Rasch. Kausjonistene var Schröder og Waleur. Vielsen[iii] fant sted 12 september 1811 – samme dag
som sösteren Bolette[iv]
giftet seg med Peder Söeberg[v] - og med de samme
kausjonistene.
Det er noe usikkert hvem Otto Fredrik Rasch var. En
mulighet er at han er den samme som omtales, kort, i et lokalhistorisk skrift
fra Nyborg Bibliotek pa denne maaten:
”Otto Friderich Rasch (1780 – 1817) – der findes
intet billede af ham. Efter frigivelse fra engelsk fangenskab kom han til
roflotillen i Nyborg. 1809 blev han chef på en orlogsbrig i Norge, hvor han
bl.a. udmærkede sig i kampen i Lyngør Havn (se senere!). Han blev efter krigen
anklaget for underslæb, men slap for videre tiltale pga. hans indsats under
krigen og endda udnævnt til kaptajn. Pengesorger drev ham til selvmord[vi].”
Samme skrift bekrefter (p 47) at Rasch var
premierlöytnant i 1808, og at han efter krigen ble slaatt til Ridder av
Dannebrog (p 48).
Dersom dette er
riktig er det antagelig den samme som förte briggen Kiel under slaget
ved Lyngör, da Najaden ble senket 6 juli 1812. I Kaptein Holms rapport om denne
bataljen heter det:
”Da vi observerede, at Laland og Kiel ei komm under
Seil, opgave vi Jagten og roede ind imod dem, for at entre dem; paa Veien sank
Lieutn. Mechlenborgs Kanonjolle, men Mandskabet bjergedes. Ved at komme ind til
Lyngøer, saae jeg det danske Flag vaje paa begge Briggerne, og Capitainlieutn.
Rasch ombord i Kiel tilligemed sit Mandskab. Han berettede mig, at da
Kanonjollerne begyndte at attaquere, forlod det fiendtlige Mandskab begge vore
Brigger med saadan Iil, at han fik Leilighed til at gjøre 2 Fanger; han havde
strax ladet Laaland besætte, hvor ombord Fienden havde faaet Ilden dæmpet.
Briggerne havde lidt endeel paa Rundholter og Takkelage, men ei betydeligt paa
Skroget[vii]”
Her er Rasch
blitt Captainlieutenant, men det er vel ikke urimelig gitt tidligere innsats;
og det kan vel ha värt utsikten til forfremmelse som förte ham inn paa
ekteskapets veier i 1811.
Paa noe tidspunkt
efter bryllupet ble Rasch sjef for en avdeling kanonbaater i Ulfshalelöpet. I
den forbindelse paadro han seg en temmelig betydelig gjeld til statskassen. I
aarene 1816-1817 var han paa batteriet ”Tre Kroner” paa Kjöbenhavns Red som
sjef for Vaktshipsposten: det var her han skjöt seg 21 Avg. 1817[viii].
Batteriet ”Tre Kroner” sett fra luften[ix] –
mange aar senere, naturligvis – vises til höyre.
Alt dette er
egentlig ikke Kristine Bergithes historie, men man maa anta at en slik beveget
periode, og med et slikt tragisk endelikt, maa ha blitt opplevet noksaa sterkt
av en ung og fremdeles noksaa nygift kvinne.
Neste gang
Kristine Birgitte kommer til syne – det er ikke lykkes aa spore henne i Danmark
– er i 1820, naar hun opptrer som fadder for sösterens datter Othilia Frederika
Raschs daap[x] i Sandar 20 september det
aaret. Ved denne anledningen er det muligvis ”Freberg” som er föyet til efter
navnet hennes. Hun var ikke inkludert i folketellingen for Sandefjord i 1825.
Elleve aar senere er hun igjen fadder i Sandar, denne gangen for sösterens
datter Bolette Margrete, hun ble döpt[xi]
23 juli 1831.
Saa forsvinner
hun av syne igjen frem til 1865: da bodde hun hos sösteren Augusta, som var
blitt enke efter Peder Söeberg, i Armgaden, gaardnummer 226. Der bodde ogsaa
Augustas 24-aar gamle datter Anne, og enken Abigael Collin som var 63 aar
gammel. Tilsammen hadde de nok penger til aa holde seg med en husjomfru og en
tjenestpike, saa det var vel rimelig godt stelt med dem.
Abigael var,
antageligvis, Paul Juel Gaarders yngste datter, födt i Fredriksvärn 26 august
1802, hjemmedöpt og daapen[xii]
stadfestet i kirken12 oktober samme aar. Hun fikk da navnet Catrine Abigael og
fadrene Fru Sleppegrell; Madame Herlofsen; General-major Sleppegrell; Major
Bang; Lieut: Aamodt; og Chirurgus Deichmann.
Dermed er det
klarlagt, om ikke annet, at Gaarder og familien flyttet fra Fredrikshald til
Fredriksvärn en gang mellom februar 1801 og august 1802. Og – i mellomtiden var
Gaarder blitt forfremmet til Obserst-löytnant.
I 1875[xiii]
er Christiane Bergithe den eneste av de
tre enkene som fremdeles bor i Armgaden 226, men naa er hun leieboer: huset er
öyensynlig overtatt av Gaardbruker og Skipsreder Henrik Andersen Hem, hans kone
Andrea Hansdatter og deres to sönner, matrosen Christian (19) og Alfred (15).
Christiane
Bergithe har sin egen husstand, og den finner man ogsaa sösterdatteren Anne
Margrhethe Söeberg f 1841 og beskrevet som ”Idiot”; Christian Söberg er
skipsreder, men ike fast bosatt i Sandefjord: han er ”tilreisende” i
folketellingen men sikkert en slektning. Og en husjomfru samt en tjenestepike.
Hun levet i enda
aatte aar, sammen med sine söstre, og ble over 90 aar gammel för hun döde av alderdomssvakhet i Armgaten
6 mai 1883 og ble begravet i Sandefjord 11 samme maaned.
[i] Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2
(1792-1812), Fødte og døpte 1793, side 26-27.
[ii] Digitalarkivet, 1801-teljinga for heile landet, http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f1801&gardpostnr=10208&personpostnr=143091&merk=143091#ovre
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1811, side 210.
[iv] Se 1815-3 Bolette von Gaarder
[v] Se 1815-2 Peder Söeberg
[vi] En glemt søhelt, – Ulrik Anton Schønheyder (1775 –
1858), Af John Maalø Larsen, P 47. Elektronisk tilgjengelig ved http://www.nyborgbibliotek.dk/lokalweb/pdf/nyborgforognu/2003/en_glemt_sohelt.pdf
[vii] ”Tapet av Fregatten Najaden 6. juli 1812”,
Transkribert 27.11.99 av Odd H. Arnesen fra Jacob Aall, Erindringer, Bilag
62.Capitain Holms Rapport, elektronisk tilgjengelig gjenom http://heim.ifi.uio.no/~oddharry/dsfmc/etext/najaden.html
[viii] ”Dansk biografisk Lexikon / XIII. Bind. Pelli -
Reravius /” P 487-488. Elektronisk
tilgjengelig gjennom http://runeberg.org/dbl/13/0489.html
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1820, side 56.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok
nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 337.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stavern,
Ministerialbok nr. 2 (1783-1809), Fødte og døpte 1802, side 46.
[xiii] RHD: 1875-telling for 0706 Sandefjord, Digitalarkivet,
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f70706&gardpostnr=237&personpostnr=2150&merk=2150#ovre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar