Da Pernelle giftet seg for første gang i 1738 ble
fornavnet notert som Petronelle Sørensdatter. Hun var blitt trolovet med
enkemannen Christen Jansen Schjøllert 28 desember 1737; som kausjonister hadde
de Mr. Jens Holck og Peder Willumsen i Sandefjord. Vielsen[i] fant sted 21 januar 1738.
Et par måneder tidligere hadde brudgommen blitt utpekt som barnefar til en
uektefødt liten pike, Mari, som ble døpt[ii] 13 september 1737. Maris
mor var Kirsti Thommesdatter.
Dersom Petronelle
/ Pernille var en lokal pike er den beste kandidaten det barnet som ble døpt[iii] Petronelle 4 mars 1716.
Hun var datter av Ingeborg K., Peder Thoningsøns
[?] kone, og fikk som fadre [NN] Bergithe Munthe; M: Anne [NN] Mørchs;
Leutenant Noor; Anders [NN]; Tor Mørch; og [NN] Willumsen Odefield.
Uansett, efter litt over et års ekteskap fikk
Pernille parets første barn, også en pike, 13 april 1739. Hun fikk navnet Magdalene
da hun ble døpt[iv]
18 samme måned og hadde som fadre Ragnil, Envold Bjørnsens; Mad’me Petronelle
Sandberg; Peder Willumsen; Jens Olsen Holch – alle fra Sandefjord – samt Søren
Torbjørnsen fra Laurwig.
Magdalene døde som liten, bare seks måneder gammel.
Det var 10 oktober 1739, og begravelsen[v], med klokkeringing, fant
sted 14 samme måned.
Neste barn var en gutt, Johannes. Han så dagens lys
27 juni og ble døpt[vi] 1
juli 1740. Denne gangen ble fadrene Kirsten Sørensdatter, Jens Holchs; Wiwike
Kemler; Mr. Søren Nielsen fra Sandefjord; Jacob Pedersen, Sandefjord; og Matz
Andersen Langgård, Sandefjord.
Christen Schjøllert[vii] døde 5 og ble begravet
10 januar 1743.
Pernille Sørensdatter giftet[viii]
seg påny i Sandar 16 mars 1745 med Christopher Weyer fra Albye i Stokke. De
hadde kongelig bevilling datert 9 januar samme år. Som kausjonister hadde de
Espen Jensen Albye fra Weyer Land under Stoche og Jens Olsen Holch i Sandefjord.
Det ser ikke ut
til at Christopher og Pernille fikk noen felles barn, og i 1762[ix]
finner man paret i hus nummer 22 i Sandefjord, der bor også en sønn fra
Pernilles første ekteskap – Johanes Schjøllert. Til å hjelpe seg i huset har de
en Pige – Else Laurvig.
Christopher ble
ikke så gammel: han døde 7 og ble begravet[x] 14
desember 1775, da var han straks over 57 år gammel.
Enken levet videre
i nesten et kvart århundrede: hun døde litt over 84 år gammel og ble begravet[xi]
16 februar 1798.
[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1736-1738, side 152.
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1738, side 13.
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 1 (1709-1733), Kronologisk liste 1716, uten sidenr.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1739, side 17.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1740, side 206.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1740, side 19.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1743, side 211.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1745, side 156.
[ix] Kristian Hunskår: Ekstraskatt 1762: Larvik
m/Langest. og Sandefj.; Digitalpensjonatet, Digitalarkivet, http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=xtr62lar&medbilete=&sokpostnr=51#a0
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1776, side 256.
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,
Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1798, Trolovede 1798, side
84.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar